Slik beskriver rakettforskeren særtrekk i den norske kulturen

Utenlandske stipendiater og forskere sliter med å forstå norsk kultur. Det har blitt rakettforsker Julien Bourrelles levebrød og resulterer nå i flere bøker.
Illustrasjon: Nicholas Lund

Illustrasjon: Nicholas Lund

I om lag halvannet år har han holdt humoristiske foredrag med eksempler på misforståelsene som kan oppstå når to kulturer møtes. Ofte består dette av å gjøre fremheve særtrekk i den norske kulturen. Det er gjort med kjærlighet til landet fransk-canadieren har bosatt seg i.

Morsom læring

I løpet av det siste året har han holdt 50 foredrag, de fleste av dem i forskjellige bedriftstilstelninger. For et år siden begynte han å jobbe med boka "The social guidebook to Norway". Doktorgraden har stått litt på vent, men Bourrelle bedyrer at han snart er ferdig.

- Boka skal være morsom, men inneholder også mye kunnskap som både nordmenn og utlendinger kan lære av, sier forfatteren.

Bourrelle er et kjent navn og ansikt på NTNU. Han har blant annet vært første utlending i NTNU-styret, samt leder for Dion, doktorgradskandidatenes interesseorganisasjon ved NTNU.

Kommunikasjonsproblemer

Det var som styrerepresentant Bourrelle fikk ideen til det som nå er levebrødet.

- Jeg så at mange av problemene utlendinger klaget over skyldtes dårlig kommunikasjon, sier han.

Etter hvert resulterte dette i et foredrag der han på en humoristisk måte tok for seg særnorske fenomen og misforståelser mellom nordmenn og utlendinger.

- Da jeg gikk til butikken en dag, fikk jeg plutselig en idé om at dette måtte illustreres.

Dette var like etter at Bourrelle og Nicholas Lund hadde møttes for første gang på et idémøte for integrering av utenlandske studenter under fadderuka.

100 illustrasjoner

Etter å ha fått ideen om å illustrere poeng fra foredraget sitt, ringte Bourrelle til Lund og spurte om han kunne tegne.

- Han svarte ja, men det var jo løgn, sier Bourrelle og ler.

Likevel ble Lund illustratør og satte seg inn i faget på kort tid. Det er i hovedsak Bourrelle som kommer med ideene, mens Lund gir innspill og rentegner skissene. De har laget cirka 100 tegninger så langt. 65 av dem har fått plass i den første boka.

Lund er underveis i en bachelor i Europastudier på NTNU, men er for tiden på utveksling i Leipzig i Tyskland.

I forrige uke var han på plass i Trondheim da boka ble lansert i Frimurerlogen.

Boka har et opplag på 10 000 eksemplarer i første omgang. Bourrelle forteller at han først bestilte 5000, men doblet dette da salget gikk bedre enn ventet.

Nå jobber han og forleggeren med å få boka inn hos bokforhandlerne.

Planlegger å gi ut flere bøker

Det meste av markedsføringen går og har gått via sosiale medier. Nå har «I fucking love Norway» over 20 000 følgere. Bourrelle viser frem en post som har vært synlig for over 70 000 brukere.

- Dette er den første av flere. Denne har mange illustrasjoner, men bare 4000 ord.

Bourrelle planlegger å gå mer i dybden med mer tekst og færre illustrasjoner i neste bok.

Illustrasjon: Nicholas Lund

Illustrasjon: Nicholas Lund

Boka

Boka "The social guidebook to Norway" ble lansert i Frimurerlogen forrige uke. Foto: MONDÅ

Illustrasjon: Nicholas Lund

Illustrasjon: Nicholas Lund

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta? Illustrasjon: Nicholas Lund

Det viktigste er ikke å vinne, men å delta? Illustrasjon: Nicholas Lund

Julien Bourrelle (t.h.) og Nicholas Lund har laget bok om sætrekk i den norske kulturen.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Julien Bourrelle (t.h.) og Nicholas Lund har laget bok om sætrekk i den norske kulturen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Relaterte artikler

Sjokkeres av den norske kulturen

Utenlandske stipendiater og forskere sliter med å forstå og finne seg til rette i det norske samfunnet. Rakettforsker Julien S. Bourrelle fikk publikum til å sperre opp øynene i sitt krasjkurs i norsk kultur.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

– Vanskeligere å bruke Ny-Ålesund til forskningsbasert undervisning

– Det er manglende interesse for å bruke Ny-Ålesund for å utdanne neste generasjons polarforskere, sier professor Geir Johnsen. Problematikken ble nylig tatt opp i et skriftlig sprøsmål i Stortinget.

Frp-topp enig i at studentene sutrer

Studentene har ingen grunn til å klage på innstramminger i stipendordningen, mener utdanningskomiteens leder Roy Steffensen (Frp).

Kjønnsforskningens venner og uvenner ti år etter Hjernevask

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

NTNUs første meritterte førstelektor

– Å merittere en førstelektor har en viktig signaleffekt, det tydeliggjør at undervisning er viktig, sier Wenche Waagen førstelektor i musikkdidaktikk.