Horizon Europe:

Europeiske forskere slår alarm om sviktende finansiering

«Det er en stor risk for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa.»
Europaparlamentet i Brussel. Her vedtas blant annet EUs forskningsbudsjett. - Parlamentet må jobbe for betydelig økning i EUs forskningsprogram, oppfordrer Initiative for Science in Europe.
(Foto: Tore Oksholen)

Europaparlamentet i Brussel. Her vedtas blant annet EUs forskningsbudsjett. - Parlamentet må jobbe for betydelig økning i EUs forskningsprogram, oppfordrer Initiative for Science in Europe. Foto: Tore Oksholen

Det skriver en gruppe forskere og innovatører fra ulike europeiske land i et opprop om å styrke finansieringen av EUs kommende rammeprogram Horizon Europe. Initiativtakerne kaller seg Initiative for Science in Europe.

- Det er også en fare for at Europa blir mindre attraktiv for forskere fra andre deler av verden, advarer initiativtakerne i oppropet.

LES OGSÅ Horisont Europa overtar etter H2020

LES OGSÅ Det nye forskningsprogrammet blir førende for Europas framtid

LES OGSÅ Bekymret for manglende folkelig EU-støtte til forskning

I dag: 75 milliarder

Det var EU-kommisjonær Carlos Moedas som på forsommeren bekjentgjorde på sin blogg at det nye forskningsprogrammet får navnet «Horizon Europe». Horisont Europa er arvtaker til Horisont 2020, som – slik navnet tilsier – fases ut om to år.

Horisont 2020 er med sine om lag 75 milliarder euro verdens største forskningsprogram. Foreløpig ligger det an til at arvtakeren får en rammer på omkring 100 milliarder. Dette er mye penger, men på ingen måte tilstrekkelig for å møte den globale konkurransen, mener initiativtakerne til oppropet.

De viser til at EUs nasjoner i snitt ligger under 2 prosent av BNP på midler satt av til Forskning og utvikling (F&U). Ifølge Nifu klatret Norge i fjor så vidt over denne grensa, til 2,03 prosent.

Krever 160 milliarder

Dette er likevel langt unna land som Sør-Korea på 4,2 prosent, Taiwan 3,3 prosent, Japan på 3,1 prosent, USA 2,8 prosent – og Kina på 2,1 prosent, men på bratt stigende kurs. Dette gir grunn til å slå alarm, mener initiativtakerne til kampanjen, og advarer mot at Europa kan komme i bakleksa om ikke noe gjøres.

Konkret oppfordrer de til en formidabel økning av Horisont Europa, opp til 160 milliarder euro.

- I det kommende tiåret vil Europa måtte støtte seg til egne krefter for å fremme våre verdier og vårt lederskap. Et samlet Europa må investere det som trengs for å styrke våre samfunn, våre økonomier vår sikkerhet – samt foreta de anstrengelser som må til for å takle de globale utfordringene planeten står overfor. En ambisiøs politikk for forskning og innovasjon er avgjørende i disse anstrengelsene, skriver initiativtakerne.

4000 signert, under 100 fra Norge

De oppfordrer EU-parlamentet, ministerrådet og kommisjonen til å sette i verk arbeidet med et budsjettframlegg for å heve rammene fra 100 til 160 milliarder for det kommende forskningsprogrammet.

I skrivende stund har 4076 personer signert oppropet. Fra Norge har under 100 skrevet under, nesten ingen fra NTNU.

Lenke til oppropet

Et tilsvarende opprop ble lansert i 2012, i forkant av H2020. Det oppropet samlet over 100 000 underskrifter.

- Vi må leve med følgene

Peter Svensson er professor ved Institutt for elektroniske systemer. Svensson går ut med sterk oppfordring til kolleger ved NTNU om å skrive under oppropet.

- Når det i petisjonen står at «Det er en stor risk for at mange unge forskere vil bli tvunget til å forlate Europa» er det en advarsel som bør tas på stort alvor, sier han.

- Men disse beslutningene fattes av EUs styrende organer, er det noe poeng for forskere i et land utenfor EU å bidra i et slikt opprop?

- Det er riktig at norske politikere ikke har noen direkte innflytelse på disse beslutningene. Men vi forskere over hele Europa, også Norge, må leve med konsekvensene av en sviktende satsing, sier Svensson.

- H2020 er i dag verdens største forskningsprogram. Er ikke det tilstrekkelig?

- Som det står i oppropet er det en rekke land i Asia, samt USA, som ligger til dels vesentlig mer på F&U, så svaret er at, nei, det er ikke tilstrekkelig så lenge de store konkurrentene satser mer, sier professor Peter Svensson.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mener NTNUs akademiske frihet blir innskrenket

NTNU får flengende kritikk av Kristian Gundersen for sin håndtering av kontroversen omkring nettstedet Resetts intervju med Øyvind Eikrem. Han får delvis følge av Anine Kierulf. Begge er kritiske til dekan Marit Reitans bruk av begrepet «ytringsansvar.»

Professor leverte bok for sent, ilagt 2250 euro i bot

En tysk psykologiprofessor er ilagt en bot på 2.250 euro for å ha levert tilbake 50 bøker til høyskolens bibliotek for sent. Saken har nå havnet i retten.

Norce-tilsette mistar millionar i pensjon

Ei gruppe tilsette i Norce protester mot den nye pensjonsordninga deira, som eldre arbeidstakarar taper pengar på.

NTNU-studenter føler seg nedprioritert av St. Olavs

En gruppe medisinstudenter sendte i september en bekymringsmelding om NTNU-studenters ugunst ved ansettelse ved St. Olavs. - Vi ansetter de best kvalifiserte søkerne, svarer St. Olavs.