Hydros konsernsjef:

Hva jeg lærte av Alunorte-krisen

Ting kan plutselig endre seg. En stor institusjon som har gått i dypt engasjement i et land et helt annet sted i verden, kan plutselig få det vanskelig. Bare spør Svein Richard Brandtzæg. Hva kan NTNU lære av Norsk Hydros erfaring fra Brasil?
- Når NTNU går inn i samarbeid med universiteter i andre land må man ha i mente at rammevilkårene kan endre seg. Det kan være geopolitiske endringer som gjør at forholdene mellom Norge og andre land kommer under press, som kan føre til at NTNU kommer i en vanskelig situasjon, sa Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef for Norsk Hydro og styreleder for NTNU. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Når NTNU går inn i samarbeid med universiteter i andre land må man ha i mente at rammevilkårene kan endre seg. Det kan være geopolitiske endringer som gjør at forholdene mellom Norge og andre land kommer under press, som kan føre til at NTNU kommer i en vanskelig situasjon, sa Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef for Norsk Hydro og styreleder for NTNU.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Hvordan håndterer en stor virksomhet å havne i en krise som rammer kjernevirksomheten på en måte som skader renommeet og gjør at omgivelsene tviler på institusjonens etiske standing?

Dette var temaet for Svein Richard Brandtzægs foredrag fredag morgen. NTNUs styreleder er i det daglige konsernsjef for Norges største private industriselskap. Norsk Hydro er også i dag verdens største integrerte aluminiumsselskap utenfor Kina.

For et år siden hendte noe som av lokalbefolkningen omkring Alunorte-anlegget i Brasil opplevde som en katastrofe, da store mengder forurenset vann rente ut i den lokale elven. Etter et kraftig regnfall i midten av februar 2018 ble Alunorte-anlegget oversvømmet, og ledelsen ved fabrikken valgte å sende ubehandlet vann rett ut i den lokale elven.

Det førte til at brasilianske myndigheter en måned senere tvang Hydro til å halvere produksjonen ved Alunorte, som er verdens største aluminiumsraffineri. Hydro eier anlegget.

Alumina er den viktigste ingrediensen i aluminium, og lages av det rødfargede råstoffet bauksitt, som Hydro utvinner der.«Rødt slam» er det største avfallsproblemet i aluminiumsindustrien.

- Det som skrives om hva jeg sier her i dag vil omgående bli oversatt til portugisisk, og lest med lupe i Brasil. Sånn er det bare, konstaterte Svein Richard Brandtzæg. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Det som skrives om hva jeg sier her i dag vil omgående bli oversatt til portugisisk, og lest med lupe i Brasil. Sånn er det bare, konstaterte Svein Richard Brandtzæg.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

 

NTNU kan komme i vansker

Den viktigste lærdommen NTNU kan trekke av Norsk Hydros møte med, og håndtering av, krisen som oppsto i Brasil er at ting kan endre seg, sier Brandtzæg til Universitetsavisa etter foredraget.

- Når NTNU går inn i samarbeid med universiteter i andre land må man ha i mente at rammevilkårene kan endre seg. Det kan være geopolitiske endringer som gjør at forholdene mellom Norge og andre land kommer under press, som kan føre til at NTNU kommer i en vanskelig situasjon. Det er viktig at man tar hensyn til helheten i bildet når man velger samarbeidspartnere, sier Norsk Hydros konsernsjef.

- Hva var det farligste som kunne hendt Hydro i Brasil?

- Det var jo ganske krevende at vi fikk 50 prosents embargo på produksjonen. Det er ekstremt dramatisk for verdens største produsent utenfor Kina. Det gjorde at prisen på råstoffet alumina gikk til himmels, uten at prisen på aluminium steg i samme grad.

- Vi kom skeivt ut

- Brasil er ikke for nybegynnere, slo Brandtzæg fast da han gikk på podiet en time tidligere.

- Det er et land med enorme ressurser. Det er sagt at Brasil er framtidas land, men befolkningen sliter, sa han, og viste til omfattende korrupsjon og omseggripende vold.

- Norsk Hydro kom skeivt ut fra hoppkanten når det gjelder vårt rennomme. Da utslippene skjedde gjorde vi en hel del for å møte sivilbefolkningen, blant annet ved å skaffe drikkevann. Det var svært viktig å komme med slike tiltak raskt, sa han.

Brandtzæg forteller at da han skjønte hvor alvorlig situasjonen var, dro han straks rett til Brasil. Han dro inn i de rammede områdene, og blant annet hadde med seg fire leger.

- De fikk ikke den hjelpen fra myndighetene som de forventet. Da jeg kom til Brasil fikk jeg vite at det var sluppet ut regnvann fra fabrikkområdet uten at vi hadde lisens for dette.  Utslippet har senere vist seg å ikke medføre miljøforurensing, men vi hadde ikke tillatelse til dette, fortalte han.

Vi vil gjøre livet bedre for folk

Da dette kom ut ble det framstilt i mediene som at Hydro innrømmer at man sendte forgiftet vann til lokalbefolkningen. Det passet dårlig med bildet Brandtzæg ønsker at omgivelsene skal ha av konsernet.

- Vi har en visjon i Hydro å gjøre liv bedre for folk. Vi gjør det ikke så verst her. I en internasjonal statistikk ligger vi på tredjeplass når det gjelder menneskerettigheter, fortalte han.

