Ytring:

Akademikere, velkommen hjem!

NTNU har sagt til oss at de ønsker å «fylle våre behov». Da kan vi formidle at vi ønske å tilfredsstille universitetet også, skriver Samfundet-leder Gabriel Qvigstad i dette innlegget.
Samfundet skal være sentrum for det levende laboratoriet som effektivt samler både akademikere og studenter, mener Gabriel Qvigstad.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Samfundet skal være sentrum for det levende laboratoriet som effektivt samler både akademikere og studenter, mener Gabriel Qvigstad. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Akademikerne og studentene skal igjen forenes på Samfundet.

Abstinensene hos foreleseren er til å ta og føle på. «Jeg forventer at dere tar del i diskusjonen i dag» blir klynket utover salen med et bedende blikk. Studentene ser ned i pulten for å desperat unngå øyekontakt. Den totale stillheten er et faktum nok en gang. Muren mellom foreleser og student kan virke ugjennomtrengelig, men det finnes et sted der barrierene er brutt.

Samfundsmøter og onsdagsdebatter på Samfundet er en dannelsesform som fungerer bra. Vi har innledende foredrag fra ulike eksperter, som senere debatteres. Først med studenter i sofaen, deretter med åpen talerstol som alltid må stenges siden publikum vil stille for mange spørsmål. Etterpå er det politisk nachspiel hvor det sosiale og det intellektuelle smelter sammen i en blanding av seriøsitet og humor.

Vi hadde utkledningsfest på Samfundet sist lørdag. Symbiosen oppsto da en foreleser fra NTNU debatterte satanisme med fire studenter i lik Adidas-joggedress. Studentene satt som tente lys i starten, men så startet debatten. Skillet mellom studentene og akademikere brytes ned når rammene legges til rette. Fakultetsbarrierene eksisterer ikke på Samfundet.

Er det et sted fusjonen til NTNU har kommet lengst, så er det hos oss. Når man klarer å blande personer med spesialkompetanse, og folk med helt nye perspektiv vil det oppstå magi. Dette får du ikke ved å lage fancy bygg med høye glassgårder og kalle det for «innovasjonssenter», «hub», eller «inkubator». Det er sosiale arenaer der alle studenter og akademikere føler seg velkomne som må til. Samfundet skal være sentrum for det levende laboratoriet som effektivt samler både akademikere og studenter. Denne uken hadde vi fire politiske arrangementer som ble fylt til randen. Oppslutningen blant studentene har doblet seg på et par år, nå må akademikerne komme etter.

Frem til 1960 levde akademikere og studentene side om side på Studentersamfundet. De ansatte på NTH forlot Samfundet dette tiåret i all frontpolitikkens ståhei, men jeg kan nå fortelle at 70-tallet er over. La dette bli våren der vi river ned muren og ønsker akademikerne tilbake på Samfundet etter 40 år med segregering. Kjære ansatte på NTNU, og de øvrige utdanningsinstitusjoner: Kom for å få utfordret deres standpunkt, gå på talerstolen for å ytre dere, og se at deres kunnskap er ettertraktet. Delta i våre debatter, integrer dere sosialt, lær av studentene, og møt oss der vi har møttes i 107 år. Våre dører er herved åpne.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Norsk akademia i Kina:

- Mange oppfatninger ender ofte i feilslutninger

Beijing: - Det fins mange oppfatninger om Kina som isolert sett kan være korrekte, men som likevel ender i feilslutninger, sier Norges mann i Kina, ambassadør Geir O. Pedersen.

Ytring:

Stopp domenetapet for norsk i akademia

For å sikre at norsk held fram å vere det dominerande språket i Noreg, er det viktig å styrke stillinga til norsk språk på mange område. Eit av dei viktigaste områda å hindre dette domenetapet på er akademia.

Ønsker samlet byggeprosess:

Sintef vil reise egne signalbygg samtidig med campusprosjektet

Sintef melder seg på med full kraft i NTNUs campusprosjekt. Forskningsstiftelsen løfter fram 6 større utbyggingsprosjekt som de mener må gå parallellt med byggeprosessen på Gløshaugen.

UA anmelder bok:

På jakt med Moserne      

- «Jakten på stedsansen» er populærvitenskap, der første del av ordet ikke går på bekostning av den andre, skriver Svein Inge Meland, som har anmeldt Unni Eikeseths «Jakten på stedsansen.»