Naboene har god tid på seg til å si hva de mener

I spørsmålet om campus i Trondheim er naboene tidlig ute. Her er det hverken gjort vedtak på detaljert plassering, form, størrelse eller regulering.

Campusprosjektet ved NTNU har brukt det første halvåret av 2016 til å definere hva NTNU skal oppnå med sin campusutvikling. Vi har ut fra flere år med utredninger og underlagsdokumenter utledet prinsipper for hvilke kvaliteter vi skal etterstrebe i alle nybygg, rehabiliteringer og ombyggingsprosjekter på NTNU. I dette arbeidet har vi selvsagt hatt NTNU-brillene på, og for NTNUs undervisning, forskning, innovasjon og formidling er byen viktig. Vi har samarbeidet tett med blant annet Trondheim kommune, SINTEF, SiT, SIVA og St. Olavs hospital om dette.

Vi har også sett på overordnet lokalisering, og bevist at det i området vest for Gløshaugen er mulig å finne erstatningsarealer for studenter og ansatte som i dag er på Dragvoll. En av de utbyggingsmulighetene som er antydet er vestsiden av Gløshaugenplatået. Her er det i dag en bilvei for transport og varemottak, og to nødutganger. Tilbygg her vil bidra til å åpne Gløshaugen mot parken og byen hvor bebyggelsen i dag vender ryggen til bydelen Elgeseter. Det er også beskrevet mulig utbygging fra Realfagsbygget og ned mot Handelshøyskolen i Trondheim. Det sistnevnte vil i så fall bety utbygging på dagens parkeringsplass og i sørenden av høgskoleparken.

Mye av parken er vernet

Den over 100 år gamle historiske parken - alléen ned fra NTNUs hovedbygning og skråningene ned mot Øya hvor det er full aktivitet på sommerstid, ligger ikke i forslaget til utbygging. Det kommer heller ikke til å gjøre det, da store deler av parken er vernet. Bakover mot sørenden av parken vil det bli endringer dersom det bygges der. Dette er anbefalt, men ikke avgjort. Kanskje trenger den «opphøyde kunnskapsborgen på Gløshaugen» planlagt i 1910, mer kontakt med byen nå?

Helt grunnleggende i våre ambisjoner og prinsipper for kvalitet i campus, er gode forbindelser og åpne og inviterende bygg. Dette gir sterke føringer for at det skal planlegges i sammenheng, både innendørs og utendørs. Hvordan du kommer deg mellom de ulike byggene og hvordan dine omgivelser er på veien, er viktig. I dette har nok dagens NTNU-campus et stort forbedringspotensial. Vi har ingen planer om å bygge igjen alle grønne lunger. Tvert imot – vi vil integrere dem og gjøre dem til naturlige forbindelser i et åpent og levende campus.

Før vi kommer så langt som til å beslutte hvilke tomter som skal bebygges skal vi ha en åpen idékonkurranse. Vi vil før jul utlyse konkurransen som i løpet 2017 skal munne ut i en fysisk plan for NTNUs samla campus i Trondheim. Den fysiske planen vil gi konkrete svar på hvilke størrelser som kan bygges hvor. Dette blir en del av grunnlaget for å starte opp konkrete reguleringsplaner.

Man kan aldri informere for tidlig

Det er ikke tradisjon for å informere naboer direkte så tidlig, lenge før konkrete utbyggingstomter er besluttet og konkrete reguleringsområder er definert. Det gjenspeiles også i kommunens varsomhet med å dele ut varslings- og nabolister. I løpet av neste år vil utbyggingsmulighetene bli konkretisert. I denne prosessen vil informasjon og involvering ha en helt annen form, blant annet for å hente kunnskap om områder og nabolag. Ønsket om sterkere involvering tidligere er en viktig påminnelse om at man aldri kan informere for tidlig.

Debatten kommer ikke for sent. Metoden som leder fram til anbefalt overordnet lokalisering for NTNUs samla campus i Trondheim, er utarbeidet og benyttet av kompetente fagfolk. Både samfunnsvitere, arkitekter og humanister har deltatt i arbeidet. Vi ser fram til konstruktive høringssvar som gir oss konkrete faglige innspill, både på metode, faglig skjønn og svakheter i rapporten som er omtalt i kronikker og ytringer.

Vårt mål er å ha et best mulig beslutningsunderlag. Det betyr ikke nødvendigvis at resultatet blir noe som alle kan enes om. Men det betyr at NTNU gjør reflekterte og begrunnede valg når beslutningene i neste omgang skal tas.