Sunn fornuft

Rema 1000 vil "oppfattes som symbolet på sunn fornuft, folkelighet, usnobbethet og dyktighet". I tråd med dette skryter rema-arving Ole Robert Reitan av at han skaper langt flere jobber enn naboen oppå Gløshaugenplatået. Selvskryt skal man lytte til.

Slikt kommer gjerne direkte fra hjertet.

Far og sønn, Ole og Odd Reitan, er grunderne bak Rema 1000-konsernet. Odd Reitans sønn Ole Robert er mektig stolt over hva konsernet har fått til. I et intervju med Dagens Næringsliv går han fra å fremheve familievirksomhetens udiskutable suksess til å rakke ned på NTNU, som etter hans oppfatning ikke har fått til så mye.

"Like ved [den første Reitan-kolonialen, red.anm.] ligger Gløshaugen som med alle sine studenter ikke klarer å skape like store og spennende produkter", sier Reitan-arvingen.

Det er ikke uten betydning hva Ole Robert Reitan mener om NTNU og den verdiskaping som foregår her. Yngste blad Reitan er tross alt invitert inn i næringsminister Trond Giskes såkalte 2020-gruppe, som utgjøres av en krets unge næringslivsledere som skal prøve å finne ut hva man skal leve av i morgendagens Norge. Om det er så at framtidas leder for et av Midt-Norges største konsern ikke synes NTNU skaper særlig til verdier, er det egnet til bekymring.

Hvilke verdier er det så Rema 1000 genererer?

I bunn og grunn: Ingen. Rema 1000 kjøper og selger varer som andre har produsert. Det gjøres svært effektivt og med stor lønnsomhet. Priser presses i alle ledd. Dette har sine uheldige sider: Muligens er det slik at norske dagligvarekjeders ensidige fokus på hvor billig maten er, har gjort forbrukerne mindre bevisste på hvor godt den smaker, eller hvor sunn den er.

Hvor om allting er - en dagligvarekjedes oppgave er å formidle, ikke skape, verdier. Det er greit nok. Men det oppleves unektelig som noe eiendommelig at "kolonialmajorens" sønn synes det er meningsfullt å sammenlikne familiekonsernets virksomhet med NTNUs virke: I dette bildet er det virksomheter av typen Rema 1000 som etter hans mening bør favoriseres, for ellers flagger man ut.

Det kjennes ikke bra om det er slike råd næringsministeren får.

Rektor Torbjørn Digernes tar til motmæle, ved blant annet å peke på at NTNU har bidratt til at 270 høyteknologiske bedrifter med til sammen 3 700 ansatte er etablert i Trondheim alene. Man leverer sivilingeniører som går inn i petroleumsproduksjon, høyteknologiske bedrifter og mer til. Man produserer humanister og samfunnsvitere.

Det er fint at NTNU-rektoren gjør DNs lesere oppmerksom på hva universitetet faktisk gjør. Men det burde egentlig ikke være nødvendig.

Et universitets rolle er å skape nye verdier, og da snakker vi i første rekke om immaterielle verdier. I det lange løp er dette antakelig vel så matnyttig som å drive et konsern som har til primæroppgave å gjøre maten billigere.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ønsker samlet byggeprosess:

Sintef vil reise egne signalbygg samtidig med campusprosjektet

Sintef melder seg på med full kraft i NTNUs campusprosjekt. Forskningsstiftelsen løfter fram 6 større utbyggingsprosjekt som de mener må gå parallellt med byggeprosessen på Gløshaugen.

UA anmelder bok:

På jakt med Moserne      

- «Jakten på stedsansen» er populærvitenskap, der første del av ordet ikke går på bekostning av den andre, skriver Svein Inge Meland, som har anmeldt Unni Eikeseths «Jakten på stedsansen.»

Epostproblemer ved NTNU: - Fullstendig uakseptabelt

En rekke NTNU-ansatte melder om problemer med å få gjort jobben sin etter nesten to uker med massive epostproblemer.

Gjesteskribenten:

Om New Public Management i offentlig virksomhet

«Det er all grunn til en kritisk holdning til offentlige anbud,» skriver denne ukas gjesteskribent, og forteller om de fatale følgene den manglende igjenklistringen av en konvolutt fikk for en liten virksomhet i Levanger.