Det kritiske i produksjonen er bauxittrestene, også kalt rødslam.

- Utfordringen er avrenning av vann, som må renses før det går ut i elvene. Urenset avrenning medfører at det kommer ut ren kaustisk soda i elvene, fortalte Brandtzæg.

Sikret hele produksjonskjeden

Det var dette Hydros fabrikk ble beskyldt for å ha forårsaket. Men grundige undersøkelser avkreftet de påstandene, fortalte Hydros konsernsjef.

- Men likevel, vi hadde altså ikke lisens til å slippe ut regnvann i elvene, og det var et regelbrudd, konstaterte Brandtzæg.

Den strategiske bakgrunnen for Norsk Hydros engasjement i Brasil handler om å sikre tilgang på råvarer. Det var derfor man gikk til et strategisk oppkjøp i 2011, for å sikre kontroll over hele produksjonskjeden.

- Vi lå i konkurranse med land som Kina om tilgang på råstoff, og ville sikre tilgang de neste 20-30 årene. Med en slik tilgang kan vi blant annet sikre øking av produksjonen i Norge på 41 prosent siden.

- Vi må gjenvinne tilliten

For noen dager siden kom beskjeden om at myndighetene løftet embargoen. Det er ikke lenge om å gjøre innen vi kan komme tilbake i full produksjon, sa konsernsjefen. Etter at man nå er i ferd med å nærme seg en normalsituasjon, gjelder det å jobbe langsiktig for å gjenopprette og styrke forholdet til folk omkring Alunorte.

- Vi må gjenvinne tilliten ved å jobbe tett sammen med lokalbefolkningen, sa Brandtzæg.

Det handler om alt fra å yte helsebistand til innkjøp av nettbrett for alle, til bruk i å lære seg å lese og skrive, til å bygge fotballplasser.

- Vi kan ikke drive produksjon i et samfunn som ikke fungerer. Derfor går vi inn med hundrevis av millioner i lokalbefolkningen, for å sikre et levedyktig samfunn i framtida. Her er utdanning en nøkkelfaktor.

Her spiller det inn at Hydro har nulltoleranse for korrupsjon.

- Det er ikke et alternativ for oss at vi løser alle de tekniske problemene men ender opp med en langvarig korrupsjonssak i fanget, sa Svein Richard Brandtzæg.

Klimaendringene kommer

For å ligge i forkant av problemene har man investert 5-600 millioner kroner i å bygge et enormt basseng som skal ha ta kapasitet til å ta i mot «titusenårsregnet».

- Klimaendringene skjer, og vi må rigge oss slik at vi kan håndtere situasjoner som kan oppstå de neste 10-20 årene, sa han.

Sikkerhetssituasjonen er utfordrende, og for ansatte der er det særlige regler som gjelder, med væpnede vakter og om at man aldri kjører ut i bil etter mørkets frembrudd. Hydrosjefen kom gjentatte ganger tilbake til den voldelige situasjonen i landet, som gjør livene vanskelige for folk som bor der.

Hydro = Norge

Fjoråret var valgår i Brasil, og det påvirket synet på Norge – og på Norsk Hydro. Det at det norske aluminiumsselskapet har en så synlig tilstedeværelse i landet, blant annet ved å være den største lokale arbeidsgiveren i Alunorte, gjør at det blir satt likhetstegn mellom Hydro og Norge i Brasil.

- Det forholdet er noe NTNU gjør klokt i å merke seg, poengterte Brandtzæg.

Å gjenoppbygge selskapets rykte krever altså langvarig innsats. Det har vært utfordrende, med en del avisoppslag som Hydrosjefen karakteriserer som sterkt misvisende og på grensen til løgn. Oppslag som blåste opp konsekvensene av utslipp, samt påstander om drap på en miljøaktivist var eksempler han viste til.

- Jeg har aldri opplevd noe så nær fake news på nært hold, sa Brandtzæg om noen av disse oppslagene, lokalt og i den britiske avisa The Guardians artikkel.

- Vi var ikke forberedt

Hva kan NTNU lære av disse erfaringene, ville rektor Gunnar Bovim vite.

- Humanister og samfunnsvitere er viktige ressurser for oss, vi trenger kunnskapen deres når vi opererer i land med til dels svært forskjellige verdisett, svarte Brandtzæg.

Norsk Hydro ville vært vesentlig bedre skodd til å møte problemene som kom dersom man hadde bygd opp kompetanse på forhånd, mente han.

- Vi var ikke forberedt på de sosiale spenningene i landet da vi overtok der i 2011, sa han.

Passer på karbonavtrykket

- Vi legger bærekraft til grunn i vår virksomhet i Brasil. Karbonavtrykket er viktig. Det gjelder for eksempel at vi anvender vannkraft i produksjonen i Norge, og av vi generelt bruker minst mulig fossilt drivstoff, sa han.

I et bærekraftsamfunn vil det i framtida være forventet at virksomhetene har full kontroll over verdikjeden, sa Brandtzæg, og viste til mobiltelefonen som nærliggende eksempel.

- Der fins for eksempel kobolt utvunnet i Kongo. Man kan ikke fortsette med å tenke som så at det er noen annets problem. En slik tankegang vil ikke lenger være akseptabel, slår Hydros konsernsjef og NTNUs styreleder Svein Richard Brandtzæg fast.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.