Fremragende forskere i et land av eldre

Kyoto/Tokyo: - Høy alder er en årsak til at det japanske samfunnet behøver folk utenfra, sier Hitoshi Mikada ved Universitetet i Kyoto.

Slik ser alderspyramidene ut for Japan og Norge. Japanerne utgjør for øyeblikket den raskest aldrende befolkningen i verden.
Publisert Sist oppdatert

NTNU satser i Japan. Fra ulike forskningsmiljøer reiser forskere til øystaten i enden av Stillehavet for å søke samarbeid med noen av de fremste miljøene innen sine respektive fagfelt. Av forholdsvis ny dato er at også Japan søker samarbeid om forskning og studentutveksling. Hvorfor er det slik?

Hitoshi Mikada, professor i geofysikk ved Graduate School of Engineering, universitetet i Kyoto, Yoshida campus, setter fingeren på et ømt punkt – det punktet som framfor noe gjør at japanske universiteter satser så offensivt på å trekke til seg folk utenfra: Aldring.

LES MER: NTNU i Japan
LES MER: Høyere utdanning i Japan
LES MER: Forskning i Japan

Geoprofessoren utdyper:

- En viktig grunn til å øke antallet internasjonale studenter i Japan er den raskt økende aldringen i befolkningen, kombinert med en vedvarende lav fødselsrate. Antallet øker, men øker ikke raskt nok.

På den norske ambassaden sitter Hiroshi Matsumoto, ansatt forskningskoordinator for NTNU og Universitetet i Bergen, og nikker gjenkjennende.

- Japan er det landet i verden med den mest negative utviklingen når det gjelder aldring av befolkningen, sier Matsumoto.

Ifølge CIAs landdataoversikt for Japan har landet en populasjonsutvikling på minus 0,19. Til sammenlikning ligger Norge på pluss 1,07. Japanernes medianalder er syv år høyere enn den norske – 46,9 mot 39,1

Disse tallene er dårlig nytt for Japan.

Få utlendinger ved japanske universiteter

Japan er også verdens tredje fremste forskningsnasjon. Japan er i tet når det gjelder robotikk – ikke så rart kanskje, når man mangler hender til å ta seg av alt fra renhold til å håndtere de gamle på aldershjemmene, er alternativet mekaniske hender.

Alderssammensetningen er en viktig årsak til at Japan hilser forskere og studenter velkommen – masterstudenter, Ph.D-kandidater, postdocer, og forskere på alle nivåer.

Men mangel på ungt blod er ikke den eneste årsaken til at japanske universiteter ønsker flere utlendinger hit. På en annen campus i Kyoto, Katsida, setter professor Nobuhito Ohte ved institutt for Biosphere Informatics fingeren på et annet ømt punkt for japansk akademia: Den lave andelen av vitenskapelig ansatte fra utlandet.

- Ved en del fremragende universiteter ute i verden er det ikke uvanlig med femti prosent faculty fra andre land. I Japan ligger andelen på under 10 prosent. Det er fryktelig dårlig, og det gjør at japanske universiteter ligger mye lavere på internasjonale rankinger enn de burde, slår professor Ohte fast.

Universitetet i Kyoto er rangert som landets nest beste universitet, men ligger likevel på 91. plass på Times Higher Educations ranking for 2016. På andre rankinger ligger de høyere. Men tatt i betraktning at universitetet har produsert til sammen 9 nobelprisvinnere, den første Hideki Yawa i 1949 i fysikk, den siste Shinya Yamanaka i medisin i 2012 og Isamu Akasaki i fysikk i 2014, ville mange forventet en bedre plassering.

Olje og økosystemer

Men om man legger behovet for tilvekst av unge mennesker – studenter – hvilket behov har en verdensledende forskningsnasjon som Japan for den kompetansen som i dette tilfellet norske forskere kan bidra med? Er ikke japanerne temmelig selvforsynte i så måte?

- For å snakke for mitt felt, utforskende geofysikk, har norsk spisskompetanse svært mye på bidra med, sier professor Mikada.

