- Mange oppfatninger ender ofte i feilslutninger

Har de rett, som kaller Kina et totalitært land, som beveger seg i mer diktatorisk retning, og hvilke følger bør det i så fall få for norsk Akademia?

Statsråd Iselin Nybø ledet en norsk delegasjon av forskere og universitetsledere på et ukeslangt besøk i Kina i andre halvdel av april. Hensikten var å forsterke forskningssamarbeidet med gigantnasjonen i øst.

Besøket ble imidlertid møtt med til dels sterk kritikk fra dem som mener besøket legitimerer et undertrykkende regime.Mangeårig Kinakjenner Torbjørn Færøvik skrev i en kronikk i Universitetsavisa nylig at «faren ved et omfattende akademisk samarbeid med Kina er at diktaturet ufarliggjøres og får en legitimitet det ikke fortjener.»

Færøvik mener at «et totalitært Kina i sterk vekst utgjør en trussel, ikke bare mot naboene, men også mot fjernere land, mot Vesten og våre liberale verdier,» og oppfordrer norsk Akademia til å holde seg borte fra Kina.

LES OGSÅ: Kina-samarbeid mer utfordrende for humanister

LES OGSÅ: Ja, Kina er et totalitært samfunn

Større enn Europa og Amerika til sammen

Når Universitetsavisa under Kina-besøket ber Norges ambassadør i Kina, Geir O. Pedersen, om å kommentere kritikken, svarer han slik:

- Kina er et sted hvor det kan være vanskelig å se skogen for bare trær. Én ting er størrelsen. 1,4 milliarder mennesker er mer enn Europa og Amerika til sammen. Landet er så stort at det er nødt til å være forskjeller – mellom Beijing og Shanghai, mellom ulike deler av Beijing, og mellom østkysten og innlandet, sier Pedersen. Et annet forhold er at Kina både åpner og lukker seg på samme tid. 130 millioner kinesere reiser nå ut av landet som turister hvert år, og flere hundre tusen kinesiske studenter studerer i utlandet. Samtidig er det klart at Kommunistpartiet forsøker å styrke sin kontroll over alle vesentlige samfunnsområder.

- Alle disse forskjellene som går på kryss og på tvers, gjør at det fins mange oppfatninger om Kina som isolert sett kan være korrekte. Det blir likevel ofte feilslutninger ettersom analysen bygger på enkeltepisoder og enkeltsamtaler, sier han.

Ambassadør Pedersen peker imidlertid på noen gjennomgående tendenser. Noe av det viktigste er 800 millioner løftet ut av fattigdom, ifølge tall fra Verdensbanken, samt en årlig vekstrate i økonomien på 10 prosent fram til 2015, som utgjør en fordobling av økonomien hvert syvende år.

Men lite av denne mangetydigheten når hjem til Norge, ifølge Pedersen.

Enorme utfordringer

- Når vi ser på Kina utenfra, har vi en tendens til å peke på kun det ene eller det andre. På bare problemer eller bare alt de har fått til. Kina er et sted hvor enormt mye er oppnådd, og hvor utfordringene som skal løses er enorme.

Verdenssamfunnet har ifølge ambassadøren stor egeninteresse av at kineserne greier å løse problemene sine.

- For greier de ikke det, blir konsekvensene svært negative for resten av verden, sier Pedersen, og viser framfor alt til globale klima- og miljøproblemer.

Det er ikke slik at man kan velge ikke å forholde seg til Kina. Gigantnasjonens utvikling vil prege utviklingen i verden i årene som kommer, enten vi vil eller ikke, slår Pedersen fast.

De vil vite mer om oss

I midten av april besøkte 250 norske forskere og forskningsledere Kina. Delegasjonen, som var ledet av minister for forskning og høyre utdanning, Iselin Nybø, møtte en kritikk fra flere hold. Noen, som Færøvik, mener at reisen bidrar til å legitimere regimets overgrep, mens andre mente det i delegasjonen skjulte seg ikke så rent få «akademiske turister.»

Ambassadøren er glad for den mann- og kvinnesterke norske delegasjonens besøk i landet.

