Ytring:

Slik skal ingeniørutdanningene sikre vinnersporet

Jeg forstår at den pågående omorganiseringen av «nye NTNU» kan føre til utålmodighet og usikkerhet, slik jeg registrerer hos flere ansatte ved Fakultet for teknologi som har uttalt seg i Universitetsavisa og Adressa de siste dagene.
NTNU-rektor Gunnar Bovim svarer på spørsmål om omorganisering.
(Foto: Kristoffer Furberg)

NTNU-rektor Gunnar Bovim svarer på spørsmål om omorganisering. Foto: Kristoffer Furberg

I en omstillingsprosess er det naturlig at spørsmålene er flere enn svarene i en periode. Hos oss vil bildet først bli klarere etter to viktige styremøter 15-16. juni og 25. august. Da får vi flere avklaringer om organiseringen både av instituttene og administrasjonen. Vi er med andre ord på oppløpet, for å holde oss i trav-terminologien som Eirik Sundby bruker i sitt innlegg 10. juni, og ingeniørutdanningen ligger absolutt ikke i dødens posisjon. Vår treårige tekniske utdanning er et flaggskip som skal bevares og styrkes, sammen med sivilingeniørutdanningen.

Jeg vil i dette innlegget forsøke å besvare spørsmålene som Sundby reiser, og derigjennom kommenterer jeg også kjernen i kritikken fra Ronny Kjelsberg («-Fusjonen ødelegger ingeniørutdanningen») og sju andre ansatte og studenter ved Fakultet for teknologi («Mangel på kunnskap eller mangel på respekt?»).

Sundby stiller meg fire spørsmål: 

Skal vi flytte inn i teknologibygget på Kalvskinnet i oktober?

Dette blir avgjort i et møte i rektoratet tirsdag 21. juni. Med forbehold om at jeg ikke kan forskuttere avgjørelser i et møte som ennå ikke er holdt, så er det planlagt at deler av det nåværende Fakultet for teknologi skal flytte inn i teknologibygget når det står ferdig. Dette vil i tilfelle omfatte Institutt for matteknologi, Institutt for informatikk og e-læring og Institutt for kjemi og materialteknologi.

Det er viktig å være klar over at når den nye instituttstrukturen er vedtatt, så vil vi fortsette diskusjonen om når og hvor sammenslåtte miljøer kan samlokaliseres. På sikt har vi et mål om å få samlet alle teknologimiljøene i Trondheim på Gløshaugen. Dette er også i tråd med signalene som dekanene for de nye fakultetene IV, NV og IE har gitt i utredningene om instituttstruktur. Slik jeg oppfatter det er det en generell aksept både på Kalvskinnet og Gløshaugen for at det er fornuftig å slå sammen parallelle miljøer. I den grad det er uenighet så dreier denne seg om tidspunktet og forutsetningene for å flytte sammen. På møtet 21. juni skal vi diskutere om det er hensiktsmessig å flytte noen av teknologimiljøene fra Kalvskinnet allerede i høst, for å unngå merbelastningen ved å måtte flytte to ganger. Forutsetningen er at vi finner gode løsninger i dagens arealer på Gløshaugen. Hvis vi ikke finner egnet plass her, så ligger det i kortene at hele Fakultet for teknologi flytter inn i teknologibygget, som opprinnelig planlagt.

I tilfelle blir det ikke mulig å flytte Program for lærerutdanning (PLU) fra Moholt til teknologibygget i høst, slik det også foreligger forslag om. Men på sikt kan lærerutdanningene bli samlet på Kalvskinnet.

Etter at den nye organisasjonen formelt er vedtatt kommer det flere interne fusjoner, både innen de nye fakultetene og i administrasjonen. Det blir krevende å finne plass til alle de nye miljøene, og planleggingen av hvor de skal bo har så vidt begynt. Så lenge ansatte og studenter bare hører brokker av forslag om rokeringer skjønner jeg at det kan være vanskelig å forstå prosessene og begrunnelsene. Vi har et mål om å få laget en samlet, langsiktig flytteplan innen årsskiftet. Berørte ansatte og studenter skal medvirke i denne prosessen.

