Elsevier-bruddet:

Svensk undersøkelse viser stor bruk av piratnettsted

Over halvparten av svenske forskere oppgir at arbeidet deres har blitt negativt påvirket av bruddet med Elsevier. Mange gir opp å finne artikler, og mange bruker piratnettstedet Sci-Hub.

Mange svenske forskere gir opp å finne artikler fra Elsevier-tidsskrifter på nett, men blant dem som faktisk finner dem er det mange som bruker piratnettsiden Sci-Hub.
Publisert

42 prosent av dem som har hatt behov for Elsevier-artikler oppgir at de ikke har greid å få tilgang til artiklene de ønsket, mens 42 prosent fant artiklene på nett. 45 prosent av dem som fant artiklene på nett, brukte ResearchGate, mens 24 prosent brukte piratnettstedet Sci-Hub.

Dette er blant funnene i en undersøkelse i etterkant av at svenske utdanningsinstitusjoner sa opp avtalene med det store tidsskriftforlaget Elsevier. Etter lang tids forhandling ble det klart 12. mars at Unit, på vegne av norske utdanningsinstitusjoner, besluttet å ikke forlenge avtalen med tidsskriftforlaget Elsevier. Det betyr at lesetilgangen stenges. I Sverige skjedde det samme med virkning fra 30. juni i fjor.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Over halvparten negativt påvirket

Den svenske undersøkelsen viser videre at 54 prosent av dem som har deltatt sier bruddet med Elsevier har påvirket arbeidet deres negativt. Det er for øvrig 37 prosent som mener bruddet ikke har påvirket dem i verken negativ eller positiv forstand.

Det er Kungliga biblioteket som har gjennomført undersøkelsen. Av 4221 respondenter har 81 prosent oppgitt at de har hatt behov for Elsevier-artikler etter bruddet. 85 prosent av respondentene er forskere eller stipendiater. Undersøkelsen ble gjennomført i januar og februar i år og var åpen for alle som ønsket å svare. Den var ikke direkte rettet mot en spesifikk gruppe.

Anslagsvis 42 000 svenske brukere har blitt berørt av Elsevier-bruddet, ifølge Lisa Olsson fra Stockholm universitetsbibliotek. Hun leder gruppen som skal evaluere virkningene av oppsigelsen av Elsevier-avtalene i Sverige. Deler av resultatene fra undersøkelsen ble nylig presentert på Bibsyskonferansen i Trondheim.

- Fritekstsvarene fra forskerne antyder at mange ikke tar anstrengelsen ved å bestille artikler på biblioteket. De lar heller være å bestille artiklene ettersom de ikke er sikre på at det de vurderer å bestille er spesielt viktig for dem. Det kan være at det er for høy terskel for å bestille artikler, sa hun under konferansen.

Slutter å publisere og fagfellevurdere

- Det fins eksempler i disse svarene på at forskere har sluttet å publisere og fagfellevurdere i Elsevier. Det kan være for å gjøre bruddet mer kraftfullt eller for at svenske kolleger ikke like lett skal kunne publisere i Elsevier-publikasjoner, sier Beate Eellend til UA.

Hun leder Kungliga bibliotekets arbeid med å få åpen tilgang til vitenskapelige tidsskrifter på oppdrag fra den svenske regjeringen.

- I det store og hele ser vi små konsekvenser for bibliotekene. Noen forskere har blitt påvirket veldig direkte i sitt arbeid. Andre forskere har ikke merket så mye til bruddet med Elsevier, sier Eellend.

Undersøkelsen Olsson presenterte resultater fra er ennå ikke ferdigbehandlet. Analyser av fritektssvarene pågår fortsatt. Likevel ble en rekke aspekter fra resten av undersøkelsen avslørt under Bibsyskonferansen.

Viljen til å bidra i Elsevier-tidsskrift er påvirket

Blant annet viser undersøkelsen til at 60 prosent av respondentene tidligere har publisert i Elsevier-tidsskrifter, mens 44 prosent har gjort fagfellevurdering og fire prosent har vært redaktører. Nå svarer cirka 50 prosent at deres vilje til å publisere, fagfellevurdere og gjøre redaktørarbeid for forlaget er påvirket ganske negativt eller veldig negativt.

- På vegne av mine nærmeste kolleger kan jeg si at vi prøver å unngå publisering i Elsevier-tidsskrifter etter bruddet. Vi vil jo gjerne publisere i tidsskrifter som vi og våre kolleger har tilgang til, sa den kjente nanoforskeren Maria Strømme, som er professor ved Uppsala universitet, til UA forrige uke.

Strømme, som også sitter i NTNU-styret, tror det samme kommer til å skje ved NTNU og i Norge.

LES OGSÅ: Forskningsrådet går ut mot piratnettsteder
LES OGSÅ: Tror piratnettsted blir mer populært når Elsevier stenger

- Terskelen for å gi opp er lav

- Er dere kjent med om forskerne og studentene finner alternative måter å lese Elsevier-artikler på, og eventuelt hvordan og i hvilket omfang dette skjer?

- Det går an å få tak i artikler ved hjelp av nettlesertillegg, som for eksempel Unpaywall eller Open Access button, bibliotektjenester, gjennom sitt forskernettverk eller via artikkelforfatteren. Det er det mange som benytter seg av. Vi kan også se at terskelen for når en bruker gir opp jakten på en utilgjengelig artikkel er ganske lav, sier Eellend.

Undersøkelsen viser videre at 48 prosent er negative til bruddet med Elsevier, mens 38 prosent er positive. Her er det imidlertid store forskjeller mellom fagområdene. Innen områdene medisin og odontologi, humaniora og teknologi, samt teknikk er det stor overvekt av negativitet til bruddet. Innen jus og samfunnsvitenskap, naturvitenskap, samt helse og omsorg er det en overvekt av dem som er positive.

LES OGSÅ: Unit har signert avtale med Wiley