Leksjon Klynderud

Den pensjonerte gründer Kjell F Klynderud vil, med lov i hånd og KDs velsignelse, bygge en base over samtlige norske studenters personopplysninger, og selge disse til høystbydende. Det skal studentene være glad for.


Trekvart år er gått siden UA brakte nyheten om gründerpensjonistens siste, gullkantede forretningside: Med offentlighetsloven i hånd, utferdige bestillinger til landets høyere læresteder, om å sammenstille lister over navn, kontaktinfo, utdanning (fagemne og eksamensdatoer), hjemsted. Samt annen, tilfeldig informasjon man måtte komme på å spørre om.

Det er nemlig bare å bestille, så må universitetet eller høgskolen sette en saksbehandler på jobben, og samle inn opplysningene, ordne dem og levere dem ut.

NTNUs institutt for bygg, anlegg og transport fikk den tvilsomme æren av å være pilot for Klynderuds forretningside. Det likte man dårlig. NTNU nektet blankt å gi fra seg denne informasjonen.

Det neste som skjedde var at Klynderud anket saken inn til Kunnskapsdepartementet, som overprøvde NTNU og ga ham medhold. KD slo fast at opplysningene som eieren av enmannsfirmaet Rekruttering AS ba om er offentlig tilgjengelig, og da er det bare å gi ham det han forlanger. NTNU leverte dermed fra seg omkring opplysninger på omkring 15 000 studenter.

En forventlingsfull Klynderud kunne dermed uttale til UA at “dette kan bli begynnelsen på noe stort.”

Siden henvendte han seg til et tyvetalls læresteder. Like over nyttår ble det klart at Universitetet i Bergen måtte gi fra seg personalia på 4 600 jusstudenter. Så kom turen til Universitetet i Oslo, som gjorde som NTNU og nektet.

Kort tid etter gjorde de fire breddeuniversitetene felles sak, og erklærte at man ikke vil gi fra seg flere lister før KD har gått gjennom saken på nytt, og gjør det klart hvordan man ønsker at universitetene skal forholde seg.

Dermed må myndighetene fatte en prinsippbeslutning på politisk nivå. Man får altså anledning til å tenke gjennom saken på nytt, samt å engasjere juridisk og annen relevant kompetanse for å finne en vei ut av floken som Klynderud har brakt lærestedene inn i.

Dermed kan gründerpensjonisten ha gjort norske studenter en gedigen tjeneste. For hør:

Hva om det ikke var et enmannsforetak i Drøbak, men et multinasjonalt hodejegerfirma som gjorde den første henvendelsen? Som med et fingerknips sender inn så mange juridiske rådgivere man behøver for å rulle over motstanden som måtte komme. Om noe slikt hadde hendt, ville operasjonen ventelig ha vært over for lengst. Eventuelle forsøk da på å stramme inn regelverket ville antakelig møtt adskillig tøffere motstand enn enmannsfirmaet i Drøbak er i stand til å mønstre.

I Kunnskapssamfunnet er rett tilrettelagt kunnskap gull verdt. Detaljert, søkbar info på samtlige norske utdannede kvinner og menn vil være ganske så anvendelig på mange vis. Det er dette Kjell Klynderud har sett. Det er derfor KD er nødt til å tenke godt, og tenke raskt.

Da kan leksjon Klynderud ende i Lex Klynderud. Det vil studentene tjene på.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.