Ytring:

- Inntektene fra bedriftene gir flere muligheter for foreningene

Jeg er overrasket dersom bedriftene synes det er dyrt å betale 5000 kr for å komme i kontakt med hundrevis av studenter, skriver tidligere linjeforeningsleder, Martin Hallén.
Det linjeforeningene faktisk beskriver er annonsering, noe som ikke er uhørt å ta betalt for verken på tv, i aviser eller i gatene rundt i Trondheim, mener Martin Hallén. 
        
            (Foto: PRIVAT)

Det linjeforeningene faktisk beskriver er annonsering, noe som ikke er uhørt å ta betalt for verken på tv, i aviser eller i gatene rundt i Trondheim, mener Martin Hallén.  Foto: PRIVAT

I artikkelen «Linjeforeninger tar betalt for å dele informasjon til studentene» beskrives en ukultur der linjeforeningene tar betalt for tjenester de tilbyr. Dette leserinnlegget er ment som et svar som kan belyse noen av linjeforeningenes sider av saken. Jeg skriver innlegget som privatperson, ikke som representant for noen av linjeforeningene, men vil påpeke at jeg har lang fartstid i linjeforeningen Abakus.

Linjeforeningene står for mange for den sosiale arenaen på universitetet. De tilbyr arrangementer som fadderperiode, bedriftspresentasjoner og faglige kurs. Noen linjeforeninger kan ha så mange som syv arrangementer i uken, der kalenderen er nøye planlagt over et halvt år i forkant av semesteret. En viktig del av disse arrangementene er å sette studenter i kontakt med bedrifter i næringslivet.

En bedriftspresentasjon kan foregå på mange måter, og det er stor variasjon mellom linjeforeningene. De mest omfattende variantene kan inkludere faglige kurs over flere timer på skolen, med buss til en restaurant i byen for bespisning. Andre arrangementer kan være en kort presentasjon av bedriften i lunsjpausen. Noen av linjeforeningene velger å ta betalt for å organisere et slikt arrangement, men det gjelder ikke alle.

Så hvorfor tar en linjeforening betalt for et slikt arrangement? Det ligger et godt stykke arbeid bak en bedriftspresentasjon. Helt fra rent praktiske oppgaver som booking av rom, buss og restaurant til promotering av arrangementet. Allikevel er ikke dette det viktigste linjeforeningene tilbyr. Linjeforeningene organiserer kontakten mellom studentene og bedriftene. Mange tar nok for gitt at studentene møter opp på slike arrangementer. De ser ikke arbeidet som ligger bak å skape et miljø der næringslivet er attraktivt, helt fra første årstrinn på et sivilingeniørstudium.

Linjeforeningene legger mye tid og innsats i å bli kjent blant studentene på linjene de representerer. Med denne posisjonen følger det en rekke kanaler de bruker for å kommunisere med studentene. Dette inkluderer hjemmeside, Facebook og epost.

Linjeforeningene mottar daglig forespørsler om bruke disse for å promotere ulike arrangementer. Dersom man skulle sagt ja til alt, så ville foreningens egne arrangementer druknet i et hav av informasjon. Artikkelen beskriver at linjeforeningene tar betalt for å “dele informasjon”. Det de faktisk beskriver er annonsering, noe som ikke er uhørt å ta betalt for verken på tv, i aviser eller i gatene rundt i Trondheim.

Artikkelen inviterer til en diskusjon rundt pris og penger. Dette er en viktig diskusjon å ha, og er noe som også diskuteres mye internt i linjeforeningene. Mange foreninger kunne tatt en betydelig høyere sum for å arrangere og promotere arrangementer, men velger å holde den lavere for å inkludere flere bedrifter. Det er også her artikkelen hinter til at linjeforeningene har en baktanke, der målet er å tjene mest mulig penger. Det er feil. Intensjonene til linjeforeningene er å gi studentene sine det beste tilbudet, både faglig, mot næringslivet og sosialt. Det er ikke sikkert alle linjeforeningene treffer perfekt på dette punktet, men det er ikke på grunn av en skjult agenda eller dårlig moral.

