Godt valg, NTNU!

Enkelte kolleger undres på hvorfor jeg ønsker gjenvalg til styret. Det tar jo enormt mye tid! Det er gjerne opp mot tusen sider sakspapir til et møte, papirer som i sin helhet må leses på fritida. Som regel får vi papirene såpass seint at det meste må leses på ei helg. (Og jo, jeg leser ALT.) Styremøter får prioritet over det meste. Det går ut over fritida, studentene, kollegene, artikkelskriving, undervisning. For dette får vi et relativt beskjedent honorar.

Styret får mange fryktelige saker på sitt bord. For eksempel klager på oppsigelse. En får også mer direkte henvendelser, noen ganger fra fortvilte medarbeidere. Folk som ringer til deg og gråter i telefonen. Tragedier en må ta innover seg. Rett som det er må en også gå på akkord med det en helst skulle ønske å gjøre. Fordi en innser at det er riktig for NTNU.

For fire år siden, da jeg tiltrådte som styrerepresentant, var jeg ganske tøff i trynet i mitt første intervju med Universitetsavisa. Jeg roste meg av å være særdeles frittalende. Men dette lærer man seg straks å bli litt mer forsiktig med. En får tilgang på mye konfidensiell informasjon, i fortrolige telefonsamtaler, i lukkede møter og saker unntatt offentlighet. Det blir sikrere å være mer forsiktig når en uttaler seg, til UA og til kolleger.

Men i debatten, på styremøtet, kan en fortsatt være så modig og spissformulert en vil. Jeg forbereder meg godt, og er nok til dels krass, men prøver å være saklig. Selv om det så klart hender at jeg blir eitrende forbanna også, som når vår styreleder i fullt alvor påstår at UH-sektoren er en sektor som har vært forskånet for endring, og derfor er uvant med dette. Da kan det ” gå ei kule varmt”, som UA skrev. Jo da. Men av og til er det på sin plass å bli sint.

For meg har styrearbeidet vært viktig og meningsfullt. Jeg har observert at mitt gjennomslag i saker har steget proposjonalt med den tiden jeg har sittet i styret. Akkurat nå har jeg derfor en svært verdifull kompetanse, fordi jeg alt har sittet i fire år; det gir en unik posisjon til å være kontinuitetsbærer i styret. Som Helge Holden skrev i sin fantastiske anbefaling av mitt kandidatur: Hvis dere stemmer på meg, kan jeg være ”styrets hukommelse” i kommende periode. Akkurat nå har jeg erfaringen som gjør at jeg kan jobbe for mine kolleger ved NTNU fra første dag. Det er mange viktige saker som skal bestemmes nå. Og det er svært mange viktige saker som allerede ER vedtatt, og som skal implementeres de neste fire årene. Da er det viktig at noen tar vare på ånden i vedtakene, husker diskusjonen som var omkring de enkelte vedtak, særlig dem som ledelsen opplever som brysomme. Særlig dem.

Jeg kan godt liste opp noen viktige kampsaker: Medbestemmelse framfor medvirkning, de ansattes arbeidsplasser, studenters ensomhet. Alle saker jeg er genuint opptatt av. Men i virkeligheten kommer det stadig nye saker på styrets bord, som en ikke ante eksistensen til, enn si omfang og konsekvens av for kort tid siden. Og også i alle de sakene lover jeg å bruke min erfaring og integritet, mitt beste forstand og skjønn til å trekke utviklingen i best mulig retning for at NTNU skal fortsette å være god arbeidsplass.

Det er ekstremt viktig at de ansattes stemme i styret er høy og sterk. Jeg vil gjerne fortsette å være den stemmen for de fast, vitenskapelig ansatte, og jeg er klar.

Jeg håper på god oppslutning om valget, og jeg håper at dere vil stemme på meg.