Ytring:

Mangel på kunnskap eller mangel på respekt?

Våre tidligere ledere forsvinner, og vi vil med stor sannsynlighet sitte igjen med ledere fra gamle NTNU som ikke kjenner oss. Dette gjør oss urolige, skriver forfatterne av dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Skrevet av: Guri Sivertsen Korpås (Institutt for allmennfag, studieprogramleder), Rolf Kristian Snilsberg (Institutt for elektrofag og fornybar energi, styremedlem i Tekna), Anne Feren (Institutt for matteknologi, avdelingsstyrerepresentant), Kjersti Kleveland (Institutt for kjemi og materialteknologi, studieprogramleder), Martin Koen Hongset (student og nestleder i Trondheim Teknikersamfunn - Foreningen for teknologimiljøet på Kalvskinnet og Tunga), Anita Nordeng Jakobsen (Institutt for matteknologi, studieprogramleder), Geir Ove Rosvold (Institutt for informatikk og e-læring, nestleder for utdanning)

Målet med NTNU-fusjonen er at både utdanningene ved universitetet og tidligere høgskoler kommer styrket ut av fusjonen. For at dette skal bli en realitet mener vi det er viktig å identifisere suksesskriteriene ved de ulike utdanningene, og sørge for at disse er til stede også i det nye NTNU.

Fram til fusjonen har vi ved Fakultet for teknologi (tidligere HiST) lykkes svært godt med å oppfylle vårt samfunnsoppdrag. Vi har lyktes godt med å utdanne dyktige, etterspurte kandidater til arbeidslivet. Dette går ikke av seg selv, men krever fokus, rammer og ressurser. Noen av suksesskriteriene er:

  • Fokus på undervisning og studenten, og kontinuerlig jobb med å utvikle og forbedre undervisningopplegg. Vi har noen av landets mest fornøyde studenter i henhold til studiebarometeret!
  • Praktisk tilnærming til fagområdet. Praktisk rettet undervisning, prosjekter og laboratoriearbeid er spesielt viktig for oss.
  • Nærhet til studentene – studentene kjenner oss og vi kjenner studentene. Det er kort vei og lav terskel for kontakt mellom studenter og lærere.
  • Lærerne jobber nært sammen på tvers av fag og setter sammen en helhetlig utdanning. Våre grunnleggende emner må være profesjonsrettet - studentene skal være klare for arbeidslivet etter 3 år.
  • Nærhet til næringsliv – vi har tett kommunikasjon med næringslivet som tar imot våre kandidater. Vi tilpasser studier og opplegg jevnlig slik at vi dekker etterspørselen i markedet. Vi fokuserer ikke på en disiplin, men retter hele utdanningen inn mot en profesjon.
  • Økende grad av forskningsaktivitet og publisering. Stadig flere bacheloroppgaver er knyttet opp mot pågående forskningsprosjekter.

Om man ikke tar hensyn til disse suksessfaktorene kan man ikke forvente å oppnå suksess. Vi ber om å bli trodd på at vi vet hva som er viktig for å levere god 3-årig profesjonsutdanning, på samme måte som vi tror på at tidligere NTNU vet hvordan de best kan utdanne sine studenter.

I den foreslåtte instituttstrukturen er det i stor grad en oppsplitting av gamle HiST inn i gamle NTNU sin struktur. Våre tidligere ledere forsvinner, og vi vil med stor sannsynlighet sitte igjen med ledere fra gamle NTNU som ikke kjenner oss. Dette gjør oss urolige.

Enda mer urolige blir vi når det viser seg at ledelsen vurderer å flytte oss til et hittil uvisst sted på Gløshaugen med et knips, og overta et nybygg vi har planlagt i detalj for å ivareta og forbedre utdanningen og forskningen vår. Uten å snakke med oss! Forholdene på Kalvskinnet har over lang tid vært vanskelige på grunn av mye byggevirksomhet, men både studenter og ansatte har vært tålmodige og fleksible fordi vi visste at vi visste at vi snart skulle flytte inn i nye og bedre lokaler og laboratorier. Nå kan det se ut som om innflytting ikke blir virkeligheten for alle. Vi vet altså ikke hvor studenter, ansatte, laboratorier og undervisningsrom skal være i neste skoleår. Hva skal vi fortelle studentene våre ved oppstart til høsten? Hvordan skal vi kunne planlegge og gjennomføre en god utdanning under slike forhold? Dette oppleves som lite respektfullt.

Om nye NTNU skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag og ikke bare bli en større versjon av gamle NTNU må man ta valg og beslutninger som gjør at vi har en god 3-årig profesjonsutdanning også i framtiden. Vi savner en plan med konkrete tiltak for hvordan dette skal oppnås. Det er viktig at de nye dekanene og instituttlederne ved NTNU skaffer seg kunnskap om oss og går i dialog med oss for å ivareta suksesskriteriene.