Nasjonal deleksamen for å få en bedre lærerutdanning

Hvorfor skal en ordning som fungerer svært godt for tre andre profesjonsutdanninger ikke fungere for lærerutdanningen? spør statssekretær Bjørn Haugstad i sitt svar til Torberg Falch og Torkel Haugan Hansen.

Nasjonal deleksamen gir mulighet til å undersøke hva studentene ved de ulike grunnskolelærerutdanningene kan og til å sammenligne resultater. Målet er at fagmiljøene ved ulike utdanningsinstitusjoner kan bruke resultatene til å utvikle kvaliteten på sin matematikkundervisning. Resultatene gir bedre mulighet til å lære av de hverandre.

Torkel Haugan Hansen og Torberg Falch skriver i Universitetsavisa at de frykter at nasjonale deleksamener vil svekke kvalitetsutviklingen i lærerutdanningen.

Nasjonale deleksamener har så langt vært tatt i bruk i revisorutdanning, sykepleieutdanning og i medisinstudiet. Erfaringene er overveiende gode, også fra fagmiljøene. I medisinstudiet er det de fire medisinfakultetene i Norge som selv utvikler nasjonal deleksamen. Det fungerer så bra at de i år ble tildelt NOKUTs kvalitetspris. Målet med nasjonale deleksamener er først og fremst at institusjonene bruker den nye kunnskapen i arbeidet med å heve kvaliteten.

Hvorfor mener Haugan Hansen og Falch at en ordning som fungerer svært godt for tre andre profesjonsutdanninger ikke kan fungere for lærerutdanningen?

Forfatterne argumenter for at nasjonal delprøve virker begrensende. Jeg mener det faller på sin egen urimelighet at det ikke skal være nok av felles stoff i matematikk og matematikkdidaktikk i lærerutdanningene til at det skal være mulig å lage en nasjonal deleksamen.

Deleksamen i matematikk er et godt verktøy for å få innsikt i hvordan kvaliteten på lærerutdanningen er. Det er selvsagt flere indikatorer enn deleksamen i matematikk som sier noe om kvaliteten i hele utdanningen. Men ved at studentene har deleksamen i matematikk, kan utdanningsinstitusjonene se på sammenhenger mellom opptakskrav til utdanningen, arbeidsinnsats i studiet og studentenes faglige nivå ved de ulike lærerutdanningene. Og er det det noe vi trenger å bedre, så er det kunnskap i matematikk. Altfor mange elever går i dag ut av norsk skole uten å kunne regne skikkelig. Nøkkelen for å snu dette er lærerne. Og følgelig lærerutdanningene.

Vi tar gjerne imot forslag til forbedringer av nasjonale deleksamen! For det er ingen tvil om at nasjonale deleksamener blir bedre dersom de er forankret i fagmiljøene. Min oppfordring til Hansen og Falch blir derfor: Følg eksempelet til medisin-, sykepleie- og revisorutdanningene og ta ansvar for at nasjonal deleksamen blir mest mulig læringsfremmende.

LES OGSÅ: - Vi må bruke gamle bøker av hensyn til nasjonal eksamen

Bjørn Haugstad er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
(Foto: Tore Oksholen)

Bjørn Haugstad er statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Foto: Tore Oksholen

Relaterte artikler

Ytring:

- Vi må bruke utdaterte bøker av hensyn til nasjonal eksamen

Myndighetenes forsøk med nasjonale eksamener i tre profesjonsutdanninger er en reaksjon på ulik karakterbruk, men vi er bekymret for at resultatet er svekket studiekvalitet.

- Naivt å tro at vi vil få bukt med forskjellene i karakterer

- De institusjonene som rekrutterer de svakeste studentene, er for snille når de setter karakterer. Men generelt er karakterene en god indikasjon på studentenes nivå og prestasjoner på studiet, sa direktør Terje Mørland under Nokuts frokostmøte onsdag.

Sprik i sensur og karakterer:

Tøffe krav til opptak kan gi tøffere sensur

Når sensorer ved NTNU Handelshøyskolen setter karakterer på egne studenter synes de å være strengere enn kolleger ved andre læresteder. En forklaring kan være høye opptakskrav.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ingen avklaring om avissamarbeid

NTNU og UiO er ikkje klare for å gå inn i samarbeid om nasjonal universitetsavis. Rektor ved UiB, Dag Rune Olsen ser igjen mot Khrono og OsloMet.

Vet ikke hvor de skal henvende seg dersom kollegaen fusker

Bare åtte prosent av norske forskere mener de har god kjennskap til hva de skulle gjøre dersom de oppdaget at kollegaen drev med forskningsfusk.

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.