Dette er innlegget fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim holdt på representanskapsmøtet til Universitets- og høgskolerådet, UHR, torsdag:
Kjære alle sammen,
Tusen takk for invitasjonen til representantskapsmøtet! Og takk for godt selskap til de av dere som var med på middagen i går.
Jeg er invitert for å snakke om innovasjon og samarbeid mellom UH-sektoren og arbeidslivet. Som lovet i går skal jeg gjøre det. Samtidig kan jeg jo ikke, når jeg for første gang har alle rektorene foran meg, la anledningen gå fra meg til å gjøre opp status for årene som har gått, og hvor veien går videre.
Jeg har fulgt Uh-sektoren fra KUF-komiteen i Stortinget de siste fire årene, og det er ingen tvil om at mye har skjedd. Dere har vært gjennom betydelige endringer!
På konktaktkonferansen i januar 2014 la Torbjørn frem syv punkter for høyere kvalitet:
- Han varslet gjennomgang av finansieringssystemet. Ekspertgruppen leverte sin rapport i januar 2015, og endringene ble vedtatt av Stortinget i to omganger. De har virket fra 2017-budsjettet.
- Han varslet en stortingsmelding om struktur, og ganske mange av dere er ny-strukturerte. Politisk er det bare et par løse tråder igjen, mens mange av dere vet utmerket godt at det gjenstår mye arbeid før målene med strukturreformen er realisert.
- Utvikling av verdensledende forskningsmiljøer har vært en hovedprioritet, både i langtidsplanen og i statsbudsjettene. I den forbindelse har Torbjørn bedt meg peke på det neppe var tilfeldig at May-Britt Moser og Edvard Moser fikk Nobelpris omtrent ett år etter at han tiltrådte.
- I juni 2014 la vi frem en strategi for at Norge skal lykkes i Horisont 2020. Vi har fulgt opp med økte bevilgninger, blant annet 400 millioner i året fra 2018-budsjettet. Forskerne våre gjør det bedre i Horisont 2020 enn i syvende rammeprogram. Fortsatt er det allikevel mange underutnyttede muligheter. Særlig gjelder det innen helse og ERC. Denne høsten lyses det ut midler for de kommende tre årene, så nå er det ekstremt viktig at dere mobiliserer.
- Torbjørn lovte også trykk på lærerutdanningen. Det har det vært. Denne høsten startet første kull av masterstudenter for grunnskolelærerutdanningene. Og i juni i år fremla Torbjørn en strategi for lærerutdanningene frem mot 2025.
Med andre ord; vi har fått til mye på kort tid, og deres innsats har vært avgjørende. Jeg tror dere vil bli glad for at jeg i samråd med Torbjørn og Bjørn nå har kommet til at det er viktig med forutsigbarhet og endog ro om de politiske rammebetingelsene for universiteter og høyskoler.
Det kommer til å være betydelig politisk trykk i årene som kommer, men det vil først og fremst være for vellykket gjennomføring. Ikke minst vil gjennomføring av kvalitetsmålingen som ble behandlet i juni kreve mye oppmerksomhet. Vi vil være tett på fra departementet og politisk ledelse, men vi vet at kvalitet skapes – eller ikke skapes – lokalt.
Sektorens rolle i livslang læring
Men, selvfølgelig. Ingen regel uten unntak. Denne regelen har tre:
Det syvende punktet Torbjørn nevnte i januar 2014 var rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. Også her har vi gjort en del, ikke minst innføring av innstegsstillinger og ny lov som begrenser muligheten til midlertidig ansettelser. Vi er allikevel ikke i mål. Jeg er spent på hva ekspertgruppen som skal sammenligne stillingsstrukturen i Norge med andre relevante land kommer frem til.