- Japan tok en strategisk beslutning for 3-4 tiår siden om å kjøpe olje heller enn å bygge ut egne ressurser. Som et resultat av det ble vi hengende etter i teknologiutviklingen på området. Norske og britiske forskere har bidratt med viktige gjennombrudd i blant annet tolkning av geofysiske data, som har hatt meget stor betydning.

Også professor Ohte ser på samarbeid mot våre trakter som verdifullt.

- Skogsøkologi er mitt område. Jeg jobber mye med det du kan kalle social informatics. En vesentlig del av min forskningsaktivitet handler om å delta i International Longtime Ecological Research Network, hvor det å sammenlikne data fra ulike økosystemer er viktig. Både Skandinavia og Japan er skogskledde, det er likheter her som gjør det meget interessant å studere ulikheter – jeg tenker særlig på temperaturforskjeller, på omkring 5-6 grader. Jeg studerer fosfor- og nitrogensirkulasjoner, og det er interessant å studere variasjoner i ulike økosystemer.

Vind og akvakultur

Matsumoto har samarbeidsmuligheter som sin primære arbeidsoppgave. Av naturvitenskap og teknologi peker han særlig på fornybar energi, i særdeleshet offshorevind, som potensielt svært verdifullt for Japan, særlig nå som atomkraften skal bygges ned.

- Så har du bærekraftig akvakultur, hvor Norge har kommet langt. Her kan Japan lære mye. Vi overbelaster det marine økosystemet, blant annet fisker vi for mye tunfisk, det er ikke bra.

Også innen samfunnsvitenskapene har Norge mye å bidra med, poengterer NTNUs og UiBs forskningskoordinator.

- Det gjelder behandling av mennesker i allmennhet, på institusjoner og innen arbeidslivet. Det å ivareta arbeidstakeres rettigheter er noe dere kan mye om, sier Matsumoto, og legger til:

- Så har man alt som har med likestilling å gjøre. Her befinner Japan og Norge seg omtrent i hver sin ende av skalaen. Norge har forsket mye på dette, og har mye å lære bort når det gjelder å utvikle strategier for å bringe likestilling inn i samfunnet vårt – også på universitetene, poengterer Matsumoto.

Japanske universiteter har lite å skryte av i så måte. Andelen kvinnelige forskere på øystaten er 14 prosent, mot 46 prosent i Norge.

Satte og innadvendte

Japan og Norge ligger i hver sin ende av verden. Mye er forskjellig, men det fins en del interessante likheter, mener Matsumoto. Likevel:

- NTNU er størst i Norge. Likevel kan det se ut som man er fornøyde med hva man har. Her er dere litt lik japanere: Dere er ikke veldig aggressive, heller litt satt på et vis.

Selv om ikke så rent få NTNU-forskere besøker Japan på søk etter tema for felles forskning, har man foreløpig ikke fått til veldig mye.

- Dagens nivå på forskningssamarbeid er nesten lik null. Begge sider vet for lite om hvilke muligheter som fins, sier han.

Det er fint at man besøker hverandre og finner gode kontakter, er interessert i hverandres kulturer. Men det må komme noe konkret ut av dette, understreker forskningskoordinatoren.

- Vi må oppnå konkrete resultater, i form av medforfatterskap og liknende, sier Hiroshi Matsumoto.

Fakta

Japan åpner seg

I 2013 ble en ny utdanningsreform lansert, der målet er å øke kvaliteten i utdanningen. Dette skal i stor grad gjøres gjennom økt internasjonalisering, som blir sett på som nødvendig for at Japan skal tilpasse seg dagens globale verden.

Et av de svakere punktene i japansk forskning per i dag, er mangelen på internasjonalisering. Det er lav deltakelse i internasjonale prosjekter og få internasjonale forskere i Japan. Japanske studenter reiser i liten grad til utlandet i løpet av studiene, og relativt sett få studenter, særlig fra vestlige land, reiser til Japan.

Ambisjonen for den nye reformen fra 2013, kalt Abeducation etter statsminister Shinzo Abe, er at mer enn ti av Japans universiteter skal være blant de 100 beste i verden innen ti år. Universitetene skal åpnes mot omverden, tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og studenter, blant annet gjennom økt bruk av engelsk. Alle elever og studenter skal ha mulighet til et utenlandsopphold.

