Å se maling tørke

Visjonene for framtidas NTNU ble gitt en visjonsløs presentasjon. Hva kan vi lære av det?


Vi snakker om forrige fredags tilstelning, hvor den regjeringsbestilte KVU-en om framtidas campus, samt NTNUs egen visjonsrapport ble presentert.

Visjonsgruppas leder, professor Tore B Haugen, er en vennlig mann, og en seriøs fagmann dertil. Han er ingen Aril Edvardsen. Å lytte til Haugens melodiøse og monotone stemme er marginalt mer spennende enn å se maling tørke. Når andre hovedtaler var Erik Spilsberg fra Rambøll – heller ingen vekkelsespredikant – kan man la seg friste til å fundere på hvorvidt dette uttrykte en villet effekt:

Å gi framleggelsen av de viktigste strategidokumenter for NTNU etter årtusenskiftet en så kjedelig innpakning som mulig.

De frammøtte erfarte ett, lysende unntak: Da Rektor, iført sin purpurfargede kappe som alltid bringer undertegnedes assosiasjoner over på en annen rektor, Albus Humlesnurr, fikk høytidelig overrakt Visjonsrapporten av unge Heidi Pettersen, også hun iført purpurkappe. Det brakte forsamlingens oppmerksomhet dit den burde være: Mot morgendagens NTNU.

Men dette fortjenestefulle tiltaket druknet raskt i nye tirader. Så snart fotografene hadde fått sitt, feide han prurpurkappen av seg med synlig lettelse, plukket fram huskelappene sine og satte i gang med nok en gang å paradere sine gode tanker om framtidas universitet.

Så ofte han kan minner rektor Gunnar Bovim utrettelig om at visjonene for morgendagens campus handler om mye mer enn om man skal ha en eller to eller tre campuser. Det handler for eksempel om hvordan man driver undervisning, om hvordan studenter møter studenter, hvordan studenter møter lærer. Det handler om nye undervisningsformer. Stikkord framfor noen er at enveis læring skal erstattes av toveis og flerveis læring, mens auditoriestyrt undervisning skal erstattes/kompletteres med kommunikasjon alle veie.

Disse visjonene blir lagt fram i et – auditorium. FRA kateteret TIL salen. Toveis, sa du?

Visjonsrapporter er et naturlig sted for store ord, ingenting galt med dette. Men det skal svært mye mer til for å vekke universitetsbefolkningens engasjement og interesse. Engasjementet vekkes først når man får glimt av hva som måtte befinne seg bak de grandiose formuleringene. Noe vi så lite til under fredagens arrangement.

Det kan synes sært å henge seg opp i ett, enkeltstående arrangement. Dessverre var dette arrangementet nokså typisk for hvordan visjonsarbeidet er blitt kommunisert til NTNU-folket fram til nå.

Ukene og månedene som kommer blir avgjørende for hvorvidt de grandiose formuleringene fylles med konkret, meningsbærende innhold, i en løpende samtale som inkluderer og involverer NTNUs befolkning. Skal det skje, må noen tenke utenfor boksen. Det gjorde man ikke sist fredag.

Er dere der? Rektor lytter etter innspill. Han fikk to, begge fra arkitekter. Så var det helg. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Er dere der? Rektor lytter etter innspill. Han fikk to, begge fra arkitekter. Så var det helg.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

Skråblikk. Bak denne døra i fjerde etasje i Hovedbygget ble NTNUs visjon til. 
        
            (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Skråblikk. Bak denne døra i fjerde etasje i Hovedbygget ble NTNUs visjon til.  Foto: Sølvi W. Normannsen

Relaterte artikler

"Medvirkning" og "prosess" - en vits

Prosessen NTNU kjører i forbindelse med Rambølls utredningsarbeid er å betrakte som en ren vits, skriver Trond Andresen i dette innlegget.

NTNU om 50 år? Hallo.

For kort tid siden ble to strategiske rapporter presentert. Her legges premissene for framtidas NTNU. Hva hendte siden – hørte vi ovasjonene? De sinte utbruddene? Hånlatteren? Ikke det. Hva med et oppgitt sukk, i det minste? Ikke det heller.

NTNU tro mot sin visjon?

Flytting av Dragvoll til Gløshaugen innebærer flere år med frustrasjoner og flyttesjau for å oppnå en i beste fall bitteliten "ikke-målbar" gevinst i 2060. Da er det bedre å bruke 2-3 milliarder pluss overskridelser på forskning og utdanning, skriver professor Bjørn Holmedal i dette leserinnlegget.

På talefot med framtida

Blikket var stivt rettet mot 2060 da både KVU og visjonsrapport ble presentert på et åpent møte i ettermiddag. Mest liv i leiren ble det da framtidas rektor dukket opp.

NTNU om 10 år

Et byintegrert universitet med noen modifikasjoner. Pris: 7 milliarder. Slik kan framtidas universitet se ut - om Regjeringen slutter seg til anbefalingene.

Vil flytte Dragvoll

NTNU bør ikke beholde Dragvoll. En samling av campus er veien å gå, anbefaler Visjonsgruppa i sin rapport om framtidig utvikling av campus.

Dragvoll: Hva er problemet?

- Det finnes ikke vitenskapelig belegg for at fysisk nærhet fører til mer tverrfaglighet, sier arkitekturhistoriker Dag Nilsen. Han advarer mot ei kostbar samlokalisering og foreslår i stedet en direktebuss mellom campusene.

Det verste som kan skje? At intet skjer

Hva SVT-dekan Marit Reitan frykter mest, er at dagens tocampus-løsning forlenges - uten nogo attåt.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

UA-kommentaren:

En debatt på nippet til å gå bananas

Det nærmer seg politisk behandling av NTNUs store campusprosjekt. Det er nå det gjelder. Da er det fristende for aktørene å ty til retoriske virkemidler.

To nye meritterte undervisere ved NTNU

Førsteamanuensis Paula Rice og professor Arne Krokan er tildelt stats som meritterte undervisere.

Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

The big challenge: Ein festival for folk flest?

«Store og flotte ord, men handlingar talar som kjend høgare enn ord, og det å setje ein skyhøg pris på billettane gjer festivalen utilgjengeleg for mange studentar. Kven er neste generasjon som skal forsøke å løyse framtidas utfordringar viss ikkje studentane?» skriv studentleiaren i denne ytringa.