Ytring:

Ta vare på et bredt og tillitsbasert NTNU!

Jeg stiller til valg til NTNU-styret fordi jeg ønsker å arbeide for en lavere grad av toppstyring av institusjonen og en større forståelse for den store variasjonen i NTNUs mange fagmiljøer, skriver Aksel Tjora i dette innlegget.
Aksel Tjora stiller til valg som representant for de faste vitenskapelige ansatte i NTNU-styret.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Aksel Tjora stiller til valg som representant for de faste vitenskapelige ansatte i NTNU-styret. Foto: Kristoffer Furberg

Universitetene er i utgangspunktet basert på en grunnleggende tillit innad i og mellom fagmiljøer, samt mellom ledelse, ansatte og studenter. På basis av denne tilliten kan faglige prioriteringer forankres i fagmiljøene, både på institutt, faggruppe og individnivå. Samtidig som en slik tillitsbasert og desentralisert modell skaper stor fleksibilitet i fagmiljøene (med mulighet for initiativer nedenfra), er den vanskelig å styre strategisk. For å ta vare på fagmiljøene bør man derfor være forsiktig med økt strategisk toppstyring, blant annet ved bruk av byråkratiske kontrollmekanismer (som indikatorer, rapportering og resultatbevilgninger).

Forutsigbare rammer i hele bredden

NTNU er nå Norges største universitet, med en variasjon i fag og tradisjoner. Selv om NTNU har en uttalt hovedprofil er det helt nødvendig å legge til rette for sterke selvstendige fagmiljøer med forutsigbare rammer. Det må være muligheter for store ambisjoner i hele NTNUs bredde. Jeg har tidligere kritisert asymmetrien i NTNU sine prioriteringer og fått regelrett nedlatende svar tilbake fra rektorat. Slik kan vi rett og slett ikke ha det! NTNU-ledelsen (særlig på rektor- og dekan-nivå) må i langt større grad innse egen utilstrekkelighet bl.a. når det gjelder å fange opp organisasjonens potensial, og derfor heller legge til rette for gode fagmiljøer nedenfra enn å fore opp ymse utstillingsmiljøer og stjerneprogrammer.

Fagmiljøenes bedre verden

NTNU har lagt det pompøse slagordet «Kunnskap for en bedre verden» til grunn for sin aktivitet. Som slagord for organisasjonen kan dette funke fordi det er vanskelig å være uenig. Dersom man konkretiserer dette innenfor egen disiplin kan det for mange gi mening i noen grad, men en slik operasjonalisering må skje nedenfra. Som sosiolog driver jeg forskning som er relevant for en av vår tids største utfordringer - stadig mer splittede samfunn. All min forskning er knyttet til å forstå sosiale mekanismer som genererer eksklusjon og inklusjon, men det er kun med utgangspunkt i sosiologiens essens (teorier og metoder) at jeg kan utnytte fagets potensial for best mulig å utnytte og utvikle egen og medarbeideres kunnskap. For at NTNU skal kunne forsvare slagordet som noe annet enn pompøs svada må man gi fagmiljøene ressurser og spillerom til å operasjonalisere sine egne bidrag på lang sikt, både når det gjelder forskning, undervisning/læring, formidling og innovasjon.

Mer myndighet i kjernevirksomheten

Fagmiljøene må gjenvinne sin styringsmulighet dersom NTNU skal utvikle sin virksomhet. Konkrete spørsmål knyttet til studieprogrammer, organisasjonsendringer, campus, fusjon, forskningsprioriteringer, etc etc, vil kunne besvares langt mer konstruktivt med en sterkere myndighet i kjernevirksomhet heller enn hos toppledelsen.  

Kort sagt: Hele NTNU drives nedenfra!

Aksel Tjora stiller til valg som representant for de faste vitenskapelige ansatte i NTNU-styret.


 
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

U5-møtet:

- Hensikten er ikke å stå enige utad

NTNU-rektor Gunnar Bovim avviser at U5-toppene avgjør viktige saker på kammerset.

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Ytring:

Quo vadis - NTNUs nye campus ?

Merete Kvidal og Bjarne Foss gir til beste en statusoppdatering på campusprosjektet i dette innlegget.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.