Alt ved det samme

Årets THE-ranking inneholder lite nytt. Syv av de ti beste universitetene i verden er amerikanske, og NTNU er fremdeles mellom de 250 og 300 beste. Men et aspekt vekker interesse: Hvilke er de beste universitetsnasjonene når man korrigerer for BNP?

I år, som i fjor og året før der igjen, havner NTNU uforholdsmessig langt nede på lista. Rektor Torbjørn Digernes forklarer og analyserer: NTNU gjør det bra på parametre som teller lite i totalen. Dette gjelder internasjonalisering og oppdragsinntekter fra næringslivet. Når det gjelder de øvrige parameterne, undervisning og forskning (tretti prosent hver), teller omdømme henholdsvis halvparten og to tredjedeler for karakteren. Dermed havner kjente universiteter i en god sirkel, mens universiteter i utkantbyer i et utkantland vandrer i skyggenes dal.

Undertegnede spurte Digernes om han var trøtt av rankinger nå. Svaret var at å bli trøtt ikke var noen opsjon.

Digernes’ rektorkollega ved UiO er noe skarpere i tonen. “Det er viktig å huske på at det er Big business som står bak selskapet som publiserer rankinga,” fastslår Ole Petter Ottersen, og fortsetter: “For å bli bedre må vi ha is i magen og beholde definisjonsmakten om hva som er et godt universitet.” Hans universitet steg seks plasser, til 186. plass.

Rektorkollega Sigmund Grønmo i Bergen har også et forklaringsbehov, ettersom UiB falt 57 plasser i år, til 191. plass. Han forsikrer om at “Verken fremgang eller tilbakegang på slike rankinger betyr noe som helst for våre strategiske vurderinger.”

Dette er blitt en årviss affære: Globalt renommerte universitetsmedier offentliggjør oppdaterte sammenlikninger av alle verdens universiteter og spesialiserte høgskoler. Det er en ganske spesiell øvelse i grunnen – hvor ellers i samfunnslivet blir én spesifikk type institusjon rangert verden over.

Grønmo peker på et problem ved rankinger av THE-typen – de tar ikke høyde for ulike institusjoners ressurstilgang. “Om man ser på alle de amerikanske og britiske universitetene som troner øverst på rankingen, så har de et helt annet og bedre ressursgrunnlag enn norske universiteter,” sier han.

Nettopp. Om man løfter blikket og ser på universitetsnasjoners prestasjoner, korrigert for størrelsen på BNP per capita, ser lista over verdens universitetsnasjoner slik ut:

1. Hong Kong.

2. Nederland

3. Storbritannia

4. Sveits

5. Sverige

6. Irland

7. Danmark

8. Israel

9. Singapore

10. New Zealand

11. Australia

12. Belgia

13. Canada

14. USA

15. Norge

16. Finland

17. Tyskland

18. Sør-Korea

19. Østerrike

20. Sør-Afrika

Det er University World News som publiserer denne analysen, hvor rangeringen er brutt ned på nasjonenes BNP.

I absolutte tall kommer USA først, med 75 universiteter/høgskoler blant verdens 200 beste. Deretter Storbritannia, med 32. Et godt stykke bak følger Nederland og Tyskland med 12 hver, Canada med 9 og Sveits og Australia med 7 hver. Deretter følger Japan, Frankrike – og Sverige – med 5 hver. Hong Kong, Sør-Korea, Kina, Belgia – og Danmark – følger i neste pulje, med 3 blant topp 200. I Norges pulje, med 2 blant 200, følger altså Norge, sammen med Singapore, Irland, Israel – og Norge.

Det viser seg at det er en sammenheng mellom hvor mye penger et land har, og hvor godt dets universiteter gjør det på THEs ranking. Irland utgjør et eksempel på hva svikt i nasjonens inntekter gjør med landets akademiske nivå: “All of Ireland's top universities have fallen sharply, reflecting a decline in funding and a simultaneous increase in student numbers,” skriver artikkelforfatteren.

Altså: En nasjon som best kan karakteriseres som søkkrik, når man måler inntekt per capita, burde gjøre det ekstra skarpt. Så hvorfor gjør oljerike Norge det dårligere enn våre nærmeste naboland i øst og sør?

Vi har sett universitetsrektorene forklare og forklare, og vi kommer til å se det igjen. Det skulle vært interessant å se fagstatsråden, eller statsministeren, stå tilsvarende skolerett og analysert og forklart hvorfor universitets-Norge ikke gjør det bedre.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

- Jeg er ikke bekymret for den akademiske friheten ved NTNU

«Universitetsledelsen skal aldri opptre på en måte som fører til selvsensur», slår SU-dekan Marit Reitan fast i dette intervjuet.

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.