Det neste problemet vi må gripe fatt i er universiteter og høyskolers rolle i livslang læring. Det skjer betydelige endringer i arbeidslivet knyttet til blant annet digitalisering, robotisering, automatisering og økt global konkurranse. Det snakkes om at etterspørselen etter personer med kortere høyere akademisk utdanning vil minke, og at hovedregelen vil være jevnlig kompetansepåfyll i løpet av arbeidslivet. Uten å rette pekefinger noen vei, må vi sammen kunne konstatere at universiteter og høyskoler er grovt underutnyttet som bidragsytere til etter- og videreutdanning. Jeg antar vi har problemer både på tilbudssiden og etterspørselssiden. Det må vi gå nærmere i sømmene.
Det tredje problemet vi må se nærmere på er dimensjonering av studietilbud. Hovedregelen i dag er at det er universiteter og høyskoler selv som har ansvar og myndighet til å tilpasse kapasitet i studietilbud til etterspørselen – dog innen de økonomiske rammer som Stortinget bevilger. Imidlertid ser vi i praksis at det er svært krevende å foreta omprioriteringer. Nå har vi en situasjon hvor det er sterk etterspørsel, det vil si både god søkning og sterk etterspørsel i arbeidsmarkedet.
Vi vet det er krevende å omprioritere, og vi ønsker ikke å detaljstyre fra KD. Vi må sammen finne noen mekanismer for hvordan vi kan sikre prioritering av, og om nødvendig omprioritering til, studier med spesielt stor etterspørsel.
Vi rigger nå norsk høyere utdanning og forskning for fremtiden. I det arbeidet er alle de gode innspillene vi har fått inn til revidering av langtidsplanen helt avgjørende. Som dere vet la vi jo opp til en ganske omfattende innspillsrunde til revideringen av langtidsplanen. Den har resultert i over 125 innspill. Vi har tatt oss god tid til å sette oss inn i dem, og jeg vil takke for engasjementet dere har vist. Den gamle langtidsplanen har vært en suksess. Det må den reviderte også bli. Det er viktig for oss, og det er viktig for dere.
Innspillene bekrefter også dette – at langtidsplanen fungerer godt. Vi har fått gode råd om de justeringene vi må gjøre til neste versjon. Høyere utdanning og humaniora må integreres bedre, forteller dere oss. Det er jeg enig med dere i.
UHR og NSO har begge påpekt at kunnskapstriangelet må gjennomsyre langtidsplanen. Med andre ord at vi må synliggjøre og styrke samspillet mellom utdanning, forskning og innovasjon bedre. Det skal vi gjøre.
Samtidig er det lett å tenke på munnhellet fra det sørlandske bibelbeltet: En ting er å si halleluja; noe annet er å gjøre det. Altså, vi må finne en balansegang så vi ikke lar langtidsplanen bli en instruks om at dere skal gjøre det vi allerede forventer at dere skal gjøre: Integrere utdanning og forskning, for eksempel.
Men jeg kommer tilbake til et par stikkord, som dimensjonering av studietilbud til samfunnets behov og UH-sektorenes bidrag til livslang læring. Jeg regner med de fleste av dere har fått med statsministerens budskap om det på Akademikernes jubileumskonferanse.
Når vi legger så mye energi i en revidering av langtidsplanen, er det fordi vi ser at høyere utdanning og forskning er avgjørende for omstillingen av både privat og offentlig sektor. Jeg vet at minst en av dere har ytret bekymring knyttet til at vi ikke er nok opptatt av omstilling i offentlig sektor. Jeg kan forsikre Curt Rice og andre om at det verken er glemt eller gjemt. Tvert imot – når regjeringen snakker om innovasjon, er det som regel med bred definisjon. Med andre ord er utvikling av offentlig sektor og frivillig sektor inkludert.
Langtidsplanen er et verktøy for å benytte og utnytte mulighetene i sektoren på best mulig måte. Den skal hjelpe oss å prioritere og bruke ressursene som finnes i forskning og utdanning til det beste for fremtiden. Innspillene fra dere gir oss avgjørende hjelp på veien for å få til nettopp det.