Slik arealsituasjonen er på NTNU både for undervisning og forskning tror jeg allerede nå jeg må advare om at denne planen vil vise at noen enheter må regne med å flytte to ganger i løpet av de nærmeste årene for å få flyttekabalen til å gå opp. Jeg vil gjenta at når vi nå vurderer å flytte deler av teknologimiljøene fra Kalvskinnet til Gløshaugen, så er begrunnelsen at de skal unngå merbelastningen ved først å måtte flytte inn i teknologibygget, for senere å måtte flytte nok en gang til Gløshaugen.

Hvem skal lede oss etter nyttår?

Det skal de som leder de nye fakultetene og instituttene. Etter styremøtet denne uka er det klart hvem som er tilsatt som dekaner for alle fakulteter fram til 31. juli 2017. Instituttlederstillingene kunngjøres i september, tilsettinger skjer i fakultetsstyrene i november. Administrative ledere blir etter planen utpekt i månedsskiftet august / september.

Vi skal også ha et system for formalisert medvirkning ved instituttene, hvor både ansatte og studenter fra fagmiljøet blir representert. 

Hvem vil administrere våre ca 3600 studenter neste vår?

Det skal administrasjonene i de nye enhetene. Her vil det bli etablert enheter som skal yte sørvis til hele fakultetet, eller instituttet. Selv om alle administrativt ansatte på NTNU har fått beskjed om at de kan bli berørt av omstilling i høst, kan vi regne med at de fleste etterpå vil fortsette med omtrent de samme arbeidsoppgaver som de har i dag. Selvfølgelig skal vi da bygge videre på den kompetansen som er bygget opp i driften av ingeniørstudiene.

Hvis det i en overgangsfase er behov for ekstra kapasitet i administrasjonen av ingeniørutdanningene, så vil fire dekaner fra teknologimiljøene på Kalvskinnet og Gløshaugen finne en løsning på dette i fellesskap. 

I løpet av høsten skal vi for øvrig utrede om vi skal formalisere et fjerde nivå i organisasjonen. Ved gamle NTNU utgjør faggruppene i dag et uformelt nivå under instituttene. Hvis nivået formaliseres, bør det også diskuteres om noe av ansvaret for ingeniørutdanningen kan legges til slike arbeidsfellesskap.

Hvordan vil NTNU bevare og utvikle den 3-årige ingeniørutdanningen?

Vi planlegger flere tiltak. Blant annet er det opprettet et forvaltningsutvalg for ingeniørutdanning (FUI), på linje med utvalgene som vi har for siv.ing.- og lektorutdanningene. Dette blir et organ på rektornivå, som skal ledes av instituttleder Hallstein Hemmer fra Fakultet for teknologi. Vi har gode erfaringer med slike organer som samler trådene mellom enhetene og behandler strategiske saker innen et helt utdanningsområde.

Dekanene Ingvald Strømmen, Geir Egil Øien og Anne Borg har i tillegg foreslått at det oppnevnes en prodekan for bachelorutdanningen i teknologi ved hver av de tre nye teknologifakultetene. Det er naturlig at disse prodekanene både blir medlemmer i FUI, samtidig som de sitter i ledelsen ved hvert sitt fakultet.

Ingeniørutdanningene ved tidligere HiST vil få en nøkkelrolle både i videreutviklingen av vårt tilbud innen videre- og etterutdanning, og ikke minst i NTNUs samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig sektor, blant annet Helse Midt-Norge.  Vi er nå i ferd med å utarbeide en ny politikk for kontakt med arbeidslivet. Som et ledd i dette arbeidet skal styret i august ta stilling til hvordan vi skal organisere et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA).

Nye NTNU er i støpeskjeen og vi har mye arbeid foran oss også etter at organisasjonskartet er tegnet. Vi må både finne praktiske løsninger og skape en felles kultur i de nye enhetene. Jeg er overbevist om at vi skal klare dette også for ingeniørutdanningene, som med sin egenart er en viktig del av NTNUs profil. Vi vil gjerne ha flere forslag til hvordan kvaliteten i disse miljøene kan opprettholdes og styrkes i framtiden.

Gunnar Bovim
Rektor

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Fikk du med deg disse sakene i UA?

Troll-bil, kontorplasser, streik og eposttrøbbel er tema i noen av de mest leste sakene i Universitetsavisa så langt i år.

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.

Starter studentutveksling med Kina

Mandag og tirsdag denne uka var en gruppe forskere fra CSRC i Beijing på besøk ved NTNU. Leder for fremragende forskningssentre på norsk og kinesisk side leter etter prosjekter å samarbeide om.