Minister og UH-ledere til Kina for å åpne dører

En delegasjon med forskningsledere og topper innen UH-sektoren følger den ferske statsråden på tur til Beijing og Shanghai i midten av april. Fra NTNU stiller en delegasjon ledet av rektor Gunnar Bovim og prorektor Bjarne Foss.
Hans Jørgen Roven, her sammen med Torbjørn Digernes og Zhang, president ved Jiao Tong-universitetet i Shanghai, under besøket i 2010.
(Foto: Tore Oksholen)

Hans Jørgen Roven, her sammen med Torbjørn Digernes og Zhang, president ved Jiao Tong-universitetet i Shanghai, under besøket i 2010. Foto: Tore Oksholen

Målet med reisen er å forsterke samarbeidet innen både forskning og utdanning med gigantnasjonen i øst. Etter at Norge ble sluppet ut av fryseboksen for et års tid siden, har NTNU-rektoren så langt vært på én reise dit, for å åpne opp kontakter.

Nå er det det offisielle Norge som leder delegasjonen, med minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, i spissen. Reisen har vært planlagt en stund, opprinnelig var det Torbjørn Røe Isaksen som skulle ut på tur.

Delegasjonsbesøket foregår på bakgrunn av den såkalte Panorama-strategien, regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016–2020), og Forskningsrådets «Veikart for internasjonalt samarbeid» med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA. Hensikten med disse strategiene er å ivareta samarbeidet med nasjoner utenfor EU/EØS-området innen forskning og utdanning.

LES OGSÅ: NTNU i førresetet når Kina utvikler framtidas byer

Håndtrykk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans kinesiske kollega Wan Gang inngikk avtale om samarbeid innen forskning, teknologi og utdanning i august i fjor.
(Foto: KD)

Håndtrykk. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og hans kinesiske kollega Wan Gang inngikk avtale om samarbeid innen forskning, teknologi og utdanning i august i fjor. Foto: KD

2016: Brasil

Ved siden av Forskningsrådet deltar Senter for internasjonalisering av utdanning aktivt på planleggingssiden.

Forrige reise ledet av KDs statsråd gikk til Brasil i oktober 2016. Også den gang stilte NTNU med en bredt anlagt delegasjon ledet av rektor Bovim.

I brevet som har gått ut til institusjonene understrekes det at man forutsetter at de deltar med sine ledere. Altså forventes det at universitetsrektorer og direktører fra diverse statlige forvaltningsinstitusjoner slenger seg med.

Formell vertskap på kinesisk side blir Kinas forsknings- og teknologidepartement, MOST.

LES OGSÅ: Isaksen: Vurdererte å avlyse Brasil-reise
LES OGSÅ: En godt timet reise

- Kina er større

Internasjonal koordinator ved NTNU, Nina Sindre, sier at NTNU har til hensikt å delta med faglig tyngde.

- Vi hadde en tydelig tilstedeværelse under forrige reise, til Sao Paolo og Rio de Janeiro for to år siden. Sammenliknet med Brasil er imidlertid vårt forskningssamarbeid med Kina vesentlig bredere. Det vil bli reflektert i deltakelsen vår, sier hun.

Det er planlagt flere fagseminarer i både Beijing og Shanghai. I tillegg jobber NTNU med et eget innen helse i Nanjing.

Programmet er fremdeles under utforming, men mye er klart.

- Forskningsledere innen energi og medisin og fysikk, samt materialteknologi og marin teknologi, vil være godt representert, sier Nina Sindre.

Nina Sindre er internasjonal koordinator i rektors stab. (Foto: Tore Oksholen)

Nina Sindre er internasjonal koordinator i rektors stab. Foto: Tore Oksholen

- Kina en forsknings-stormakt

Avdelingsdirektør Bjørn Tore Kjellemo i Norges Forskningsråd beskriver reisen som en viktig oppfølging av regjeringens Panorama-strategi, hvor Kina inngår i gruppen av prioriterte samarbeidsland for Norge som forskningsnasjon.

- Kina er dessuten en stormakt som forskningsnasjon, og landet satser voldsomt på den akademiske utviklingen, og innen forskningdrevet innovasjon i allmennhet, sier Kjellemo.

I august i fjor signerte daværende forskningsminister Torbjørn Røe Isaksen en handlingsplan med den kinesiske forsknings- og teknologiministeren, Dr. Wan Gang.

Planen skal styrke samarbeidet innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon i perioden 2017-2020. I handlingsplanen står det at Kina og Norge vil fremme forskjellige typer samarbeidsaktiviteter, blant annet ved å «etablere felles laboratorier eller forskningssentre, bygge partnerskap mellom forskningsorgani­sasjoner, universiteter og foretak gjennom forskningssamarbeid, akade­miske utvekslinger og felles arbeid med karriereutvikling samt å fremme multilateralt samarbeid, for eksempel innen EUs rammeprogram for forskning, Horisont 2020.»

