Sverige:

- En myte at akademikere har det behagelig på jobben

Myten om akademikeres høye jobbtrivsel står for fall, ifølge svensk undersøkelse. Psykiske lidelser ligger bak annenhver sykemelding i vårt nærmeste naboland. Situasjonen er verst for kvinner.

Mange baller i luften, som man aldri får la falle ned: Å ikke kunne koble av er en viktig årsak til økning i psykiske lidelser blant arbeidstakere med akademisk bakgrunn. Kvinnelige akademikere er verst utsatt, ifølge svensk undersøkelse.
Publisert Sist oppdatert

Det er Saco, Sveriges akademikers centralorganisasjon, som står for undersøkelsen.

Akademikerne er den gruppen der psykiske lidelser har vokst raskest de siste årene. Det fins en tydelig kobling mellom utdanningsnivå og økning i sykefravær: Jo høyere utdanning, jo mer øker fraværet. Størst er økningen for kvinnelige akademikere.

Undersøkelsen er kommet i stand ved at Saco har sett nærmere på svenske Försäkringskassans data om sykemeldinger i årene 1994-2013. Totalt hadde om lag 12 000 akademikere en psykisk diagnose i 2013, hvilket utgjorde femti prosent av alle sykemeldte akademikere.

Ifølge Thomas Andrén i Saco er det all grunn til å anta at økningen fortsetter i årene etter 2013.

I undersøkelsen defineres akademiker som en person som har minst 3 års høyere utdanning.

Stress er et særlig stort problem for kvinnelige akademikere. Av sykemeldinger med en eller annen psykiatrisk årsak, rapporterte femti prosent av kvinnene og 37 prosent av mennene at de lider av en eller annen form for stressreaksjon, ifølge rapporten.

Når pausene ryker

Høye krav og liten kontroll over egen arbeidssituasjon, utydelige roller, dårlig lederskap (urettferdig, lite støttende, ekskluderende), ubalanse mellom arbeidsinnsats og belønning, ubalanse mellom arbeid og fritid samt utrygge ansettelsesvilkår er faktorer som bidrar til sviktende psykisk helse i denne kategorien.

Seniorprofessor Marie Åberg ved Karolinska Institutet har en teori om årsaken til den kraftige økningen av stressrelaterte sykemeldinger i Sverige: Reduserte muligheter til å koble av og komme til hektene.

- Man arbeider for lenge, man jobber utover vanlig arbeidsdag fordi tida ikke strekker til Alle pauser man normalt skulle hatt gjennom arbeidsdagen går med til arbeid, sier Åberg til Dagens Nyheter (bak betalingsmur).

Slikt vedvarende jobbstress medfører en egen type hjernetrøtthet som ender i psykisk utmatting, som igjen fører til langvarige sykemeldinger. Med det grenseløse arbeidslivets inntreden reduseres mulighetene til å koble bort og av ytterligere.

Evig høyt livstempo

Et funn som bemerkes av de svenske forskerne er at de objektive rammevilkårene i arbeidslivet ikke har endret seg i negativ retning, men derimot viser seg være forbløffende stabile over tid.

- Vi i Stressforskningsinstituttet som overvåker dette synes ikke vi kan se noen økning i arbeidsrelatert stress, sier Gøran Kecklund til Dagens Nyheter.

- Jeg tror vi kan oppsummere problematikken med at vi lever i et høyt livstempo: Om du ikke kobler av så roer du deg ikke ned. Roer du deg ikke ned så sover du dårligere. Sover du dårligere så stresser du enda mer for å rekke med det høye livstempoet. Og den onde sirkelen foretar en ny omdreining – til kroppen sier stopp, slår Kecklund fast.