For første gang møter ledere for samtlige nordiske universiteter ledere for EU-forskning og EU-politikere i Brussel. Skandinavene bekymrer seg for Brexit-konsekvenser og for EUs vilje til fortsatt satsing på toppforskning.
EUs «forskningsdirektør», Jean-Eric Paquet snakker til rektorer, diplomater og forskningsledere under åpningen av Norway House i mai. Under de nordiske universitetsdagene vil han skakke til universitetslederere fra hele Norden.Tore Oksholen
Nordiske universitetsledere til Brussel for å møte EU-parlamentarikere: Her Europaparlamentet.Tore Oksholen
Det er utskiftinger på toppnivå i EU. De nye EU-parlamentarikerne er på plass, de ulike fagkomiteene nylig besatt. Samtidig skjer det utskifting på høyeste byråkratnivå, i det kommisjonær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas, er i ferd med å takke av.
Moedas er blant dem som møter de nordiske universitetslederne i løpet av «Nordic University Days» som går mandag og tirsdag. Det gjør også generaldirektør i Jean-Eric Paquet og visepresident i EU-kommisjonen, finske Jyrki Katalainen. Fra NTNU deltar konstituert rektor Anne Borg. Også Dag Rune Olsen, rektor ved UiB og leder for UHR, deltar. Parlamentarikere fra de nordiske EU-medlemslandene er også inviterte.
Konsekvenser ved Storbritannias varslede utgang fra EU står på agendaen. Fra Nordens side er man bekymret for hvilke følger en slik utgang vil få for EUs evne og vilje til å satse på «eksellens» - et kodeord for finansiering av toppforskning. Britene har vært en driver for det. Hva skjer når og om de forsvinner ut?
Etter hva Universitetsavisa erfarer er det særlig faren for at medlemsstater som i dag nyter godt av massive geografisk betingede overføringer til blant annet jordbruk, og som har lavere innsats på forskning og innovasjon, forsterker sin posisjon. Resultatet vil kunne bli at forskning basert på eksellens får svekket tilslutning.
Hold trykket oppe
Norden utgjør en av verdens mest kunnskapstette områder i verden. Av de fem nasjonene som er representert i denne delegasjonen er Sverige, Finland og Danmark medlemsstater i EU mens Norge og Island er Efta-medlemmer. For Nordens del er situasjonen den at man i de fleste henseender er et de facto EU-medlem, hva angår alt som faller innenfor Horisont 2020, og Horisont Europa som overtar neste år. Til sammen står de fem nordiske nasjonene for om lag 10 prosent av bidraget til Horisont 2020.
Håpet er at ved å slutte rekkene i et slikt felles framstøt så vil Universitets-Norden sende et tydelig budskap til EU: Hold trykket oppe.
Bredere deltakelse: Finn andre penger
EUs toppbyråkrater og parlamentarikere vil få seg presentert et omforent budskap samlet i fem punkter:
Hold oppe satsingen på eksellens i vitenskap og innovasjon. Eksellens må være det bærende prinsippet på tvers av Horisont Europas tre pillarer.
Ulikhetene når det gjelder satsing på forskning og innovasjon bør lukkes, deltakelsen bør bli bredere. Imidlertid bør dette skje gjennom andre finansieringskilder.
Man må sikre Horisont Europa-budsjettet. Foreslåtte rammer varierer fra 94 til 120 milliarder euro.
Politiske beslutninger bør være basert på vitenskap.
Dersom Brexit fullføres må man sikre at britiske universiteter og forskningsmiljøer sikres full deltakelse i Horisont Europa og Erasmus.
