Horisont Europa skal ta over for Horisont 2020

EUs neste rammeprogram skal bygge på suksessen fra Horisont 2020, mener EU-kommisær Carlos Moedas.
- Vi har bygd et globalt rykte som et verdensledende forsknings- og innovasjonsprogram. Derfor må Horisont 2020s etterfølger kapitalisere på dette sterke merkenavnet, skriver Carlos Moedas. Her fotografert under Starmus-festivalen i Trondheim.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Vi har bygd et globalt rykte som et verdensledende forsknings- og innovasjonsprogram. Derfor må Horisont 2020s etterfølger kapitalisere på dette sterke merkenavnet, skriver Carlos Moedas. Her fotografert under Starmus-festivalen i Trondheim. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Et navn skal fange håp og forventninger. Derfor er det vanskelig å overvurdere betydningen av det å gi navn til noe, skriver Carlos Moedas i en bloggpost. Men nettopp det har han nå gjort, for EUs neste rammeprogram skal hete «Horizon Europe», eller Horisont Europa, som må bli den norske oversettelsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Enorm pengesekk

Moedas er EU-kommisær med ansvar for forskning, vitenskap og innovasjon, og en virkelig tungvekter i EU-systemet. Portugiseren har blant annet ansvar for den enorme pengesekken som utgjør verdens største program for innovasjon og forskning, nettopp Horisont 2020. Programmet, som startet i 2014, skal dele ut 70 milliarder euro over sju år.

Innholdet og størrelsen på pengesekken i det neste rammeprogrammet er ennå ikke definert, men navnet blir altså «Horizon Europe». Moedas begrunner det med at «Horizon» er rammeprogrammets merkenavn, og at det har fått betydningen eksellens.

Evolusjon framfor revolusjon

- Vi har bygd et globalt rykte som et verdensledende forsknings- og innovasjonsprogram. Derfor må Horisont 2020s etterfølger kapitalisere på dette sterke merkenavnet, skriver han.

Videre mener Moedas at «Horizon Europe» gir tegn om en evolusjon, ikke en revolusjon.

Etter «Horizon» følger «Europe», og det er fordi rammeprogrammet er stolte av sin kollektive styrke, ifølge EU-kommisæren. Moedas peker på at Europa står overfor en periode med økonomiske, politiske og sosiale utfordringer, og at et sterkt EU er viktigere enn noen sinne.

- Som individuelle medlemsstater er vi sterke, men sammen er det et enormt potensial, skriver Moedas.

LES OGSÅ: Haugstad tror EU vil satse mer på humaniora og samfunnsvitenskap
LES OGSÅ: Edvard Moser mener norske forskere er for slappe til å søke EU
LES OGSÅ: Flere norske forskere får ja på sine søknader til EU
LES OGSÅ: EU-midler til forskning øker de neste tre årene


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNUs ledersamling:

Koselig med NTNU

Oppdal: Slik ser det ut når alt som kan krype og gå av NTNU-ledere drar ut på tur. Så langt har ingen vært sur.

Ytring:

Gi Nord universitet tid!

- Ingen kan vel ha trodd at den endringsprosessen vi må igjennom, kan skje i løpet av noen få år, skriver Nord-professor Hilde Gunn Slottemo i denne ytringen.

Internasjonalisering:

- Gå for de lavthengende fruktene

Hvordan bli mer internasjonal? Konkret: tilby etterutdanning i Norden. Grunnleggende: Professorene må bli internasjonale i sine hjerter.

- Universitetene er viktige for å motvirke polarisering

- Universitetene er en stabiliserende kraft i en omskiftelig verden, sa Jonas Gahr Støre da han talte til NTNU ledersamling.