Sluttreplikk om den liberale rettsstaten

Jeg takker min kollega og venn Truls Wyller for et meget reflektert svar. Dette i motsetning til mitt innlegg, som var overlagt ureflektert, skriver Lars Johan Materstvedt.

Hensikten var å få frem visse prinsipielle sider ved den ytterst vanskelige balansegangen en liberal rettsstat står overfor når den må håndtere meninger og praksiser som til de grader strider mot selve verdigrunnlaget til denne stasformen. Noe den forsøker å gjøre uten selv å gå i illiberalitets- og intoleransefellen. Meget vanskelig utenfor seminarrommet og utenfor UAs spalter.

Det har vært sagt: "Sett saken på spissen − der står den best." Det er ikke sikkert, og saken bør i alle fall ikke bli stående der jeg satte den. Dét sørger Wyller for med sitt svar. Resten tar vi på seminarrommet.

Like fullt: Et par saker som jeg er sikker på at vi kommer til å ta opp i deres fulle bredde i faglig sammenheng, men som jeg likevel gjerne vil kommentere kort her − av hensyn til dem som har fulgt debatten.

Wyller skriver: "Men den politiske liberalismens klassikere poengterte nødvendigheten av statlige, politiske organer ... Uten en sentral tvangsmakt lever vi i praksis på andres nåde, ..." Da jeg i denne debatten nevnte Max Weber og at noe eventuelt er en politisak, var det altså denne tvangsmakten jeg fremhevet som essensiell i beskyttelsen av individuelle rettigheter. Så helt enig.

Og videre: "Som libertarianist synes Materstvedt å se bort fra denne enkle distinksjonen mellom hva vi må tillate i samfunnet generelt og hva som må tillates av ansatte og mennesker under opplæring på statlige og private arbeidsplasser."

Om det muligens kan synes slik, kan jeg avkrefte dette: For eksempel finnes gode argumenter mot hijab i politiet, som var tema her i Norge for noen år siden (selv om dette praktiseres i for eksempel Storbritannia). For en politibetjent i tjeneste representerer nettopp ikke seg selv, men staten − in casu den liberale rettsstaten.

Til dem som føler ubehag ved libertarianismen: Det gjør jeg også. Etter å ha utforsket den, konkluderte jeg i min doktoravhandling med at den er uholdbar og må forkastes.

Den kan være et nyttig verktøy i argumentativ sammenheng. Men et samfunn kan ikke organiseres etter den, da går det av ulike grunner galt. Blant annet fordi den totalt overser fundamentale kulturelle og sosiale forhold som alltid må tas hensyn til i det virkelige liv.

Flere av disse hensynene er godt beskrevet i Wyllers svar.



UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Europaparlamentets president:

- EU taper mot Kina, USA og Japan

- EU taper mot Kina, USA og Japan. De som satser mest på forskning har de sterkeste økonomiene, slår presidenten i Europaparlamentet, Antonio Tajani, fast overfor Universitetsavisa.

Nytt forskningssenter til Trondheim:

Stor satsing for å krympe utslipp fra norsk sokkel

Sintef Energi er tildelt oppdraget fra Forskningsrådet med å opprette et nytt forskningssenter for lavutslippsteknologi i petroleumsindustrien og skal lede senteret sammen med NTNU. Tildelingen gikk til Sintef etter sterk konkurranse med Christian Michelsen Research i Bergen.

Opprettet sitt første doktorgradsprogram som universitet

På sakslisten for fredagens styremøte i Oslomet var etableringen av en doktorgrad i ingeniørvitenskap. Det er en historisk begivenhet for det ferske universitetet.