Akademia må ikke organiseres som foretak

Hvor fri skal forskningen være, spør professor Noralv Veggeland.

Den nye, trippel-blå Solberg-regjeringen er i sin regjeringsplattform bekymret for universitetenes og høyskolenes autonomi. Det bør utredes om ikke innføring av en organisatorisk foretaksmodell kan være løsning på autonomiproblemet, står det i plattformen.

Der heter det at regjeringen vil ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner. Flere universitetsledere bifaller forslaget i Dagens Perspektiv 16. januar 2018, under overskriften «Rektorene vil ha selvstyring». Blant annet er Gunnar Bovim, som er rektor ved Norges største universitet, NTNU, av den mening.

Bovim er fullstendig klar over at diskusjonen om tilknytningsform for universiteter og høyskoler har vært oppe til torgs tidligere, den gang etter Ryssdal-utvalgets innstilling. Protestene fra akademia var omfattende og gatene ble tatt i bruk. Men NTNU-rektoren mener likevel «det vil være fornuftig å se på dette på nytt nå».

Kunnskapsløshet synes å være utbredt. Vi har erfaring fra vår store sykehusreform, som skapte de regionale helseforetakene. Det ble hardere økonomiske prioriteringer, uklare ansvarslinjer og rapporteringskrav på bekostning av fag. Det er bekymringsfullt at den folkevalgte kontrollen forsvant. Med erfaring fra helseforetakene risikerer vi at høyere utdanning og forskning blir overlatt til det såkalte frie markedet der profitt er det eneste saliggjørende.

Folkevalgte og fagfolk har blitt tvunget ut av sykehusstyrene til fordel for bedriftseiere, jurister og økonomer, som organiserer sykehusene fra lukkede styrerom. Modellen har ført til en konsentrasjon av makta over avgjørende velferdstjenester i foretak som er unntatt demokratisk styring og kontroll. Helseforetakene har gjort bedriftsøkonomiske prinsipper viktigere enn de helsefaglige vurderingene. Modellen er med på å gjøre om helsesektoren til en samlebåndsindustri der offentlige sykehus drukner i byråkrati og målekrav.

Helseforetaksmodellen ble innført i norske sykehus i 2001 som en del av en omfattende sykehusreform. Pådriverne var daværeende Ap-statsminister Jens Stoltenberg og daværende helseminister Tore Tønne. Sykehusene skulle for enhver pris vekk fra offentlig forvaltning og «organiseres som foretak etter modell fra aksjeloven», for å sitere Tore Tønne.

Sykehusreformen var en markedsliberalistisk reform med New Public Management (NPM) som styringsform. Med foretaksmodellen kom det store forandringer. Todelt ledelse ble forkastet på prinsipielt grunnlag. Ledelse skulle utvikles som eget fag. Fagledelse ble nedprioritert. Økonomi ble eneste fokus. Sykehuset skulle bli mer lik andre bedrifter og regnskapssystemet ble endret til et forretningsregnskap som i privat sektor. Det ble målstyring, flere regler, mer kontroll og byråkrati. Foretaksorganisering betyr ut av forvaltningen og inn i New Public Management. Stykkpris, internfakturering og rapportering ble den nye hverdagen.

Kritikken retter seg både mot målstyring, markedsorientering og kommersialisering. Foretaksorganisering i akademia vil bety et farvel til den siste resten av autonomi og uavhengighet i tradisjonell forstand.

"Det ble hardere økonomiske prioriteringer, uklare ansvarslinjer og rapporteringskrav på bekostning av fag."

Men Gunnar Bovim forstår ikke. Til Dagens Perspektiv sier han: «det er gått en stund siden Ryssedal-utvalget foreslo en foretaksmodell. Husk at institusjonene har endret seg siden 2003». De fleste er blitt mye større, noe som kan gjøre en foretaksmodell mer egnet». Hva er det han sier? Meningsløs påstand.

Vi var svært skeptiske den gangen, og er skeptiske også i dag, sier Petter Aaslestad i Forskerforbundet. Han vil ikke være avvisende til å diskutere universitetenes uavhengighet, men ser samtidig ikke behovet for en omlegging av eierstrukturen.

Aaslestad tror ikke at denne ideen kan ha kommet som press fra sektoren selv. Nei. Han har rett. Dette springer ut av New Public Management-ideologi til regjeringen.

Det må ikke bli som i helseforetakene at et sjikt av bedriftsøkonomer og markedsorienterte byråkrater sitter med makta. Skal fri forskning sikres, så trenger vi blant annet en fri offentlig forvaltning. Målet blir da at politikerne beholder styringen og at forskerne tar tilbake faget sitt.

Alternativet til marked er tradisjonell offentlig forvaltning. Kritikken av New Public Management er utbredt: Økonomiske vurderinger overstyrer alt annet. Fagets plass snevres inn fordi målbare økonomiske effekter er det eneste som vektlegges. Rapporteringskravene hindrer god undervisning og forskning.

Rammefinansiering må innføres igjen fullt ut på nytt i akademia, slik at overflødige registrerings- og rapporteringskrav fjernes og fagfolk igjen får gjort jobbene sine.

(Denne kronikken har også vært publisert i Nationen og Khrono).

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»