Ottersen tror Karolinska Institutet kan ta lærdom av krisen

Første august tiltrer Ole Petter Ottersen som rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm. Mål som leder: Å spre arbeidsglede og å øke undervisningens status.
- Jeg hadde ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at krisen også kan få positive følger, sier Ottersen i en pressemelding fra Karolinska.
(Foto: Mimsy Møller / Samfoto)

- Jeg hadde ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at krisen også kan få positive følger, sier Ottersen i en pressemelding fra Karolinska. Foto: Mimsy Møller / Samfoto

Ved Karolinska Institutet (KI) er det høye forventninger til den nye rektoren. Det skriver institusjonen selv i en pressemelding.

Siden Macchiarini-skandalen ble bragt fram i lyset i 2016, har det blåst friskt i toppledelsen, skriver På Høyden.

Ytterligere flere av pasientene som kirurgen Paolo Macchiarini behandlet er nå døde. Artikler er trukket tilbake. Kritikken har også nådd helt fram til Nobelkomiteen, som utnevner vinnere av Nobelprisen i fysiologi eller medisin. En rekke ledere har gått fra stillingene sine, blant annet tidligere rektor Anders Hamsten.

Den siste som gikk av var Urban Lendahl, professoren og medlem av Nobelkomitteen, som også var den som hentet Macchiarini til Karolinska Sjukhuset.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

LES OGSÅ: Ottersen: - Viktigere enn noensinne for en rektor å støtte opp om ytringsfriheten

LES OGSÅ: Ottersen blir rektor ved Karolinska Institutet

– Vil anvende krisen til noe positivt

Første august tiltrer Ole Petter Ottersen som ny rektor. Han kommer direkte fra jobben som rektor ved Universitetet i Oslo (UiO).
Og han er optimistisk på vegne av KI.

– Jeg hadde ikke tatt jobben om jeg ikke hadde trodd at krisen også kan få positive følger. Nå må man sørge for å anvende krisen til noe positivt og lære noe av den, sier Ole Petter Ottersen til Karolinska Institutet.

Arbeidsglede

Ottersen ønsker å skape arbeidsglede i en hardt prøvet organisasjonen.

– Spørsmålet om hvordan man skaper arbeidsglede i en organisasjon som har hatt store utfordringer opptar meg veldig mye, sier Ottersen til KI.  

I opprydningsarbeidet etter Macchiarini-saken har flere stilt spørsmålet: Hvordan kunne dette skje? Både granskere og kritikere har holdt frem eliteuniversitetenes ønske om å frembringe Nobelprisvinnere, revolusjonerende gjennombrudd og verdensledende publikasjoner som forhold som kan ha beredt grunnen for en jukser av Macchiarinis kaliber.

Fremragende forskning, men ikke for enhver pris

Ottersen sier at han tror KIs fremtid er lys. Han ser fram til å ta bruk de nye bygningene som reises. Han ønsker å øke statusen til utdannelsen. Og han har høye ambisjoner for forskningen – men ikke på bekostning av etikken.

– Eksellens i virksomheten må balanseres mot eksellens i arbeidskulturen og den etiske beredskapen, sier Ottersen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Universitetsavisa ansetter journalist

UA lyser ut en hundre prosents stilling som digital nyhetsreporter.

Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

Ytring:

NTNU styres ikke etter omdømmemålinger

«Vi må være innstilt på at vi også i fremtiden vil få nye bestillinger fra verden rundt oss», skriver rektor Gunnar Bovim i en kommentar til ytringen fra Ronny Kjelsberg og Arve Hjelseth.

Bitter konflikt ved IHS:

Beskylder ledelsen for «illegitim maktbruk»

Professor Kristian Steinnes er sentrum i en bitter konflikt ved Institutt for historiske studier (IHS). Et varsel om flytting av ham får en gruppe kolleger til å reagere skarpt. – Et uventet og hardt slag, sier Kristian Steinnes om flyttevarselet.