Horizon Europe:

Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering

«Det er en stor risk for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.»
Europaparlamentet i Brussel. Her vedtas blant annet EUs forskningsbudsjett. - Parlamentet må jobbe for betydelig økning i EUs forskningsprogram, oppfordrer Initiative for Science in Europe.
(Foto: Tore Oksholen)

Europaparlamentet i Brussel. Her vedtas blant annet EUs forskningsbudsjett. - Parlamentet må jobbe for betydelig økning i EUs forskningsprogram, oppfordrer Initiative for Science in Europe. Foto: Tore Oksholen

Det skriver en gruppe forskere og innovatører fra ulike europeiske land i et opprop om å styrke finansieringen av EUs kommende rammeprogram Horizon Europe. Initiativtakerne kaller seg Initiative for Science in Europe.

- Det er også en fare for at Europa blir mindre attraktiv for forskere fra andre deler av verden, advarer initiativtakerne i oppropet.

LES OGSÅ Horisont Europa overtar etter H2020

LES OGSÅ Det nye forskningsprogrammet blir førende for Europas framtid

LES OGSÅ Bekymret for manglende folkelig EU-støtte til forskning

I dag: 75 milliarder

Det var EU-kommisjonær Carlos Moedas som på forsommeren bekjentgjorde på sin blogg at det nye forskningsprogrammet får navnet «Horizon Europe». Horisont Europa er arvtaker til Horisont 2020, som – slik navnet tilsier – fases ut om to år.

Horisont 2020 er med sine om lag 75 milliarder euro verdens største forskningsprogram. Foreløpig ligger det an til at arvtakeren får en rammer på omkring 100 milliarder. Dette er mye penger, men på ingen måte tilstrekkelig for å møte den globale konkurransen, mener initiativtakerne til oppropet.

De viser til at EUs nasjoner i snitt ligger under 2 prosent av BNP på midler satt av til Forskning og utvikling (F&U). Ifølge Nifu klatret Norge i fjor så vidt over denne grensa, til 2,03 prosent.

Krever 160 milliarder

Dette er likevel langt unna land som Sør-Korea på 4,2 prosent, Taiwan 3,3 prosent, Japan på 3,1 prosent, USA 2,8 prosent – og Kina på 2,1 prosent, men på bratt stigende kurs. Dette gir grunn til å slå alarm, mener initiativtakerne til kampanjen, og advarer mot at Europa kan komme i bakleksa om ikke noe gjøres.

Konkret oppfordrer de til en formidabel økning av Horisont Europa, opp til 160 milliarder euro.

- I det kommende tiåret vil Europa måtte støtte seg til egne krefter for å fremme våre verdier og vårt lederskap. Et samlet Europa må investere det som trengs for å styrke våre samfunn, våre økonomier vår sikkerhet – samt foreta de anstrengelser som må til for å takle de globale utfordringene planeten står overfor. En ambisiøs politikk for forskning og innovasjon er avgjørende i disse anstrengelsene, skriver initiativtakerne.

4000 signert, under 100 fra Norge

De oppfordrer EU-parlamentet, ministerrådet og kommisjonen til å sette i verk arbeidet med et budsjettframlegg for å heve rammene fra 100 til 160 milliarder for det kommende forskningsprogrammet.

I skrivende stund har 4076 personer signert oppropet. Fra Norge har under 100 skrevet under, nesten ingen fra NTNU.

Lenke til oppropet

Et tilsvarende opprop ble lansert i 2012, i forkant av H2020. Det oppropet samlet over 100 000 underskrifter.

- Vi må leve med følgene

Peter Svensson er professor ved Institutt for elektroniske systemer. Svensson går ut med sterk oppfordring til kolleger ved NTNU om å skrive under oppropet.

- Når det i petisjonen står at «Det er en stor risk for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa» er det en advarsel som bør tas på stort alvor, sier han.

- Men disse beslutningene fattes av EUs styrende organer, er det noe poeng for forskere i et land utenfor EU å bidra i et slikt opprop?

- Det er riktig at norske politikere ikke har noen direkte innflytelse på disse beslutningene. Men vi forskere over hele Europa, også Norge, må leve med konsekvensene av en sviktende satsing, sier Svensson.

- H2020 er i dag verdens største forskningsprogram. Er ikke det tilstrekkelig?

- Som det står i oppropet er det en rekke land i Asia, samt USA, som ligger til dels vesentlig mer på F&U, så svaret er at, nei, det er ikke tilstrekkelig så lenge de store konkurrentene satser mer, sier professor Peter Svensson.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Langeland om seg selv:

Offentlig intellektuell, litterær bohem, hagefestmatador

Å sende meldinger med seksualisert innhold til ledere, sykepleiere og andre, er bare en del av Nils Rune Langelands stil, framgikk det av hans forklaring i Oslo tingrett.

NTNU-ansatte ble hedret i prisutdeling

NTNU hedret ansatte i intern prisutdeling for første gang siden 2015. Her er prisvinnerne.

Halvparten er kvinner

Ti nye meritterte undervisere

Denne gang var kvinneandelen blant de meritterte underviserne på 50 prosent. Fem kvinner og fem menn fikk status som meritterte undervisere.

Én av tre studenter lider av søvnproblemer

Andelen studenter med søvnproblemer har økt fra 22,6 prosent til 30,5 prosent de siste åtte årene. – Overraskende høy forekomst, vi trekker en parallell til at stadig flere sliter psykisk, sier søvnforsker og psykolog Børge Sivertsen.