Jeg var inne på kunnskapstriangelet. Vi har hatt et prosjekt i OECD om nettopp kunnskapstriangelet. Det ble veldig bra, takket være fantastisk hjelp fra dere i UHR! I forbindelse med dette arbeidet kom forskere fra NIFU med anbefalinger til oss om hvordan Kunnskapsdepartementet kan bidra til enda mer og enda bedre triangelarbeid. De sier at vi må jobbe videre med:
- En bedre og tettere kobling mellom aktører som har ansvar for utdanning, forskning og innovasjon.
- Et rapporteringssystem som incentiverer samarbeid mellom vitenskapelig ansatte og arbeidslivet – altså både næringsliv og offentlig sektor.
- De sier vi trenger langsiktige midler for å institusjonalisere samarbeidsarenaer.
- Rapporten foreslår også det de kaller "pre-NFR-midler". Det skal være lokale og lett tilgjengelige midler for å utforske potensielle samarbeidsprosjekter mellom UH-sektoren og arbeidslivet.
- De foreslår nye stillingskategorier og mer utstrakt bruk av doble stillinger, for å legge til rette for økt grad av kunnskapsutveksling.
- Til slutt peker rapporten på at karrieresystemet kan brukes til å incentivere kunnskapstriangelet.
Dette er spennende forslag, selv om jeg mener det er nok "incentivering" i sektoren. Jeg ser ikke for meg nye endringer av finansieringssystemet eller nye rapporteringskrav, men flere av punktene KAN fanges opp i utviklingsavtalene, dersom dere og vi vil.
Sektorens bidrag til innovasjon
Dere gjør mye bra på området allerede. Men OECD har påpekt – helt korrekt – at vi sammen har potensiale for å bli enda bedre. NIFU-rapporten bekrefter det vi alle her kanskje også føler på; at det kan være utfordrende både på politikknivå og på institusjonsnivå å få dette samspillet til å fungere godt.
Jeg er overbevist om at vår sektor ikke bare er viktig, med tidvis også avgjørende, for at både næringsliv og offentlig sektor skal fornye seg i tråd med, og gjerne også i forkant av, samfunnets utvikling. Ett av problemene i dag er at vi mangler gode måter å måle sektorens bidrag til innovasjon. Jeg vet at blant annet NTNU jobber med nettopp dette. Dette er krevende arbeid, og jeg tror jeg snakker på vegne av alle her når jeg sier at vi ser frem til å se resultatet.
For institusjonene har så avgjort noe å måle når det kommer til innovasjon. Jeg er glad for at dere på vegne av institusjonene har blitt tydelige på at innovasjon er mer enn bedrifter og produkter. Og jeg er glad for at dere får frem at innovasjon ikke er noe sektoren har begynt med nå, men at kunnskap og kompetanse fra universiteter og høgskoler alltid har bidratt til nye måter å organisere samfunnet på, til nye lover og regler, og til nye produkter siden før Norge var en selvstendig nasjon.
Samtidig er jeg veldig glad for alle initiativene dere tar for å stimulere til innovasjon, og at dere også legger til rette for at studentene skal tenke innovasjon og nyskapning allerede fra første studiesemester. Det er også godt nytt for arbeidslivet.
For noen år siden fikk jeg med meg at Universitetet i Oslo avholdt "Rektors utfordring" – en innovasjonskonkurranse blant studentene. Her skulle frontfigur – daværende rektor Ole Petter Ottersen – skremme studentene til å bli innovative ved å posere som Uncle Sam. Om det var poseringen eller innholdet i Rektors utfordring som var nøkkelen til suksess skal jeg ikke konkludere på. Men det jeg vet er at i dag har dette utviklet seg til å bli en del av Oslo studentinnovasjon, et samarbeid mellom flere institusjoner, Oslo kommune og Kunnskap Oslo. Og etter hva jeg forstår blir interessen fra studentene stadig større. Dette viser at vi er på rett vei! Og Oslo studentinnovasjon er bare ett av mange, mange eksempler.