Fakta

Forskningssamarbeid Norge og Japan

Både Norge og Japan har marin og polar forskning og interesser, noe som gir de to landene felles problemstillinger og utfordringer. Japan er generelt langt fremme teknologisk. De to landene samarbeider om romforskning og begge land prioriterer anvendelse av nanoteknolgi innen områder som energi, miljø, klima, helse/medisin, velferdsteknologi og medisinsk teknologi.

Japan har store investeringer i R&D, og er en av verdens ledende nasjoner når det gjelder innovasjon og FoU i næringslivet. Japan er verdens tredje største forskningsnasjon og verdens tredje største økonomi, nær knyttet til norsk utenriksøkonomi.

NTNU har langvarige samarbeidsrelasjoner med universiteter og forskningsinstitusjoner i Japan innen en rekke fagområder, som fysikk, matematikk, medisin, nevrovitenskap, energi, miljø, materialteknologi og internasjonal politikk. Sentrale plattformer for samarbeidet med Japan er NTNUs Japanprogram og Kyoto International Forum for Energy and Environment – KIFEE.

Hitoshi Mikada er professor i utforskende geofysikk. Han har besøkt NTNU, og norsk geofysisk forskning står høyt i kurs hos ham.
Fakta

Japan åpner seg

I 2013 ble en ny utdanningsreform lansert, der målet er å øke kvaliteten i utdanningen. Dette skal i stor grad gjøres gjennom økt internasjonalisering, som blir sett på som nødvendig for at Japan skal tilpasse seg dagens globale verden.

Et av de svakere punktene i japansk forskning per i dag, er mangelen på internasjonalisering. Det er lav deltakelse i internasjonale prosjekter og få internasjonale forskere i Japan. Japanske studenter reiser i liten grad til utlandet i løpet av studiene, og relativt sett få studenter, særlig fra vestlige land, reiser til Japan.

Ambisjonen for den nye reformen fra 2013, kalt Abeducation etter statsminister Shinzo Abe, er at mer enn ti av Japans universiteter skal være blant de 100 beste i verden innen ti år. Universitetene skal åpnes mot omverden, tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og studenter, blant annet gjennom økt bruk av engelsk. Alle elever og studenter skal ha mulighet til et utenlandsopphold.

Fakta

Forskningssamarbeid Norge og Japan

Både Norge og Japan har marin og polar forskning og interesser, noe som gir de to landene felles problemstillinger og utfordringer. Japan er generelt langt fremme teknologisk. De to landene samarbeider om romforskning og begge land prioriterer anvendelse av nanoteknolgi innen områder som energi, miljø, klima, helse/medisin, velferdsteknologi og medisinsk teknologi.

Japan har store investeringer i R&D, og er en av verdens ledende nasjoner når det gjelder innovasjon og FoU i næringslivet. Japan er verdens tredje største forskningsnasjon og verdens tredje største økonomi, nær knyttet til norsk utenriksøkonomi.

NTNU har langvarige samarbeidsrelasjoner med universiteter og forskningsinstitusjoner i Japan innen en rekke fagområder, som fysikk, matematikk, medisin, nevrovitenskap, energi, miljø, materialteknologi og internasjonal politikk. Sentrale plattformer for samarbeidet med Japan er NTNUs Japanprogram og Kyoto International Forum for Energy and Environment – KIFEE.

UiBs og NTNUs forskningskoordinator Hiroshi Matsumoto har den norske ambassaden som sitt arbeidssted. NTNU-vimpelen er kledelig på plass.
Fakta

Japan åpner seg

I 2013 ble en ny utdanningsreform lansert, der målet er å øke kvaliteten i utdanningen. Dette skal i stor grad gjøres gjennom økt internasjonalisering, som blir sett på som nødvendig for at Japan skal tilpasse seg dagens globale verden.

Et av de svakere punktene i japansk forskning per i dag, er mangelen på internasjonalisering. Det er lav deltakelse i internasjonale prosjekter og få internasjonale forskere i Japan. Japanske studenter reiser i liten grad til utlandet i løpet av studiene, og relativt sett få studenter, særlig fra vestlige land, reiser til Japan.

