Midlertidighet i akademia: Som man teller, får man svar?

Hvis vi skal diskutere midlertidighet, må vi i hvert fall bruke de samme tallene slik at det blir mulig å holde en viss presisjon i debatten.
- Det er viktig å redegjøre for hvilke tall man bruker når slik at vi unngår upresise debatter preget av misforståelser, skriver Elise Farstad Djupedal, midlertidig ansatt, i dette innlegget.
(Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Det er viktig å redegjøre for hvilke tall man bruker når slik at vi unngår upresise debatter preget av misforståelser, skriver Elise Farstad Djupedal, midlertidig ansatt, i dette innlegget. Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

Dekan Marit Reitan og instituttleder Torberg Falck skriver i et innlegg i Universitetsavisa at andelen midlertidig ansatte ved Institutt for lærerutdanning (ILU) i dag er på 16,4 prosent. I debatten på Litteraturhuset nevnte jeg at ILU har en midlertidighetsgrad på 25 prosent. I Universitetsavisa ble mitt utsagn gjengitt uten kontekst. La meg derfor si to ord om konteksten, samt skissere en mulig forklaring på hvorfor tallene spriker.

I vår ba jeg om å få oversendt ei liste over midlertidige ansatte på ILU da jeg ble representant for de midlertidige ansatte i utvida ledergruppe. Dette gjorde jeg fordi ingen av de jeg spurte kunne gi meg et klart svar på hvem og hvor mange jeg representerte. I debatten på Litteraturhuset sa jeg i klartekst – og tok nødvendige forbehold – om at dette var en opptelling jeg gjorde på eget initiativ. Listene jeg mottok viste totalt 70 personer (inkl utdanningsstillinger). På det tidspunktet sa den offentlige ansattlista på ntnu.no at ILU hadde 300 ansatte. Det gir en midlertidighetsgrad på 23,33 prosent. I debattens hete ble dette rundet opp til 25 prosent.

Som jeg også har skrevet i en mailkorrespondonanse med Reitan og Falck før helga, er jeg imponert hvis midlertidighetstallene har sunket nærmere syv prosentpoeng – fra 23,3 til 16,4 prosent – på under ett år. Det er ikke mindre enn veldig gledelig hvis så er tilfelle. Samtidig er endringen såpass stor at vi må spørre oss om vi opererer med samme tall.

I den nevnte mailkorrespondansen skriver Falch at det er mange måter å telle på, og at vi nok har telt på hver vår måte. Min redegjørelse for utregning av midlertidige ansatte viser at jeg telte antall midlertidige ansatte i prosent av antall ansatte. Tallet i Reitan og Falck sitt innlegg er, ifølge Falch, midlertidighetsgrad i prosent av årsverk.

Mange i midlertidige stillinger, jobber også deltid. Det er derfor plausibelt at andelen ”midlertidige årsverk” er lavere enn andelen midlertidige ansatte. Begge tallene er sentrale for å få oversikt og innsikt i hvordan midlertidighet tar form i akademia. Samtidig er det viktig å redegjøre for hvilke tall man bruker når slik at vi unngår upresise debatter preget av misforståelser.  

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»