Teknologi i undervisning – er det tillatt å være kritisk?

Jørgen Sørlie Yri arbeider med å ta i bruk ny teknologi i undervisning. I hans kritikk av vårt ønske å unngå ukritisk bruk av teknologi høres det ut som om han har funnet alle svar på pedagogikkens utfordringer. Vi ønsker å stille spørsmål og utfordre bruken av teknologien. Bakgrunnen for dette er at vi med vår lange erfaring fra undervisning, har sett at teknologien ofte ikke innfrir det den lover. Skal vi nevne bruk av båndopptakere i språkundervisning, film, CD, nettet, MOOCS, osv.

Det vi har sagt i vårt innlegg, som Yri åpenbart ikke har oppfattet, er at vi ofte tar i bruk ny teknologi i undervisning uten motforestillinger. Selv om teknologien høres lovende ut i utgangspunktet, er det ikke sikkert at ureflektert bruk av denne vises på bunnlinjen. Det viktige spørsmålet er om studentene får bedre utbytte av undervisningen – ikke hvilken fantastiske teknologi vi har klart å mestre.

Ta Powerpoint. Yri spør hva er det med dette som umuliggjør gode spørsmål. Selvfølgelig ingenting. Men som vi har forsøkt å si, og som Yri åpenbart ikke har forstått, er at vi med denne type systemer kommer med en ferdig pakket forelesning. Vi svarer på spørsmålet og trykker neste knappen. Tidligere, uten ferdig pakkede forelesninger, kunne vi oppleve at forelesningen tok en helt annen vei enn hva vi hadde tenkt. Men Yri har kanskje aldri opplevd at tilhørerne er med på å styre innholdet i en forelesning? Vi kan fortelle at dette alltid vil være de mest spennende forelesningene.

Ikke bare vil Powerpoint være med på å fryse hver forelesning, men det appellerer også til vår egen latskap. Joda, vi fikser på filene fra år til år, men formatet innbyr ikke til større endringer. Vi legger arbeid i presentasjonene og krydrer disse med bilder og videosnutter. Da blir det lett å beholde mest mulig. I så måte risikerer vi også å fryse faget. Nå kan en selvfølgelig hevde at den samvittighetsfulle foreleser sletter alt og begynner på nytt når neste års opplegg skal lages. Men vi er redd at det ikke er mange som faller i denne gruppen.

Yri er tvilende til at video-opptak av forelesningene fører til at færre møter opp. Mange forelesere ved Høgskolen i Molde erfarer at oppmøtet har blitt dårligere når forelesningene er tatt opp på video. I utgangspunktet trodde vi at video-opptak skulle være et ekstra pluss, men etter å ha brukt dette over flere år har vi begynt å se at det også har ulemper. Da er vårt forslag å tilpasse prosessene til teknologien, for eksempel med tvungent oppmøte på forelesning.

Men Yri vil ikke gjøre universiteter og høgskoler enda mer lik videregående. Et godt argument, men det passer ikke med den virkeligheten vi er i. Mange studenter jobber. Der arbeidsgiveren i dagligvarebutikken presser på for at studenten skal ta noen ekstra vakter, og tilbyr god lønn for dette, setter vi ingen krav fra universitetene. Det fører til dårlig oppmøte.

I sitt nasjonale perspektiv kobler Yri oppmøteplikt til videregående skole, mens det for oss er vel så naturlig å koble dette til verdens beste universiteter. I USA, for eksempel, har en ofte krav til oppmøte, strenge innleveringsfrister og krav om hard innsats. Mens vårt frie norske system fungerte utmerket den gang vi hadde godt motiverte studenter med god bakgrunn, fungerer det dårligere i dagens praktiske virkelighet. Med forbehold om at det selvfølgelig finnes unntak, er dette dessverre ikke normen ved de fleste studier i dag. Studentene oppgir selv at de jobber i underkant av 30 timer i uken. Manglende innsats vises i store frafall. I mange år har vi slitt med frafallsprosenter opp mot 40 prosent på bachelorstudier. Ved noen studier er det bare en mindre del som fullfører på normert tid.

I denne virkeligheten ser vi at teknologien som skulle være en støttespiller, ikke alltid er det. Selv om Yri hevder at han får teknologien til å virke i sine utmerkede forelesninger og seminarer, sliter vi med dårlig oppmøte og svak innsats fra studentene. Det kan tenkes at Yri har rett – dette er vår egen skyld. Dessverre tror vi ikke at to forelesere alene kan føre til de svake tallene vi har fra norsk høyere undervisning – lav studentinnsats, store frafall og diskutabel kvalitet på mange studier og mange kandidater.