Forskningsetikk og Israel-samarbeid

Jeg tror at det er rimelig å dele NTNU-befolkninga i tre grupper når det gjelder holdning til det annonserte forslag fra regjeringa om samarbeid mellom NTNU og israelske forskningsmiljøer om petroleumsforskning.

Publisert Sist oppdatert

Disse er som følger:

1) De som betrakter Israel som en stat som praktiserer apartheid, koloniserer andres land og begår store overgrep mot palestinerne – og som på det grunnlaget støtter en akademisk boikott.

2) De som også synes Israel på mange vis oppfører seg kritikkverdig, men som mener at man bør ha akademisk kontakt og derfor er mot en slik boikott.

3) De som støtter Israel fullt og helt ("det eneste demokrati i Midt-Østen"). De er svært entusiastiske for dette annonserte samarbeidet, og sprer nyheten i sine velorganiserte nettverk, nasjonalt og globalt.

Jeg tilhører sjøl den første kategorien, men henvender meg primært med dette innlegget til de som tilhører den andre. Den tredje kategorien overser jeg.

Akademisk samarbeid kan foregå på alle slags felt og i mange former. For eksempel kan jeg forstå at mange ville være uenige i et krav om å nekte en israelsk litteraturforsker å gjesteforelese ved NTNU, eller at NTNU'ere kunne finne det rimelig at det skal være lov å delta på en medisinsk konferanse i Tel Aviv.

Men det spesielle med petroleumssaken er at et slikt forskningssamarbeid vil hjelpe Israel med å kunne starte utvinning av gass eller olje i områder som er svært politisk og folkerettslig omstridte. Vestbredden og havområdene utafor kysten har vært nevnt allerede. Men hva med den ferske oppdagelsen av mulige store oljeforekomster på Golanhøydene? Denne delen av Syria ble okkkupert av Israel i 1967 og annektert (innlemmet) i Israel i 1981.

I følge folkeretten er dette selvsagt helt ulovlig, og både okkupasjon og anneksjon er gjentatte ganger fordømt av FN og eksperter på internasjonal rett. Men israelske myndigheter har tross dette krystallklart og hyppig gjentatt at Israel aldri vil la Syria få tilbake Golan.

The Economist, 7. november i fjor,skriver:

Israeli and American oilmen believe they have discovered a bonanza in this most inconvenient of sites. After three test-drillings, Yuval Bartov, the chief geologist of Genie Oil & Gas, a subsidiary of American-based Genie Energy, says his company thinks it has found an oil reservoir “with the potential of billions of barrels”.

Veterans of Israel’s energy sector are sceptical. Despite many optimistic starts, only two small oilfields in Israel have ever been commercially exploited. The indications are that the Golan field is of a different magnitude. But since there is little experience anywhere of drilling for oil under once-volcanically-active areas, it will take more comprehensive work to determine whether oil can be extracted profitably. And even then, big obstacles will remain.

Det skulle være klart at Israel potensielt kan ha stor glede av NTNU i forberedelsene til et slikt Golan-prosjekt, for vi har mer kompetanse på kartlegging og utvinning av petroleum enn de har. Vi vil da indirekte fungere som hjelpere for slikt, på annektert territorium. At regjeringa forsøker å forsvare seg med at NTNU-forskere ikke skal være involvert i utvinning på omstridte områder, er uvesentlig. Det viktige er vårt bidrag til israelsk kompetanseheving, som de så vil ha nytte av også i "omstridte områder". (Ellers virker det som regjeringa ikke kjenner til funnet på Golan-høydene, men bare tror at striden gjelder funn på sokkelen.)

Kan man i en slik situasjon bare lukke øynene og svare at "vi driver ikke politikk, bare forskning" og at dessuten er dette "internasjonalisering" og det er vi jo for, som rektor sier? Og kan man som argument i denne saken henvise (som rektor gjør) til at "NTNU har vedtatt at vi er mot akademisk boikott"? Er det ikke nokså mye mer av "politikk" i dette enn om man f.eks. drar på en medisinsk konferanse i Tel Aviv?

Hvis man skal anvende prinsippet om "forskning er ikke politikk" og "internasjonalisering må til" for en hver pris, kan vi jo tenke oss et annet samarbeid: NTNU trapper for tida kraftig opp sin forskning på førerløse luftfartøy (droner), som er svært anvendelige for overvåking for eksempel av de store havområdene langs vår kyst.

Dette er absolutt et nyttig forskningsfelt. Samtidig er det ingen tvil om at Israel ligger svært langt framme på dette området, noe vi blant annet fikk demonstrert gjennom bruk av avanserte droner under de to Gaza-krigene. Det mest kjente tilfellet er kanskje de to guttene som lekte på toppen av en bygning, og ble "tatt ut" med et missil avfyrt fra en drone.

Ville det ikke vært svært givende for NTNUs droneforskning å kunne samarbeide intimt på dette feltet med forskere i Israel, og oppholde seg der i den forbindelse? Siden vi i Norge bare skal bruke våre egne droner til å overvåke hav- og miljø-tilstand, så er jo ikke dette "politikk", det er bare "forskning", ikke sant?

Trond Andresen

Teknisk kybernetikk

(hvor det blant annet pågår droneforskning)