Bengt vil helst jobbe hjemme etter at høyskolen i Malmø fikk flexikontorer

Han er ansatt ved Malmø högskula, som etter hvert er herostratisk berømt for sitt Niagarabygg. Til tross for at bygget kan by på Sveriges mest moderne lokaler for forskning og undervisning, rømmer ansatte lokalene. De foretrekker å jobbe hjemmefra.

Trenger bøker og papirer

Åpent kontorlandskap skulle spare gulvplass og penger. De ansatte har ikke fast kontorplass, men må slå seg ned der det er ledig. Modellen kalles aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Siden innflyttinga har andelen av de 450 ansatte som velger å jobbe hjemme tre eller flere dager i uka, doblet seg. Verken ansatte eller studenter trives i de upersonlige lokalene.

LES OGSÅ: Forskere i Malmø flykter ut av flexikontorene

Nilsson er professor i datavitenskap og har jobbet ved Malmø högskola siden 1998. Han forsker på kombinatoriske algoritmer for vanskelige problem, og i tillegg på et sideprosjekt som handler om anbefalingsmetoder for e-handel.

Han forteller at han i snitt jobber tre dager hjemme. Han må innom Niagarabygget for å delta på møter og for å undervise.

Det var ikke bare støy som gjorde at han gjorde om et rom i huset til hjemmekontor. I Niagarabygget kan han ikke ha bøkene sine, manuskriptene eller alle de papirene han trenger for å gjøre jobben sin.

- Da det ble åpenbart for meg at det ikke var plass til meg og mitt arbeidsmateriale i et slikt åpent landskap, bestemte jeg meg tidlig for å heller jobbe hjemmefra, sier han.

LES OGSÅ: NTNU-faglærere må sitte i åpent kontorlandskap

- Lønnsomt at folk jobber hjemme

- Blir det ensomt å sitte slik?

- Nei, det gir meg mulighet til å konsentrere meg. Teknikken er til god hjelp. Trenger jeg å snakke med kolleger eller studenter og ha øyekontakt, så kan vi skype.

Bengt J. Nilsson anslår at cirka halvparten av kollegene hans jobber hjemmefra. At høyskolen vil bygge cellekontor for å få flere tilbake på jobb, har han liten tro på.

- Det koster så mye mer å ha cellekontor enn åpen løsning, så det vil nok ikke ledelsen se på som ønskelig. Hvis man i stedet kan oppmuntre folk til å jobbe hjemmefra, så tror jeg det blir noe de innkalkulerer i framtida når de skal utforme lokaler, sier han.

Sånn sett tror han den framtidige arbeidsplassen vil endre seg. Folk vil jobbe der de vil, noen på kafé, andre hjemme.

Anbefaler hjemmekontor

- Faglærere ved NTNU flytter i disse dager inn i åpent kontorlandskap mot sin vilje. Da UA intervjuet verneombudet, ville han høre om du har noe råd for hvordan de skal overleve i et åpent landskap?

- Det er litt vanskelig når jeg ikke har sett lokalene. Mitt råd får bli at de må prøve å jobbe der ei stund, se om det er plasser de kan være når de trenger å konsentrere seg. Liker de ikke å jobbe slik, bør alle dem som kan, velge hjemmekontor. Det vil også være til hjelp for dem som ikke kan jobbe hjemmefra. De får det roligere på arbeidsplassen, sier Bengt J. Nilsson.