Det er blitt sånn

Torsdag ble det kjent at NFR legger ned Program for kjønnsforskning. En uke tidligere fikk vi vite at et internasjonalt ekspertpanel mener norsk forskning er for tematisk styrt. Bekreftes, eller avkreftes, panelets dom herved?




Ekspertgruppens evaluering begrenset seg til områdene biologi, medisin og helsefag, men det er rimelig å anvende gruppens generaliseringer på hele det norske forskningsområdet. I denne rapporten leser vi følgende:

"Sammenliknet med de aller fleste andre land så er finansiering av forskning i Norge i mye høyere grad distribuert gjennom tematiske forskningsområder eller -programmer, som igjen er godkjent stort sett av departementer og/eller Forskningsrådet."

Av dette følger at ikke mer enn 10-20 prosent av prosjektene etter panelets vurdering faller innenfor gruppen frie prosjekter. Denne vurderingen utfordres av NTNUs prorektor, som peker på at også innen programmene fins muligheter for finansiering av mer frittstående, grunnforskningsorienterte prosjekter. Men hun er enig i at for mye av norsk forskning er programstyrt.

Hvilke følger dette kan få i praksis, så vi denne uka, da det ble klart at Norges Forskningsråd har besluttet å legge ned Program for kjønnsforskning. Det betyr ikke at kjønnsforskningen legges ned, heller ikke at pengene nødvendigvis blir borte. Men midlene omdisponeres.

Dette er forskningspolitisk styring av forskning. Slikt skjer hele tida. Forskningsrådet opplyser selv at man hvert år evaluerer en 8-10 forskningsprogrammer, og beslutter hvilke som skal legges om og hvilke som skal legges ned.

Hva angår nedleggelsen av kjønnsforskningsprogrammet, er det betimelig å spørre om beslutningen ikke bare er forskningspolitisk, men også mediepolitisk motivert. Er NFR “hjernevasket”?

Kjønnsforskerne som ble filleristet av Harald Eia tviler (Bolsø) eller svarer nei (Lorentzen) på spørsmålet om de ser noen sammenheng mellom programserien og Forskningsrådets beslutning. Samtidig ser vi at Bjørn Vassnes, en av Norges fremste forskningsjournalister og en av kjønnsforskningens argeste kritikere, applauderer NFRs nulling av programmet.

Ingen vil trekke programevaluerernes seriøsitet i tvil. Men vi behøver ikke kjenne til evaluerernes TV-referanser for å kunne slå fast at det internasjonale ekspertpanelets dom er treffende. Norsk forskning, og norske forskeres hverdag, er for mye styrt av forskningspolitiske, enn si mediepolitiske, kastevinder.

 
 
Relaterte artikler

- Rammer kritisk tenkning

Kjønnsforskerne på Dragvoll frykter at det ikke lenger blir mulig å få midler til feministisk grunnforskning. Fra 2012 stenger Forskningsrådet pengekrana.

- Kjenner ikke systemet

Prorektor for forskning, Kari Melby, går ikke uten videre god for den internasjonale ekspertgruppens konklusjon om at norske forskere har for lite midler til fri forskning.

- For lite penger til fri forskning

Norge har for lite midler til fri forskning, mener en internasjonal ekspertgruppe. Forskningsrådets direktør Arvid Hallén er ikke helt enig:- Politisk styring er rett på rett nivå.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.