Ytring:

Er ny teknologi et hinder for læring?

Med dagens opplegg gir vi studentene mulighet til å være passive under forelesning. De trenger jo ikke engang møte opp, skriver Kai A. Olsen og Bjørn Guvåg i dette leserinnlegget.

Studentene trenger ikke møte opp til forelesning. De kan bare se den på video ved en senere anledning, ifølge Kai A. Olsen og Bjørn Guvåg. (Illustrasjonsfoto)
Publisert Sist oppdatert
Kai A. Olsen er professor i informatikk ved Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen.

Noen av oss husker hvordan det var å forelese før i tiden – stort sett uten tekniske hjelpemidler. Vi tok med manus ned i auditoriet. Undervisningen foregikk stort sett på tavlen. Vi hadde kanskje med noen få lysark i tillegg. Det var krevende. Vi måtte holde orden på detaljene – hva vi skulle si akkurat nå – samtidig som vi hadde en plan i hodet for resten av timen. Gode spørsmål kunne kjøre forelesningen ut på et annen spor enn hva vi hadde planlagt. Var vi heldige fikk vi fram gode diskusjoner. Ofte var vi utkjørt etter en to timers forelesning. Etter forelesningen kastet de fleste av oss manuskriptet. En måtte likevel forberede seg godt til neste års forelesninger.

Under forelesningen brukte studentene tiden til å ta notater, håndskrevet til notatbøker. De visste at om de ikke møtte på forelesningen gikk de glipp av noe. De fleste studentene møtte derfor opp, i alle fall i kurs som ble oppfattet som krevende. Noen var også godt forberedt. Etter forelesningen møttes studentene gjerne over en kopp kaffe i kantina. En god mulighet til å diskutere det som ble sagt i forelesningen, og kanskje få oppklart det en ikke fikk med seg.

I dag har vi forelesningen på Powerpoint. Disse filene tilbys studentene på nett, gjerne sammen med alt annet materiell. Noen legger ut filene før hver forelesning, andre tilbyr alt ved studiestart. Som forelesere har vi på mange måter omfavnet den nye teknologien. Dels ved at vi ser noen fordeler, dels ved at det har vært et sterkt press fra studentene og fra ledelsen. Det er klart mindre anstrengende å presentere stoffet via Powerpoint enn å bruke tavle. Vi kan slappe av. Når vi skal videre trykkes bare next-knappen. Med erfaring og ferdige Powerpoint filer kan faglærers forberedelse reduseres til et minimum i mange kurs. Når institusjonen og studentene krever at forelesningsnotatene skal være tilgjengelig på nett fikser vi dette med noen tastetrykk. Studentene tar ikke lenger notater siden alt er tilgjengelig.

Når institusjonen vil ha forelesningene på video fester vi mikrofonen og trykker start opptak. Fordelene med video skal være at studentene får mulighet til å se forelesninger som de har gått glipp av, eller til repetisjon av vanskelig stoff. Med video kan en også gi et tilbud til fjernstudenter.

Selv om dagens situasjon absolutt er behagelig for både forelesere og studenter er det likevel noe som gnager - lærte studentene mer før? Vi tror det. Oppmøtet var bedre på forelesningene. Studentene lært av å ta notater. Ja, forskning viser at en lærer aller best om en tar håndskrevne notater. De hadde et støttende miljø fra andre studenter. De lærte av hverandre.

Med dagens opplegg gir vi studentene mulighet til å være passive under forelesning. De trenger jo ikke engang møte opp. De kan jo alltid se forelesningen på video ved en senere anledning. Ideen med klasseromsundervisning, der vi samler foreleser og studenter i et auditorium for å presentere og diskutere stoffet blir brutt. De som ikke er tilstede stiller ikke spørsmål.

Vi ser også at selv om videoopptaket skulle komme som et tillegg vil det også påvirke undervisningen i auditoriet. Hva vil fjernstudentene si om vi bruker store deler av timen til gruppearbeid og personlig veiledning? Derfor ser vi at videoopptak fører til enda mer fokus på selve presentasjonen.

Det er nok ikke mulig å gå tilbake til ”de gode gamle dager”. Derimot er spørsmålet om vi ikke må tilpasse teknologien til undervisningsopplegget. Vi må ikke glemme at det er læring som er det viktige. Mens opptak av en forelesning kan være greit å ha for studentene den dagen de ikke kan delta, så kan det også være en unnskyldning for de som ikke kommer seg ut av senga om morgen, eller for de som prioriterer jobben over studiet. Land med bedre universiteter enn oss krever oppmøte på forelesningene. Ulempen med det er at vi må starte hver time med navneopprop. En kanskje bedre løsning er å ha korte prøver på tilfeldige tidspunkt gjennom studiet, der studentene må ha deltatt på en viss prosent av disse for å få gå opp til eksamen. Løsningen er lite byråkratisk, spesielt dersom resultatet av prøvene ikke inngår i eksamenskarakteren. Det vil gi bedre oppmøte.

En ulempe med prøver eller krav om oppmøte er at en da ikke kan ha fjernstudenter. Vi er imidlertid i tvil om en kan lage gode opplegg for ”off campus” studenter kun med video av forelesningene. I mange vanlige kurs vil det uansett finnes langt bedre opplegg på nettet for de som vil studere online.

Andre land, igjen med bedre universiteter enn hva vi har, lar en også deltagelse i auditoriet inngå i karakteren. Det bryter selvfølgelig med våre ideer om anonym eksamen, men vil ganske sikkert føre til mer interessante undervisningstimer. Ved å tilrettelegge for mer organisert undervisning, som laboratorieøvelser, kan vi kanskje oppnå at studentene er på institusjonen hele dagen.

Uansett tiltak må vi komme tilbake til en situasjon der læringsutbytte står sentralt. Det får vi ikke til med å ta imot all ny teknologi med åpne armer, heller ikke med å skrive om kursbeskrivelsene. Teknologien må tilpasses undervisningen slik at læringsutbyttet maksimeres. Det kan bety at vi skal bruke mindre teknologi, men kanskje bedre ved at vi finner løsninger der vi får maksimalt utbytte av teknologien.