Med andre ord; vi ser at innsatsen ved institusjonene er god på dette feltet, og at dere får med dere studentene. Også i regjeringen gjør vi mye for å stimulere til en bedre flyt i kunnskapstriangelet – mellom forskningen, utdanningen og innovasjonen, og mellom sektoren og arbeidslivet.
Gjennom ordningen med offentlig sektor-ph.d øker vi langsiktig og relevant kompetansebygging og forskningsaktivitet i offentlige virksomheter. Vi får flere forskere inn i offentlig sektor og det blir et økt samspill mellom akademia og offentlig sektor.
Det er vår klare forventning at Forskningsrådet skal bidra til å øke offentlig sektors bruk av kunnskap, blant annet gjennom rekruttering av doktorgradskandidater. Jeg mener det er viktig at doktorgradsarbeidene som gjøres i denne ordningen skal utvikle kunnskap på områder hvor det er stort behov for kunnskap og innovasjon, og hvor den støtter opp om virksomhetens FoU- og innovasjonsstrategi. Det er blant annet et ønske om at partnerskapene mellom lærerutdanningene og skoleeierne skal munne ut i et samarbeid om offentlig sektor-ph.d. Håpet er at vi skal få gode barnehagelærere og lærere i skolen med doktorgrad, og som fortsatt forblir "utøvende pedagoger".
Så langt har vi bevilget over 50 millioner til 84 prosjekter innenfor offentlig sektor-ph.d., og temaene spenner fra avrenning fra tak i kalde klima, til lærerprofesjonalitet.
Gjennom ordningen med nærings-ph.d ønsker vi å sikre rekruttering av forskere til næringslivet, og bedre kontakt mellom næringsliv og akademia. Nærings-ph.d'en skal ivareta næringsrettet og langsiktig forskning. Kvalitetskravene er de samme som til en ordinær doktorgradsutdanning.
I 2016 hadde ordningen støtter over 325 doktorgradsprosjekter siden oppstart i 2009. Vi ser en økende interesse. Det forteller meg at ordningen er ettertraktet, og at rekrutteringen og mobiliseringsarbeidet gir resultater. Vi ser at vi rekrutterer flere forskere til næringslivet, og vi ser at det er mer samspill mellom næringsliv og forskningsinstitusjonene. Som et pluss ser vi at de har en høy grad av gjennomføring, og at gjennomføringen også skjer på litt kortere tid enn det andre bruker.
I strategien Lærerutdanning 2025 er tett gjensidig samarbeid mellom lærerutdanningene og praksisfeltet en nøkkelfaktor. Partnerskapene vil være arenaer for felles utvikling av utdanningene, samtidig som de vil gi rom for felles forskning og utviklingsarbeid for barnehage- og skoleutvikling. Vi tror at kvaliteten i profesjonsutdanningene og profesjonene skjer best i nært og gjensidig samarbeid.
All utdanning er yrkesutdanning. Alle deres kandidater skal ut i arbeidslivet, uansett sektor. Jeg har hørt dere si at det er kandidatene som er deres viktigste bidrag til innovasjon. Det er jeg enig med dere i. Nettopp derfor er det så viktig å også tenke arbeidslivsrelevans gjennom utdanningen.
For det aller viktigste for innovasjon og utvikling er kandidatene! Og at studentene er motiverte og kompetente er det ingen tvil om. I fjor etablerte Forskningsrådet FORNY StudENT for å støtte studenter og kandidater som ønsket å etablere en bedrift. De fikk mange søknader. Og Forskningsrådet rapporterer tilbake at prosjektene er veldig gode – noen av dem faktisk på høyde med "vanlige" Forny-prosjekter.
Dette er gode nyheter for studentene, for nyskapingen og for arbeidslivet.
Med andre ord; jeg er optimist! Arbeidet vi har foran oss er stort, men jeg mener vi sammen er på god vei.
Tusen takk for oppmerksomheten!