Man kan også se dette fra bedriften sin side. Jeg er overrasket dersom bedriftene synes det er dyrt å betale 5000 kr for å komme i kontakt med hundrevis av studenter. Dersom en annonse eller et arrangement får bare tre studenter til å søke eller komme på intervju, så er disse pengene tjent inn på noen uker. For linjeforeningene kan disse pengene bety mye for å skape det miljøet de har i dag.

For her er det også viktig å se hvor disse pengene går. Frivillige i linjeforeningene legger ned tusenvis av timer hvert år, frivillig. De får altså ikke betalt for dette arbeidet. Pengene som tjenes går direkte tilbake til studentene som studerer på linjene i form av arrangementer og tilbud på skolen. Dette arbeidet skaper et miljø som skal ha mye av æren for at så mange trives på skolen og fullfører utdanningen sin.

For å gi litt perspektiv på arbeidet som legges ned presenterer jeg noen tall fra linjeforeningen jeg selv har vært aktiv i. Dette er ikke nødvendigvis representativt for alle foreninger, men kan gi et innblikk i et miljø som mange ikke har kunnskap om.

Høstsemesteret 2016 jobbet over 100 frivillige studenter for linjeforeningen Abakus. De arrangerte fadderperiode for alle nye studenter på Datateknologi og Kommunikasjonsteknologi, samt immatrikuleringsball for nye førsteklassinger. De organiserte 7 fester, 21 bedriftspresentasjoner, 14 bedriftskurs, ett ikkefaglig kurs og 6 eksamenskurs. Av andre sosiale arrangementer kan surfetur til Stad, gokart, paintball, sjakkturnering, felles tur på kino, ølsmaking, turer i Bymarka, julegrøt og LAN trekkes frem som noen.

I tillegg blir det årlig gitt støtte til linjeforeningsband, kor, fotballlag, turgruppe, løpegruppe, strikkegruppe, dataspillgruppe, programmeringsgruppe og mer. De har også et kontor som er åpent 24/7, med tv, gratis kaffe, spill og kake hver uke.

Penger er på ingen måte et krav for å få gjennomføre det opplegget linjeforeningen gjør. Noen linjeforeninger beviser nettopp dette. Allikevel gir inntektene fra bedriftene flere muligheter for foreningene. Foreningene har også mulighet til å sponse sosiale arrangementer, slik at terskelen for å delta blir enda lavere. Linjeforeningene diskuterer allerede disse temaene internt og jeg er overbevist om at de vil invitere NTNU og næringslivet inn i denne diskusjonen om ønskelig.

Følg Universitetsavisa på Facebook og Twitter.

null
Relaterte artikler

- Linjeforeninger skal ikke være en barriere

Prorektor for utdanning ved NTNU, Berit Kjeldstad, vil ha diskusjon med linjeforeningene om hvordan de samarbeider med bedrifter. Hun påpeker at pengene linjeforeningene tjener kommer studentene til gode.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Gjesteskribenten:

Jeg burde feire, men har i stedet en ekkel følelse

Jeg har nettopp fått en artikkel godkjent i doktorgraden min! Hvorfor sitter jeg likevel med en ekkel følelse i magen?

Ansatte ti mannlige filosofer:

Utvalg sterkt kritisk til at NTNU ansatte bare menn

«Disse ansettelsene har ikke bare forsterket den eksisterende kjønnsubalansen innenfor filosofifaget, men sementert situasjonen for lang tid framover.»

Ytring:

Buss og vinter - sett frå nederst på Gløshaugen

Vi som bur sørover har ganske lang veg å gå til bussen i Elgesetergate. Kan det jobbast for å få ein betre tilkomst? spør Roger Birkeland.

Rektor vil overta styringen av Institutt for historiske studier

NTNU-ledelsen foreslår at IHS  flyttes ut av Det humanistiske fakultet og plasseres direkte under rektor.