Studenter mer fordomsfulle mot kvinner enn antatt

Fordommer mot kvinnelige forelesere er utbredt, ifølge en studie utført ved et nederlandsk universitet.

Undersøkelse. Både mannlige og kvinnelige studenter ga kvinnelige forelesere dårligere skåre, selv om mannlige studenter var vesentlig mer fordomsfulle. Arkiv.
Publisert Sist oppdatert

Studien, som snart blir publisert i Journal of the European Economic Association, viser at fordommer mot kvinnelige forelesere lever i beste velgående, skriver The Economist.

I undersøkelsen gikk forskerne gjennom data fra om lag 20 000 svarskjema fylt ut av studenter ved School of Business and Economics ved universitetet i Maastricht i perioden 2009-2013. Dataene omfatter i hovedsak tyske og nederlandske studenter, samt en del fra andre europeiske og asiatiske land.

I svarskjemaene, som omfattet en rekke ulike spørsmål, ble studentene bedt om å rangere foreleserne på en skala fra 0 til 100. Fordelt på kjønn skåret kvinnelige forelesere i snitt 37 poeng under sine mannlige kolleger.

Studenter med kvinnelige forelesere ga disse lavere skåre selv der lærebøker og læringsplattform var identiske.

Ikke dårligere pedagoger

Intet i undersøkelsen tyder på at kvinnene var dårligere pedagoger, ifølge studien. I snitt oppnådde studenter med kvinnelige forelesere like gode karakterer, og brukte like mange timer på studiene som de med mannlige lærere. Også karakterutviklingen ellers var lik. Av dette konkluderer forskerne med at foreleserne bidro med det samme læringsutbytte uavhengig av kjønn.

Etter at forskerne rensket ut elementer i besvarelsene som ble koplet til kjønnsbaserte fordommer, ble forskjellen redusert fra 37 poeng til 5, hvilket er uten statistisk signifikans.

Både mannlige og kvinnelige studenter ga kvinnelige forelesere dårligere skåre, selv om mannlige studenter var vesentlig mer fordomsfulle.

De dårligste vurderingene ble unge kvinnelige forelesere til del, hvilket forskerne vurderer som særlig bekymringsfullt, all den stund studentevalueringer er av særlig karrieremessig betydning for yngre akademikere.

Studien er utført av Friederike Mengel ved University of Essex, Jan Sauermann ved Stockholm universitet og Ulf Zölitz ved Institute on Behaviour and Inequality i Bonn.