Nyrenset oljesand

Norge har fått en statsråd som erklærer krig mot EUs direktiv for drivstoffkvalitet. Direktivet fraråder bruk av oljesand. Miljøvernorganisasjonene er i harnisk. Hva er problemet?

Publisert Sist oppdatert


I forrige uke kunne den kanadiske avisa Gobe and Mail fortelle at en norsk statsråd på tur støttet kanadiske myndigheter i kampen mot EUs forslag om et direktiv for drivstoffkvalitet som fraråder bruken av drivstoff der ukonvensjonell olje som oljesand er råstoffet. Her hevder olje- og energiminister Ola Borten Moe at direktivet verken er opplyst eller vitenskapelig. Borten Moe legger til at drivstoffet som blir brukt i Europa allerede kommer fra olje som slipper ut nesten like mye CO2 som oljesand.



En beslutning om EU-direktivet er forventet mot slutten av året. Hittil har Canada klart å utsette den endelige vurderingen av forslaget, med assistanse av Storbritannia.

Oljesand er en naturlig blanding av leire, sand, vann og tung råolje. Forekomstene skal være større enn de totale forekomstene av tradisjonell olje. Provinsen Alberta i Canada har en av de største forekomstene. Utvinning av olje fra oljesand er en av de mest energikrevende måtene å utvinne olje på. Oljen er også vanskelig å raffinere. Med dagens oljepriser er det imidlertid blitt lønnsomt å utvinne dette fossile brenselet.



Oljesand har fått et, bokstavelig som billedlig, svært skittent rykte på seg som energikilde. I Borten Moe har Senterpartiet, og den rødgrønne regjeringen, fått en minister som ikke ugjerne legger seg ut med miljøbevegelsen. Da han pådro seg raseriutbrudd fra Bellonas Frederic Hauge, repliserte Borten Moe at man lever fint uten dialog med begge.

At han nå går ut mot et miljøinitiativ fra EU, harmonerer således med den linja ministeren fra Ler har lagt seg på. "Det er umulig å ikke se for seg en framtid hvor disse ressursene vil spille en mer framtredende rolle i verdens behov for sikker tilførsel av energi," sier han til Globe and Mail. Til NRK Dagnsytt konstater han at "det er ikke spørsmål om oljesand kommer, men om hvordan vi utnytter denne ressursen".

NTNU fikk på pukkelen for sitt forskningssamarbeid med Statoil for sin satsing på forskning tilknyttet oljesand i Canada. Tre canadiske universiteter og Statoil var involvert. Om Borten Moe lykkes i å sanke støtte for en omfavnelse av oljesand-utnytting, kan det innebære at involverte forskningsmiljøer på Gløshaugen kan heve hodet og senke skuldrene, i forvisning om at universitetets miljøprofil ikke vil bli skitnet til.

I valgkampen dro statsråden på turne fra universitet til universitet og gjorde rede for sitt syn på miljø- og energipolitikk. Da han underveis fikk spørsmål om han mener at klimaproblemene best møtes gjennom å pumpe opp all olje og gass som ligger på havbunnen, svarte han slik:

“Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Hvis vi ikke leverer en vare verden har behov for kommer andre til å produsere den, for eksempel gjennom oljesand og kullkraft.”

Selv har Borten Moe ingen problemer med å ha både to og tre tanker i hodet, samtidig. Nå tenker han på oljesand. At han får operere såpass fritt som han gjør, kan tyde på at han har statsministerens stilltiende støtte.



Ola Borten Moe sa til UA at han ønsker større akademisk deltakelse i det offentlige ordskiftet. “Det har vært for stille. For mye er overlatt miljøbevegelsen.”

Vi sender ministerens oppfordring videre. Vesentlige deler av norsk forskningskompetanse på olje, energi og oljesand befinner seg ved NTNU. Har han rett – er det slik at oljesand med nødvendighet må utnyttes, og at da kan man like gjerne bli med på ferden?