Ytring:

En positiv fusjonshistorie

Institutt for produktdesign (IPD) i Trondheim og medie- og designfag ved Seksjon for medieteknologi (MTL) i Gjøvik har funnet hverandre og vil danne et nytt Institutt for design under Fakultet for arkitektur og design. Begge fagmiljøer er enige om at det ligger spennende muligheter i fusjonen og at et nytt institutt har stort potensial.
Seksjonsleder Terje Stafseng (t.v.) og instituttleder Casper Boks ved avgangsutstillingen for mediedesignstudenter i Gjøvik. 

Seksjonsleder Terje Stafseng (t.v.) og instituttleder Casper Boks ved avgangsutstillingen for mediedesignstudenter i Gjøvik. 

Designmiljøene i Trondheim og Gjøvik har i lengre tid vært i samtaler om mulighetene for å danne et nytt institutt. Vi diskuterte samarbeid med andre enheter i NTNU, men er nå glade for valget vi har tatt, og ser fram til å jobbe for at det nye instituttet skal bli en suksess.

Instituttet vil gi et utmerket utgangspunkt for å ta ut synergieffekter på ulike områder. Vi har hatt flere møter for å diskutere hvordan vi kan utnytte felles ressurser og kompetanse, samkjøre emner og harmonisere studieprogrammene våre. Det har blitt lagt ned en betydelig innsats fra begge miljøene for å bli kjent med hverandre allerede tidlig i fusjonsprosessen. Det har nå betalt seg, ved positiv energi og vilje i hele gruppen til å danne det beste designinstituttet i Norge. Fakultetsledelsen på den nåværende AB-fakultet har mottatt begge designmiljøene på en veldig positiv måte, ikke minst ved å invitere oss begge til fakultetets ledergruppe allerede i dag.

Fremover vil vi prioritere å avdekke faglig overlapp og iverksette samkjøring, og jobbe med løsninger for undervisning mellom Gjøvik og Trondheim. Det nye instituttet vil drifte tre 3-årige bachelorutdanninger, en 5-årig siv.ing.-utdanning, to 2-årige masterutdanninger og en doktorgradsutdanning. Utdanningene utfyller hverandre på en god måte, og samler et større fagmiljø som kan jobbe på tvers av allerede etablerte grenser. I høst vil vi fokusere på spennende prosjekter som samkjøring av undervisning og forskning i interaksjonsdesign, og hente ut synergier fra grafisk design i Gjøvik og emballasjedesign i Trondheim. Det samlede designmiljøet får også anledning til å hente ut flere synergier med de nye arkitektur- og billedkunstkollegene, i både undervisning, forskning og formidling. Felles deltakelse i det nye FME ZEN (Zero Emission Neighbourhoods) vil være en ekstra pådriver.

For begge fagmiljøer betyr fusjonen store forandringer. Institutt for produktdesign i Trondheim skal ikke bare fusjonere med et miljø på Gjøvik, de skal også skifte fakultet fra et av de største til det minste ved NTNU. Samtlige stillinger som til sammen utgjør ca. 16 årsverk flytter fra Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi til Fakultet for arkitektur og design. Videreutvikling av sivilingeniørlinjen i Industriell Design, som har svært godt omdømme, har høy prioritet. Det nye designinstituttet vil dermed fortsatt være avhengig av administrativ kompetanse på det nye fakultetet for ingeniørvitenskap.

På Gjøvik skal en faggruppe bestående av 15 årsverk hentes fra MTL. Denne løsningen innebærer at MTL deles mellom de to fakultetene Informasjonsteknologi og elektroteknikk og Arkitektur og design. Fagmiljøet blir værende på Gjøvik, og selv om eksempelvis miljøene knyttet til Color and visual computing og spillteknologi ved MTL blir tilhørende Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, vil samarbeidet med disse miljøene selvsagt fortsette.

For å bli bedre kjent og få inntrykk av innhold og nivå på de ulike studiene besøker de to fagmiljøene nå hverandres avgangsutstilling og masterpresentasjoner. Tidligere i semesteret har Gjøvikmiljøet allerede rukket å gi den første gjesteforelesningen om fargestyring til IPD-studentene i Trondheim, noe som ble svært godt mottatt.

Gjesteforelesningen ble denne gangen gjennomført ved fysisk forflytning til Trondheim, i lengden en nokså dyr og tidkrevende løsning. Vi må sørge for at vi behersker andre løsninger som ikke krever reise, men ser at verken kompetanse eller tekniske løsninger er på plass for å gjennomføre fjernundervisning. Vi ønsker sterkt at NTNU vil ha fokus på dette i tiden framover, og forventer at det prioriteres støtte, økonomisk og ressursmessig, til miljøer som tar initiativ og er avhengige av slik teknologi og kompetanse. Det blir nødvendig for å innløse noen av de synergieffektene som ligger i fusjonen, spesielt på et fakultet som ikke har store administrative og IT-ressurser per i dag.

Tilgang til administrative ressurser vil være en kritisk suksessfaktor. Ved et geografisk delt institutt ser vi viktigheten av å skille mellom administrative oppgaver som kan utføres på fakultetsnivå, og hvilke oppgaver som krever at administrativt personale sitter nært på leder og fagperson. Det bør eksempelvis finnes fagnær kompetanse på områder som studiestøtte, økonomi og generell lederstøtte.

Organisering av et institutt med omtrent like mange kontorplasser på Gjøvik som i Trondheim byr på flere utfordringer. Vi er enige om at mye kan løses ved at en instituttleder og en viseinstituttleder med kontor på hvert sitt campus. En instituttleder må uansett påregne en del reisetid for å ha kontakt med alle sine medarbeidere. Kontor for leder i Gjøvik eller Trondheim er ikke bestemt, men begge løsninger har sine fordeler og ulemper. Det som kanskje skiller denne positive fusjonshistorien fra andre, ofte litt negative historier som har dukket opp i universitetsavisa i det siste, er at begge designmiljøene unner hverandre lederstillingen. Søkeren med de beste kvalifikasjonene skal få jobben, og dermed blir den primære kontorplassen vel bestemt av hvor hun eller han er bosatt, eller ønsker å bosette seg.

Det samlede designmiljøet er i en særposisjon: vi er to like store og likeverdige enheter, vi er lokalisert på to ulike campuser, vi fusjonerer til ett institutt og er med på å bygge et nytt fakultet. Dette betyr at mange nåværende spørsmål ikke kan besvares med utgangspunkt i generelle føringer fra den sentrale fusjonsgruppen. Det er mange spørsmål som rett og slett ingen har svar på, og det er til og med usikkerhet om slike spørsmål står på en eller annen agenda. Det var for eksempel en utfordring å finne ut hvor gruppen i Trondheim skulle søke forskertermin, hvor nåværende doktorgradsstudenter skal få sine vitnemål når de blir ferdige, og hvilket fakultet eller avdeling man generelt sett skal henvende seg til.

Noen usikkerheter i overgangsperioden er vel forståelig, men det samlede designmiljøet håper sterkt at NTNU-styret allerede i juni vedtar opprettelsen av Institutt for design. Da kan vi virkelig komme i gang med reelt fusjonsarbeid, og markere dette blant de ansatte. En felles ‘walk and talk’ på Dovre i sommer står for eksempel høyt på ønskelisten!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mener samfunnet taper på at forskerstillinger lyses ut internasjonalt

– Samfunnet investerer i utdannelsen vår, men får lite igjen for pengene når jobbene går til utenlandske søkere, sier Astrid Mork-Jansson ved Universitetet i Stavanger.

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo har troen på løpende vurderinger av ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.