Ytring:

"Å strekke seg mot noe større, å eksperimentere, å utvikle noe nytt"

Letizia Jaccheri om det viktigste ordet i 2017.
Fint besøk da AI-laben ble åpnet på kvinnedagen: Fra venstre Monica Mæland, Linda Hofstad Helleland, Gunnar Bovim, Letizia Jaccheri, Alexandra Bech Gjørv og Sigve Brekke. I forgrunnen NTNUs sosiale robot Pepper. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Fint besøk da AI-laben ble åpnet på kvinnedagen: Fra venstre Monica Mæland, Linda Hofstad Helleland, Gunnar Bovim, Letizia Jaccheri, Alexandra Bech Gjørv og Sigve Brekke. I forgrunnen NTNUs sosiale robot Pepper.  Foto: Tore Oksholen

Du tror kanskje at feminisme eller metoo var ordet i 2017, men ordet var og er digitalisering, skriver professor Letizia Jaccheri i denne ytringen, som også markerer hennes siste dager som instituttstyrer for Datateknologi og informatikk.

 
 

2017 var året da nordmenn har brukt ord digitalisering mer enn ord metoo (se figur: digitalisering i blått, metoo i rødt).

AI-lab på Kvinnedagen

2017 var året da jeg våknet 1.1. som leder av Institutt for Datateknologi og Informatikk med 220 ansatte fra alle verdensdeler, lokalisert i Gjøvik og Trondheim, som jobber for å produsere og formidle kunnskap om digitalisering til 2000 norske studenter og noen utenlandske. På selve Kvinnedagen, fikk IDI og NTNU et Artificial Intelligence Laboratorium finansiert av Telenor. Instituttet fikk flere staselige besøker i løpet av året, av ministre, administrerende direktører, og prominente vitenskapsfolk.

...men hva ER digitalisering?

Men hvorfor all denne oppmerksomheten? Hva betyr digitalisering? Skal vi være glade, bekymringsfulle, likegyldige? Definitivt ikke likegyldige. Vi har en plikt å forstå verden, vi har en plikt å forstå de transformasjoner som foregår og som går under navn digitalisering.

Digitalisering betyr bokstavelig talt å gjøre noe til digital form. Men digitalisering betyr noe mye mer kraftfullt enn transformere gamle systemer og prosesser til digitale versjoner av det gamle. Det betyr å utvikle ny kunnskap og nye metoder i datateknologi: Kunstig Intelligens og maskinlæring, men også programvare utvikling og programvaresikkerhet, Menneske-maskin interaksjon, visualisering, spillutvikling og datastøttet læring.

Bitcoin

Det er ingen i verden som kan begripe hva digitalisering skal symbolisere om man ser seg tilbake om 50 år. Kan vi begripe teknologien bak bitcoin og konsekvenser av digitale valutaer? Jeg forstår noe av den, men jeg er ikke i stand til å forklare (og dermed har jeg ikke forstått) tross at jeg har vært professor i store programvaresystemer siden 2002.

Datateknologi er et tverrfaglig felt som trenger eksperter fra flere disipliner enn Computer Science, både innen IKT (kybernetikk, matematikk, elektronikk, telematikk) men også åpen for alle andre fagfolk som for eksempel innen helsefag og humaniora. Vi som er forskere har lært at det er viktig å stille gode forskningsspørsmål. Et spørsmål som bør forme arbeidet videre i digitalisering er – hva er mulig å oppnå ved hjelp av store datamengder og AI (kunstig intelligens) algoritmer? Hvilke systemer er det mulig å hensiktsmessig å utvikle og hvordan skal vi evaluere at de har en positiv effekt på samfunnet vårt og verden generelt?

Vi må rekruttere mennesker som representerer mangfold til datateknologien – mennesker som utvikler vår felles kunnskap og som tar den i bruk for å skape nye produkter, tjenester og prosesser. Vi vet godt at svært mange banebrytende og disruptive nyskapinger har foregått ved at unge mennesker ser nye muligheter.

Respektfull og rolig

2017 går mot slutten. Fra 1. august er jeg ikke leder for andre enn meg selv. Men jeg vil ikke slutte å bidra å forme den digitale fremtiden, jeg prøver å lese og lytte på hva studentene sier, se på TED talk og deltar i styre for IE-fakultet og i arbeidsgruppen for NTNU Digital politikk.

Tre og halvt år som leder til 100 mennesker og 6 måned som leder av 200 ansatte og 2000 studenter, har lærte meg at det er viktig å prøve å forholde seg rolig og respektfull til mennesker og forandringer som du ikke har mulighet til å forstå fullt ut. Jeg har lært at jeg har en personlighet som er ekstrovert, intuitiv og følsom som ikke er typisk for akademikere som har en tendens til å havne på den introverte, detaljorienterte og tenkende enden av skalaen.

Det er sannsynlig at de fleste rundt meg har forstått mer om digitalisering og dets konsekvenser enn meg. Med dette brevet har jeg to ønsker: 1. jeg vil ønske alle et godt digitaliseringsår 2018. 2. jeg ber de flinke, introverte, fremragende, tenkende forskerne til å bidra til å opplyse og inspirere flest mulig til å delta i digitaliseringsdebatt. Digitalisering bør ikke handle om at noen få skal forstå alt og ekskludere de fleste. Digitalisering betyr ikke effektivisering og overføring av jobber til maskiner slik at folk skal miste jobbene sine. Digitalisering skal handle å prøve å forstå den digitale verden og dets mulighet, å ikke gi opp, å bli flere å skape en morsommere, mer rettferdig og kreativ verden ved hjelp at datateknologi. Digitalisering og digital politikk skal være et forsøk å forstå og forbedre verden, å strekke seg mot noe større, å eksperimentere, å utvikle noe nytt, sosialinnovasjon.

Digitalisering bør ikke handle om at noen få skal forstå alt og ekskludere de fleste

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Gjesteskribenten:

ABE-«reformen» – når er det nok?

Det er klart at en årlig reduksjon av budsjettet på 0,5–0,8 prosent må slutte på et tidspunkt. Kunsten er å vite når nok er nok.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.