Kalvskinnet i dødens posisjon
Jeg kjenner best teknologimiljøet på Kalvskinnet og her er frustrasjonen så stor at den har begynt å gå over i apati mange steder, skriver tidligere HiST-ansatt Eirik Sundby.
”For Rektor er livet enkelt: han styrer så lenge han kan. Før eller siden, en eller annen dag, opphører denne bevegelsen av seg selv og styrevedtak og strategier begynner å renne mot organisasjonens laveste punkt som små mørke kulper, synlig fra utsiden som mørke og bløtlige felt i den stadig blekere organisasjonen, alt mens arbeidsgleden synker, strukturene stivner og instituttene tømmes.” (Fritt etter Karl Ove Knausgårds ”Min kamp 1”)
Vi dør kanskje så langsomt at vi tror vi lever, men dør gjør vi uansett.
Dette er opplevelsen mange ved gamle HiST har hatt denne våren. Jeg kjenner best teknologimiljøet på Kalvskinnet og her er frustrasjonen så stor at den har begynt å gå over i apati mange steder. Det er det mange årsaker til:
*Geografi
Lenge før fusjonen ble et faktum, startet HiST bygging av et nytt teknologi-bygg på Kalvskinnet. Bygget er klart for innflytting i desember og anbudsrunder for nytt lab-utstyr til mange titalls millioner kroner er ute nå. Allikevel kan “noen” fortelle at det slett ikke er sikkert at teknologimiljøene kan flytte inn hit allikevel. Mitt institutt er p.t. uten husvære for våre ansatte og vi vil denne høsten forsøke å gjennomføre lab-undervisning på ”lånelaboratorier” en bussreise unna Kalvskinnet. Uten en innflytting i nye lokaler denne høsten vil det være umulig for oss å tilby en forsvarlig undervisning til våre studenter neste vårsemester, men foreløpig har det ikke vært mulig å få bekreftet fra NTNU sin ledelse at innflytting i teknologi-bygget skal gå som planlagt. Det er heller ikke mulig å se hvordan utdanningene som er planlagt innflyttet i teknologibygget på kort sikt kan få plass i eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen.
*Ledelsesvakuum
Det er 7 måneder til hele nåværende Fakultet for Teknologi er fordelt på 3 ulike fakultet og alle våre nåværende instituttledere og vår dekan vil være borte. På dette tidspunktet vil alle de rundt 240 ansatte ved det gamle fakultetet potensielt være uten en lokal leder, hvordan dette er tenkt løst er det ingen som kan svare på. Hvem skal de nye studentene våre henvende seg til? Hvem skal (eventuelt) lede innflytting i nytt teknologibygg? Hvem vil sørge for at den 3-årige ingeniørutdannelsen bevares som et godt tilbud med fellesfag på tvers av de nye fakultetene?
Ingen vet.
* Administrativ støtte
Det er også 7 måneder til administrasjonen ved nåværende Fakultet for Teknologi faller bort og alle administrative ansatte her er i bevegelse. Hvem som får ansvaret for studentkontakten, studieplanarbeidet, opptak og eksamensavvikling ved disse studiene fra nyttår er fremdeles helt uklart.
Er det dette som er ”sikker drift”?
Alle er innforstått med at fusjonsprosessen går sin gang og at den kan gi gode synergier for teknologimiljøene om den håndteres riktig. Allikevel den aller største bekymringen hos ansatte ved Kalvskinnet dette: Etter at endelig instituttstruktur blir vedtatt på styremøte 25. August vil det nå samlede ingeniørmiljøet ved Kalvskinnet være fordelt på tre fakulteter og flere av våre nåværende relativt små institutter vil deles og spres utover mange institutter ved Gløshaugen.
Rektoratet har ved flere anledninger hevdet at vår 3-årige ingeniørutdanning vil være en berikelse for NTNU som må bevares også etter at fusjonen er fullført. Det er midlertid helt uklart hvordan NTNU sin ledelse vil unngå at den nye instituttstrukturen vil bidra til det motsatte. Man kan lett se for seg et senario der en håndfull ex-Hist-ansatte blir plassert på et folkerikt institutt der majoriteten (naturlig nok) har liten interesse av å utvikle et bachelorstudie de ikke har bedt om, samtidig som kontakten med resten av studiet reduseres.
Det er også høyst tvilsomt om et forvaltingsorgan for ingeniørstudiene vil være tilstrekkelig for å opprettholde det nødvendige felleskapet som er nødvendig for å unngå at vi må skrive en nekrolog over den 3-årige ingeniørutdanningen om et tiår eller to.
Så kjære Gunnar og resten av NTNUs styre, for å oppsummere hadde det vært fint om dere kunne bidra til å minske frustrasjonen og apatien på Kalvskinnet ved å svare konkret på følgende spørsmål:
- Skal vi flytte inn i teknologibygget på Kalvskinnet i desember?
- Hvem vil lede oss etter nyttår?
- Hvem vil administrere våre ca 3600 studenter neste vår?
- Hvordan vil NTNU bevare og utvikle den 3-årige ingeniørutdanningen?
