Rektor diskuterer akademisk frihet med kinesiske kolleger

Søndag legger Bovim ut på en ukelang reise til Kina. Han ledsager fagstatsråd Iselin Nybø og alle andre universitetsrektorer, samt mer enn 200 forskere og forskningsledere, hvor av en vesentlig del kommer fra NTNU.

Kritikken mot reisen har tiltatt i styrke den siste tida. I Aftenposten har Kina-kjennere som Torbjørn Færøvik og Stein Ringen uttalt seg til dels svært kritisk. Pinlig og uforståelig, sier Færøvik, og viser til at det hersker streng kontroll over all forskning og utdanning.

Ringen, som blant annet har skrevet boka Det perfekte diktatur om Kina, kommenterer at det ikke hersker noen akademisk frihet i Kina, og at utviklingen dessuten går i feil retning, mot økt kontroll.

- Norske universiteter bør ha i mente at kinesiske partnere er en del av et diktatorisk statsapparat hvor kritisk akademisk virke undertrykkes, sier Ringen.

NTNU-rektoren gir uttrykk for forståelse for deler av kritikken. Likevel mener han det er riktig og bra å foreta denne reisen nå.

LES OGSÅ: Nybø forsvarer Kina-reise
LES OGSÅ: Forskningsleder vil ha betingelsesløs kunnskapsdeling

De ansatte ivret for reise

- Gunnar Bovim: Når du som rektor for Norges største universitet deltar på en offisiell reise til Kina: I hvilken grad bidrar du til å legitimere det kinesiske regimet?

- Det viktige å få fram her er at reisen er kommet i stand som følge av påtrykk fra forskere som er engasjert i prosjekter i Kina. Det har vært ytret stort ønske om dette besøket, og det mener jeg må tillegges stor vekt. Jeg kan ikke se at det å besøke land med styresett som skiller seg en del fra oss, bidrar til å legitimere det.

- Norge er blant de land i verden med størst ytringsfrihet. Kina er et land med lite ytringsfrihet. Hvor urolig er du for at din deltakelse på reisen bidrar til å redusere ytringsfriheten ved NTNU?

- Jeg legger stor vekt på å omtale og vektlegge akademisk frihet når jeg deltar på reiser av denne typen. Jeg besøkte Kina for litt over et år siden, og hadde en rekke interessante samtaler med kinesiske universitetsledere på et uformelt plan. Jeg opplevde stor forståelse for hvor viktig akademisk frihet er for oss. Disse tingene var ikke vanskelig å snakke om, når vi snakket sammen på en mindre formell måte.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kinesere ved NTNU

- PST viser til en lov som påbyr kinesiske borgere i utlandet om å bistå egne myndighetsinstanser i informasjonsinnhenting. Bekymrer det deg?

- Vi har flere titall kinesiske forskere, stipendiater og studenter arbeidende ved NTNU, og jeg har aldri fått noen rapporter som skulle tyde på at det har forekommet hendelser av en slik art at det gir grunn til bekymring, så svaret er nei.

- Er du kritisk til at PST gikk ut med denne advarselen?

- Det vil jeg ikke ha noen formening om. PST gjør sine vurderinger, og de får man bare respektere.

- Hva tenker du om at den kinesiske ambassaden retter flengende kritikk mot PST i denne saken?

- Som sagt så ønsker jeg ikke å mene noe om hvordan PST skjøtter sine oppgaver, så det har jeg ingen kommentarer til.

- UA har mottatt noen til dels sterke reaksjoner fra kinesiske ansatte ved NTNU, i kjølvannet av PST-intervjuet. Hva er dine tanker om det?

- Vi har ansatt en del forskere fra Kina under forutsetninger om åpenhet og ærlighet i yrkesutøvelsen. Det fins ingen signaler om at disse premissene ikke er overholdt. Vi har ingen grunn til å mistenke at de ikke følger norske regler for åpenhet og diskusjon og kritikk av hverandre.

Brasil bød også på utfordringer

- Har du opplevd noe påtrykk fra kinesiske myndigheter om å være representert i organer eller sammenslutninger hvor NTNU utøver faglige aktiviteter i Kina?

- Vi er ikke representert på institusjonelt nivå i Kina, så det har ikke vært noen aktuell problemstilling.

- Om det skulle skje, hva kommer ditt svar til å bli?

- Jeg må bare svare med å slå fast at det ikke er aktuelt i overskuelig framtid.

- Hva vil du si til kritikerne av denne planlagte delegasjonsreisen i allmennhet? Mener du kritikken er grunnløs?

- Kritikerne peker på dilemmaer som dukker opp i internasjonalt forskningssamarbeid, hvor man inngår i interaksjon med nasjoner med styresett vi kan ha kritiske synspunkter overfor. For to år siden var vi i Brasil, der er det også utfordringer når det gjelder styre og stell. Vi har hatt spørsmål når det gjelder forskningssamarbeid med land i Midtøsten. Vi stiller oss prinsipielt åpen også for det. I Norge har vi strenge idealer når det gjelder åpenhet og til kritisk debatt. Men om vi skal oppføre oss perfekt, blir vi en ensom øy i verden. Samarbeid er viktig, men hvor vi beholder vår integritet.

- Noen kritikere bruker temmelig sterke karakteristikker av det kinesiske regimet: Hva mener du?

- Vi har også våre tanker om dette. Men samarbeid er uansett det beste alternativet, sier NTNU-rektor Gunnar Bovim.

Kina og kinesere i utlandet

Ifølge PST lagde Kina en ny lov i 2017, som pålegger kinesiske borgere i utlandet å stå til myndighetenes disposisjon ved informasjonsinnhenting. Dette mener sikkerhetspolitiet er en mulig fare for at kinesiske forskere ved norske universiteter utgjør en potensiell sikkerhetsrisk.

Verken PST sentralt eller den kinesiske ambassaden i Oslo har så langt besvart UAs henvendelser om ytterligere redegjørelse, og det har ikke lyktes oss å bringe lovteksten på det rene.

Et fenomen som er kjent, er en sedvane kalt quiaowu, hvor kinesiske myndigheter utøver kontroll over kinesiske studenter i utlandet. En redegjørelse fins her: « Qiaowu: Extra-Territorial Policies for the Overseas Chinese».

Blant annet er studentorgansiasjoner, også den i Oslo, direkte underlagt ambassaden i det enkelte land, skriver Aftenposten.