Når March for Science marsjerer i Trondheim 22. april, er NTNU-rektor Gunnar Bovim blant appellantene.
Inn i din tid. NTNU-rektoren oppfordret ledere og ansatte til å engasjere seg sterkere i samfunnsdebatten under Oppdalseminaret i januar. Her intervjuer han lederne for satsingsområdene, Johan Hustad, Magnus Steigedal, Ingrid Schølberg, Torbjørn Svendsen og Stig Omholt om hvilke råd de vil gi til nasjonens politiske ledere. - March for Science er et uttrykk for et slikt engasjement, mener rektoren.Tore Oksholen
Planlagte marsjer så langt, ifølge marchforscience.com
NTNU-stipendiat Daniel Weis, selv amerikaner, er blant initiativtakerne til March for Science i Trondheim.Maria C. Stuifbergen
Bovim har tidligere uttrykt skepsis til å delta på arrangementet, men har nå besluttet å, ikke bare delta, men også holde appell.
- Hvorfor har du ombestemt deg?
- Det er ikke riktig å si at jeg har ombestemt meg, sier Bovim til UA.
- Min holdning har hele tida vært den at NTNU som institusjon skal være svært tilbakeholden med å ta stilling i konkrete, politiske spørsmål, om det måtte gjelde atomvåpen, Israel, Kina eller andre tema som det strides om politisk. Når jeg nå har landet på at denne marsjen er noe jeg vil støtte som rektor, er det fordi min forståelse av arrangørenes budskap er utdypet. March for Science er ikke en marsj mot president Donald Trump, det er en marsj for akademisk frihet og for vitenskapens verdi i det moderne samfunnet. Dette er verdier jeg slutter helhjertet opp om, sier NTNU-rektoren.
Han ser på deltakelse i denne marsjen som i tråd med budskapet i talen han holdt under lederkonferansen i Oppdal. Her oppfordrer rektoren NTNU-ansatte om å engasjere seg sterkere i samfunnsdebatten.
Bovim poengterer at selv om NTNU som universitet skal være restriktiv med politisk engasjement, betyr ikke det at individene som studerer og arbeider ved NTNU ikke kan kaste seg inn i politisk brennbare spørsmål.
- Du er også et NTNU-individ?
- Men jeg er først og fremst rektor. Men March for Science har definitivt et budskap jeg som rektor støtter fullt ut, sier Bovim.
Vi snakker med Bovim på telefonen fra Bergen, hvor rektoren deltar på den europeiske universitetsorganisasjonen EUAs møte. Her ble blant annet situasjonen for universiteter i Ungarn diskutert.
- Akademia er truet her, og mange andre steder i verden. Å marsjere for den frie tanke er både aktuelt og fortjenestefullt. Synes Gunnar Bovim.
March for Science Norway har tillyst marsjer i de fire universitetsbyene Trondheim, Oslo, Bergen og Tromsø. Man jobber også med å få på plass marsjer i Bodø og Stavanger.
Ved NTNU forteller en av initiativtakerne lokalt, Daniel Weiss, at marsjen er planlagt å gå gjennom sentrum og til Torvet, hvor foruten Bovim programleder Stian Sandø i NRKs forskningsmagasin Newton skal holde appeller.
Weiss er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie. Han har fortalt til UA at siden han er amerikaner kjenner han et særlig behov for å engasjere seg i saken.
- Men selv om det var i USA idéen om en marsj ble unnfanget, så skal vi være solidariske med hele verden. Det er ikke bare i USA at vitenskap er truet av politisk ideologi, sa Weiss under sitt første intervju med Universitetsavisa.
Støtte fra Forskerforbundet
En rekke norske organisasjoner har gått ut og gitt marsjen sin tilslutning. Fredag morgen gikk Forskerforbundets leder Petter Aaslestad ut med en oppfordring til forbundets medlemmer om å delta i markeringene.
– March for Science er en internasjonal mobilisering som er helt i tråd med Forskerforbundets verdigrunnlag. Det handler om forskningens uavhengighet, om viktigheten av akademisk frihet i et demokratisk samfunn og om solidaritet med forskere på tvers av landegrenser. Jeg håper så mange som mulig ser verdien av å delta, og bidrar til at dette blir en kraftfull markering til støtte for vitenskapen, sier Aaslestad i følge pressemeldingen.