Den kommende delegasjonsreisen kommer som en oppfølger av denne handlingsplanen.

Bjørn Tore Kjellemo er avdelingsdirektør i Forskningsrådet.
(Foto: Forskningsrådet)

Bjørn Tore Kjellemo er avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Foto: Forskningsrådet

- Behøver ikke være enige i alt

Det norsk-kinesiske forskningssamarbeidet er tenkt å utvikle seg på en rekke områder (se faktaboks) – hvorav klima, energi, lavkarbon og polarforskning er blant prioriterte fagfelt.

- Hvilke kriterier skal være møtt for at denne reisen skal bli ansett som vellykket?

- Det handler om å bygge samarbeid med viktige kinesiske forskningsmiljøer, og at vi får etablert et produktivt samspill her har høy prioritet, svarer Forskningsrådets avdelingsdirektør.

- Det fins dem som vil se kritisk på at Norge sender avgårde en så topptung delegasjon til et land hvor demokrati er fraværende og med mange anklager om brudd på menneskerettighetene. Hva er din kommentar til det?

- Det korte svaret er at vi baserer oss på at reisen er avklart på politisk nivå. Ellers er det et faktum at norsk forskning, og andre samfunnssektorer, søker samarbeid i mange land vi ikke er enige med i ett og alt, sier Bjørn Tore Kjellemo.

- Diskuterer ikke politikk

Professor i materialteknologi, Hans Jørgen Roven, deltok på NTNUs reise i 2010, den gang ledet av daværende rektor Torbjørn Digernes, og kommer muligens til å delta også på den kommende reisen.

Professor Roven ser svært positivt på at denne reisen kommer i stand.

- Personlig synes jeg det er veldig fint. Det skjer svært mye i Kina på forskningsfronten. De er svært dyktige, og det er mye å hente for oss å gå inn i et tettere samarbeid med våre kinesiske partnere, sier han, og legger til:

- Så er det som i sporten – lik idrettsutøvere kommer forskere sammen og møtes uten å diskutere politikk.

- Ser du noen betenkeligheter med at Norge satser så sterkt på forsknings- og utdanningssamarbeid med Kina nå?

- Nei, jeg gjør ikke det. Kina er en stormakt, også innen forskning, og jeg ser ingen grunn til at ikke vi skal delta aktivt i samarbeid med dem innen våre respektive fagfelt, sier Hans Jørgen Roven til Universitetsavisa.

Forskningsamarbeid Norge-Kina
Norges og Kinas flagg veier side om side på Norges dag i verdensutstillingen i Shanghai i 2010.
(Foto: Tore Oksholen)

Norges og Kinas flagg veier side om side på Norges dag i verdensutstillingen i Shanghai i 2010. Foto: Tore Oksholen

Norge og Kina undertegnet i fjor høst handlingsplan for å styrke samarbeidet innen forskning, teknologiutvikling og innovasjon i perioden 2017-2020.

Handlingsplanen oppmuntrer særlig til samarbeid innen følgende områder:

(kilde: KD)

  • miljø, klima og lavutslippssamfunn
  • fornybar energi og lavkarbonteknologier
  • polarforskning
  • marin og maritim forskning (inkludert fiskeriforskning og fiskeriteknologi)
  • biovitenskaper (inkludert helse og omsorg samt landbruk, matvaretrygghet og matvaresikkerhet)
  • materialer
  • informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)
  • andre områder som en felles komité blir enig om i løpet av perioden handlingsplanen gjelder for.
Panorama-strategien

Regjeringen Solbergs strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør Afrika (2016-2020).

Strategien skal:

  • Tydeliggjøre overordnede prioriteringer for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med strategilandene.
  • Introdusere tiltak rettet mot særskilte utfordringer knyttet til høyere utdannings- og forskningssamarbeid med disse landene.
  • Gi et mer samlet bilde av forutsetninger, rammer og særlig vektlagte områder for samarbeid innen høyere utdanning og forskning med hvert enkelte land.
  • (Kilde: Regjeringen)
Iselin Nybø leder den norske delegasjonen til Kina i april.
(Foto: NTB scanpix)

Iselin Nybø leder den norske delegasjonen til Kina i april. Foto: NTB scanpix

Fant tonen. En minitrupp fra Trondheimssolistene er plukket ut til å akkompagnere den norske delegasjonen til Kina i vår. De fulgte med også under NTNUs Kina-besøk for åtte år siden. Her opptrer Cecilia Amper under et utendørsarrangement i Shanghai i 2010.
(Foto: Tore Oksholen)

Fant tonen. En minitrupp fra Trondheimssolistene er plukket ut til å akkompagnere den norske delegasjonen til Kina i vår. De fulgte med også under NTNUs Kina-besøk for åtte år siden. Her opptrer Cecilia Amper under et utendørsarrangement i Shanghai i 2010. Foto: Tore Oksholen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»