- Nå er vi i en situasjon hvor vi har mulighet til å diskutere forsknings- og utdanningssamarbeid med kineserne. Vi skal ikke ha overdrevne forventninger til hva dette kan bidra til når det gjelder å endre Kina. Men vi vet at kineserne er interesserte i hvorfor Norge er den mest vellykkede velferdsstaten i verden. Hva er det som gjør at vårt samfunn fungerer så godt? Kineserne vil aldri kopiere oss, men det fins elementer i den norske modellen som vil kunne bidra til at Kina blir et bedre samfunn.

Ikke et låst samfunn

Pedersen er opptatt av å formidle at det Kina vi ser i dag, ikke er hva man kaller et 'låst samfunn'.

- Kinas historie har ikke «sluttet» i og med den utviklingen vi ser i dag. Kina vil fortsette å utvikle seg.

- Er Xi Jinping en god mann for Kina?

- Xi Jinping er uten tvil Kinas viktigste leder etter Mao og Deng Xiaoping. Kommunistpartiets analyse er at dersom man ikke konsoliderer makten i partiet rundt Xi Jinping, vil landet ikke være i stand til å gjennomføre de store ambisjonene man har lagt. Så er det ikke vanskelig for oss å se at det skjer ting som bryter med våre demokratiske verdier. Dette er spørsmål som vi har løpende dialog med kineserne om.

Kort tid før avreise ble det kjent at en forsker ved Universitetet i Oslo ikke kunne delta i delegasjonen som planlagt fordi han ikke fikk svar på visumsøknaden. Også utenriksreporter Kristoffer Rønneberg fikk på sin side beskjed om at det ikke var noen vits for ham å søke visum i det hele tatt.

Simulas direktør Marianne Aasen fikk visum – i trettende time, samme dag som hun skulle dra. Det samme gjelder undertegnede.

Pedersen rister lett oppgitt på hodet over disse episodene.

- Det er vanskelig for oss å forstå hvorfor det skal være slik. Det er diskusjoner vi rett og slett er nødt til å fortsette å ha med dem. Vi vet at det er et problem som ikke bare gjelder oss.

800 000 - eh, 800 millioner

- Det er vel meningsløst å spørre deg om Kina er et diktatur, du er tross alt Norges ambassadør her. Uansett – gir det mening for deg å gi denne nasjonen slike politiske merkelapper, gitt at landet etter din beskrivelse er et så mangslungent land

- Jeg tror den typen merkelapper fungerer som en hindring for å forstå hva slags samfunn Kina er. Vi må gjøre noen ekstra anstrengelser, nettopp fordi Kina er så viktig, og ikke låse oss inne i noen lettvinte definisjoner som ikke forholder seg til hvor komplekst dette samfunnet er.

- Hva er det regimet har gjort som er bra – bortsett fra å løfte 800 000 ut av fattigdom...

- 800 millioner.

- Akkurat! Men når det gjelder spørsmålet: Hva vil du peke på?

- Tidligere var økonomisk vekst det eneste som gjaldt, mens nå har kineserne skjønt at de også må ta miljøhensyn. Økonomien skal være bærekraftig, og man vil bygge, hva de kaller, en 'økologisk sivilisasjon'. Det er en dramatisk endring, og Kina har nå innarbeidet FNs bærekraftmål i sine planer. Dette er den viktigste endringen, og den vil ha betydning for hele verden.

- Hva med personkontroll av borgerne i dette landet – i hvilken grad er det en kilde til bekymring for oss?

- Det pågår en voldsom teknologisk utvikling, som kan brukes til mange ulike formål. I Kina er man helt åpne på at den også brukes til å overvåke deres egne borgere. Holdningen til personvern er annerledes enn hjemme. Mange kinesere du snakker med mener at denne utviklingen også kan ha positive sider, blant mindre kriminalitet og mer trygghet. Dette er en viktig diskusjon å ta med Kina, også fordi den er stadig mer relevant i vårt eget samfunn, i Europa og i USA, sier ambassadør Geir O. Pedersen.