Vil ha en egen nemnd for uredelighetssaker i Sverige

I kjølvannet av Macchiarini-skandalen vil Sverige trolig få en egen nemnd som skal behandle saker om uredelighet i forsking. Professor Margaretha Fahlgren vil ha behandling av slike saker bort fra de enkelte institusjonene.
Margaretha Fahlgren er professor i litteraturvitenskap, et fag der det er vanskelig å jukse med resultater, og mener det var en fordel at hun kom utenfra når hun skulle lede gruppen som skulle lage en utredning om uredelighet. Hun mener studenter og unge forskere tidlig må læres opp i god forskningsskikk.
(Foto: Hilde Kristin Strand, På Høyden)

Margaretha Fahlgren er professor i litteraturvitenskap, et fag der det er vanskelig å jukse med resultater, og mener det var en fordel at hun kom utenfra når hun skulle lede gruppen som skulle lage en utredning om uredelighet. Hun mener studenter og unge forskere tidlig må læres opp i god forskningsskikk. Foto: Hilde Kristin Strand, På Høyden

– Macchiarini-saken kunne vært stoppet tidligere, sier Margaretha Fahlgren til På Høyden.

Hun er professor i litteraturvitenskap ved Uppsala Universitet, og har ledet arbeidet med utredningen «Ny ordning för att främja god sed og hantera oredelighet i forskning». Utredningen skal etter planen vedtas og tre i kraft fra 2019.

Tirsdag var Fahlgren ved UiB for å fortelle om arbeidet som nå gjøres i Sverige.

Det er enkelt å dra en parallell til skandalen knyttet til kirurgen Paolo Macchiarini, som var ansatt ved Karolinska Institutet. Men arbeidet med utredningen startet før den saken sprakk.

Tilbake i 2013 ba det svenske universitets-og høgskolerådet om en utredning om uredelighet i forskning. I 2015 begynte arbeidet.

– To måneder senere eksploderte Macchiarini-saken, fortalte Fahlgren publikum under frokostmøtet, som var arrangert av UiBs redelighetsutvalg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Hvordan fremme god forskningsskikk

Det er snart et år siden utredningen var ferdig. Siden den gang har Fahlgren vært invitert til de fleste svenske universitet for å holde foredrag om temaet.

– Vi tar tydelig tak i underdiskuterte spørsmål. Hvordan kan man fremme god forskningsskikk, spurte Fahlgren.

Ekspertgruppen har sett på hvordan andre europeiske, og særlig nordiske, land håndterer denne typen saker. De har også prøvd å definere hva uredelighet er.

– Det er avvik fra god forskningsskikk: Fabrikkering, forfalskning og plagiering. Men så er spørsmålet hvor grensen går mellom slurv og bevisst plagiering. Og hva med selvplagiering? Det er noe man må være bevisst på i en tid der det er forventet at man publiserer mye, sa Fahlgren.

Utrederne definerer uredelighet slik: «Allvarliga avvikelser från god forskningssed i form av fabricering, förfalskning eller plagiering som begås uppsåtligen eller av grov oaktsamhet vid planering, genomförande eller rapportering av forskning».

Vil bort fra institusjonene

Men hvorfor kunne Macchiarini-saken vært stoppet tidligere?

Frem til nå har det vært slik i Sverige at saker der man mistenker uredelighet først skal utredes i egen organisasjon. I denne prosessen kan man hente inn kommentarer fra det som heter Ekspertgruppen för oredlighet i forskning. Nå foreslår Fahlgren og hennes gruppe at det skal opprettes en egen uredelighetsnemnd. Denne skal utrede alle mistanker om uredelighet, og deretter fatte en beslutning: Er dette uredelighet eller ikke? Denne beslutningen skal så sendes til den enkelte institusjonen.

– Ledelsen ved de enkelte institusjonen skal være mottakere, de skal ikke være delaktige i utredningsprosessen, mener Fahlgren.

I tilfellet Macchiarini var det fire leger ved Karolinska Institutet som sendte en bekymringsmelding til ledelsen. Ledelsen satte da i gang en ekstern granskning. Men selv om denne viste at Macchiarini hadde begått forskningsetiske brudd, valgte rektor å ta kirurgen i forsvar. Macchiarini ble avskjediget, og rektor trakk seg fra stillingen sin.

Vil se på forskningsmiljøene

– Spørsmålet som nå stilles i Sverige er hvordan dette kunne skje. Jeg tror man må se på hele forskningsmiljøet. Her har man knyttet til seg en stjerneforsker, og man vil selvsagt ha positive saker. Det handler også om en vilje til å se at noe kan være galt, sier Fahlgren til På Høyden.

Macchiarini-saken er den største forskningsskandalen i Sverige. Danmark hadde Penkowa-saken et par år tidligere, og Norge Sudbø-saken tilbake i 2006. Men ser man på hvor mange saker de enkelte landene har hatt, er uredelighet ikke et veldig stort problem. I løpet av fem år hadde Sverige 2,7 saker hvert år, mens Danmark hadde 0,93 saker hvert år i løpet av femten år. Norge hadde 2,4 saker hvert år fra 2008-14, viser tall som Fahlgren har hentet inn.

– Det er sagt at Macchiarini-saken er toppen av et isfjell. Da tenker jeg «jaha», hvor jobber du», sa Fahlgren.

– Men når man får saker av denne typen handler det raskt om tillit til forskere. En oppfatning om at «forskere, de jukser», sprer seg. I Sverige ser man at tilliten forskere har i befolkningen ikke er like høy som før. Det har vært mye medieomtale av Macchiarini-saken.

Gråsonesakene

Det ene er sakene der det tydelig har skjedd forskningsjuks. Det andre er sakene som ligger i en slags gråsone. Dem kan det være mange av, ifølge Fahlgren.

– Det kan være slurv; man er ikke så nøye på henvisninger eller på hva som er mitt og ditt, eller man fikser kanskje litt på CV-en.

Litteraturvitenskap-professoren mener dette skyldes den stadig økende konkurransen i sektoren.

– Det handler om jakten på midler, og på det som i hvert fall i Sverige blir referert til som excellence. Dette kan føre til det jeg kaller salamiprinsippet; man deler forskningsresultatene sine opp i små deler for å kunne publisere mest mulig, sier Fahlgren.

– Min mening er at det er for stort fokus på ranking og på penger.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Har gått i over et år uten tilleggslønn for ekstra arbeidsoppgaver

14 ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap har hatt doble funksjoner uten å få betalt for det. Årsaken er en uenighet om hvor mye ekstra de skal få for hver rolle.

Plan S:

Ny underskriftsaksjon krever konsekvensutredning

Forskere ved Prio har tatt initiativ til en underskriftsaksjon til støtte for en utredning av hvilke konsekvenser Plan S vil få. Aksjonen ble startet fredag ettermiddag.

Ytring:

NTNU i verden

«Grunnutfordringen for NTNU, som for enhver god kunnskapsinstitusjon, er å forstå hva kunnskap er» skriver professor emeritus Arne B Johansen i denne ytringen.

Forskningsrådets direktør:

- Plan S skal ikke på høring

- Selve Plan S er ikke ute på høring. Det er gjennomføringen av planen som vi nå vil gå aktivt ut og be om innspill på, sier John-Arne Røttingen.