Ambisjonen for den nye reformen fra 2013, kalt Abeducation etter statsminister Shinzo Abe, er at mer enn ti av Japans universiteter skal være blant de 100 beste i verden innen ti år. Universitetene skal åpnes mot omverden, tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og studenter, blant annet gjennom økt bruk av engelsk. Alle elever og studenter skal ha mulighet til et utenlandsopphold.

Fakta

Forskningssamarbeid Norge og Japan

Både Norge og Japan har marin og polar forskning og interesser, noe som gir de to landene felles problemstillinger og utfordringer. Japan er generelt langt fremme teknologisk. De to landene samarbeider om romforskning og begge land prioriterer anvendelse av nanoteknolgi innen områder som energi, miljø, klima, helse/medisin, velferdsteknologi og medisinsk teknologi.

Japan har store investeringer i R&D, og er en av verdens ledende nasjoner når det gjelder innovasjon og FoU i næringslivet. Japan er verdens tredje største forskningsnasjon og verdens tredje største økonomi, nær knyttet til norsk utenriksøkonomi.

NTNU har langvarige samarbeidsrelasjoner med universiteter og forskningsinstitusjoner i Japan innen en rekke fagområder, som fysikk, matematikk, medisin, nevrovitenskap, energi, miljø, materialteknologi og internasjonal politikk. Sentrale plattformer for samarbeidet med Japan er NTNUs Japanprogram og Kyoto International Forum for Energy and Environment – KIFEE.

Nobuhito Ohte er professor ved Biosphere Informatics Laboratory. Han er sterkt kritisk til den lave andelen utenlandske vitenskapelig ansatte ved japanske universiteter. - Dette må endre dersom vi skal klatre på internasjonale rankinger, sier han.
Studenter ved universitetet i kyoto i en ledig stund. De er stadig færre i antall.
Fakta

Japan åpner seg

I 2013 ble en ny utdanningsreform lansert, der målet er å øke kvaliteten i utdanningen. Dette skal i stor grad gjøres gjennom økt internasjonalisering, som blir sett på som nødvendig for at Japan skal tilpasse seg dagens globale verden.

Et av de svakere punktene i japansk forskning per i dag, er mangelen på internasjonalisering. Det er lav deltakelse i internasjonale prosjekter og få internasjonale forskere i Japan. Japanske studenter reiser i liten grad til utlandet i løpet av studiene, og relativt sett få studenter, særlig fra vestlige land, reiser til Japan.

Ambisjonen for den nye reformen fra 2013, kalt Abeducation etter statsminister Shinzo Abe, er at mer enn ti av Japans universiteter skal være blant de 100 beste i verden innen ti år. Universitetene skal åpnes mot omverden, tiltrekke seg utenlandsk arbeidskraft og studenter, blant annet gjennom økt bruk av engelsk. Alle elever og studenter skal ha mulighet til et utenlandsopphold.

Fakta

Forskningssamarbeid Norge og Japan

Både Norge og Japan har marin og polar forskning og interesser, noe som gir de to landene felles problemstillinger og utfordringer. Japan er generelt langt fremme teknologisk. De to landene samarbeider om romforskning og begge land prioriterer anvendelse av nanoteknolgi innen områder som energi, miljø, klima, helse/medisin, velferdsteknologi og medisinsk teknologi.

Japan har store investeringer i R&D, og er en av verdens ledende nasjoner når det gjelder innovasjon og FoU i næringslivet. Japan er verdens tredje største forskningsnasjon og verdens tredje største økonomi, nær knyttet til norsk utenriksøkonomi.

NTNU har langvarige samarbeidsrelasjoner med universiteter og forskningsinstitusjoner i Japan innen en rekke fagområder, som fysikk, matematikk, medisin, nevrovitenskap, energi, miljø, materialteknologi og internasjonal politikk. Sentrale plattformer for samarbeidet med Japan er NTNUs Japanprogram og Kyoto International Forum for Energy and Environment – KIFEE.

Studenter ved universitetet i kyoto i en ledig stund. De er stadig færre i antall.