Gjesteskribenten:

«Ghana Beyond Aid» – Afrikas andre løsrivningsfase?

«Det er et historisk sus over seansen», skriver Hilde Opoku om konferansen hun deltok på, som skal forene arbeidet med å formulere Ghanas framtid og målene for bærekraftig utvikling.
Ghana har fått sin “transformation unit”. - Enheten skal ha ansvar for å sikre framdriften for presidentens mål om et “Ghana beyond aid”, og hva det betyr i praksis når bærekraftsmålene skal ramme det hele inn, skriver gjesteskribenten.
(Foto: Privat)

Ghana har fått sin “transformation unit”. - Enheten skal ha ansvar for å sikre framdriften for presidentens mål om et “Ghana beyond aid”, og hva det betyr i praksis når bærekraftsmålene skal ramme det hele inn, skriver gjesteskribenten. Foto: Privat

Det blir underlig stille når gruppebildet skal tas utenfor presidentvillaen i Akosombo. I tre dager har gode åpne diskusjoner drevet ideer og målutvikling framover. Nå er det alvor. Ghana har fått sin «transformation unit.» Enheten skal ha ansvar for å sikre framdriften for presidentens mål om et “Ghana beyond aid”, og hva det betyr i praksis når bærekraftsmålene skal ramme det hele inn.

Det er et historisk sus over seansen. Fra høyden vi er på ser vi ned på den enorme Volta-demningen som spilte en viktig rolle for frigjøringen fra kolonimaktene, ikke bare av Ghana men av hele det afrikanske kontinentetet. På høyden rett imot ligger landsfaderen og frigjøringshelten Kwame Nkhrumas villa, bevart slik den var da han tok i mot sine prominente gjester for å bygge partnerskap for hans store visjon om et Pan-Afrika. Et Afrika som sto sammen mot land og krefter med mål om å utnytte kontinentets ressurser.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram

Nå skjer det

Seksti år etterpå skal frigjøringa fullføres. Målet er at donor-organisasjoner ikke lengre skal legge bånd på nasjonale prioriteringer og arbeidsprosesser. President Nana Akofu-Addo, som har blitt en internasjonal favoritt på sosiale medier etter sine klare tale, utdyper hva det innebærer slik:

“Ghana Beyond Aid does not mean we do not need or turn our back on assistance from our external development partners. No. We will continue to welcome development assistance or aid, but now aid has to be firmly in line with economic and social priorities set by Ghana.”

Det er lett å la seg rive med, særlig når man i 25 år har jobbet for miljø og utvikling, og fra idealistisk og teoretisk ståsted har pekt på hvordan dette kan og bør gjøres – og så skjer det. Men når navnet ditt er på blokka over de 5 som skal konseptualisere, operationalisere, prioritere og ikke minst finne pengene for å realisere det hele, er det ikke bare begeistring i kroppen – og slik tror jeg det er for de andre som smiler mot fotografen også.

Jeg tenker på e-postene som kommer i retur, søppelbilene som mangler drivstoff, elevene i nord som ikke får undervisning i landbrukssesongene fordi læreren må passe på avlinga si for å spe på inntektene, helsestasjonene som mangler fagfolk. Utfordringene er formidable, og realitetene er ikke å kimse av.

Et inkluderende samfunn uten fattigdom

Tilbake i møterommet drar Finansminister Ken Ofori-Atta linjene til land som har lyktes med lignende transformasjoner, Norge og Singapore er favorittene. Det er mulig. Fire strategier er tegnet opp for å nå målet om et inkluderende samfunn der ingen lever i ftatigdom: 

  • Økonomien skal vokse gjennom offentlig og privat samarbeide for å skape arbeidsplasser, primært ved å gå fra råvare eksport til flere produksjonsledd innen landbruket, industry og tjenester.
  • Med flere folk i arbeide kommer økte skatteinntekter, og med mer digitalisering av økonomiske transaksjoner skal korrupsjons fristelser forhindres. Målet er å generere ressurser nasjonalt.  
  • Gjennom styrking og videreutvikle av offentlige institusjoner skal prosesser blir mer effective, og Ghana mer attraktiv for samlende aktiviteter på det afrikanske kontinentet.
  • Snøballeffekten av disse strategiene skal skape muligheter for økonomisk og sosial utvikling for befolkninga – på en måte som blir selvdrivende med godt lederskap.

Ghana kan lede i endringene denne gangen også

Her følger ikke politikken vestlig venstre-høyre ideologi, politikkens vesen har sin egen karakter. Samtidig som det settes stor lit til at privat sektor skal være drivkraften til iverksetting, bare politisk nivå legger tilrette med nødvendig infrastruktur, som veier, IKT, finasielle tjenester osv, helst gjennom offentlig-privat samarbeide; preges både politikk og samfunnsutvikling av tunge planleggingsprosesser og dokumenter med 3-5 års perspektiver.

De politiske initiativene følger samme mønster. Jobber skal skapes gjennom program som “one district one factory” (det er like mange district som det er kommuner i Norge), “planting for food and work”, “one village one dam” for å nevne noen. Jobben til “transformation unit” blir å gjøre dette håndterbart, sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig.

Ghana har vist før at de kan lede an i systemforandringer, det kan skje igjen. Potensialet som er skissert for å ta et froskehopp inn i en annen samfunnsorden, er stort på tegnebrettet. Like mye som det er opp til det ghanesiske folk å lykkes, er det et internasjonalt ansvar å la land og folk komme ut av fattigdommen.

Da jeg var hjemom sist utfordret jeg NTNU på hva “kunnskap for en bedre verden” kan bety i denne sammenhengen. Gleder meg til å fortelle om hvordan det har gått neste gang.

Hilde Opoku

Hilde Opoku er utdannet statsviter fra NTNU. Tidligere ansatt ved Senter for Miljø og Utvikling og Industriell Økologi. Hun ble innvalgt i Trondheim Bystyre i 2003, og er tidligere nasjonal talsperson for Miljøpartiet De Grønne.

Opoku har permisjon fra vervet som varaordfører det kommende året for å være regjeringen i Ghanas spesialrådgiver for bærekraftig utvikling.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU sperrer epost for Mac-brukere

Etter over en uke med enorme epostproblemer på NTNU har IT-avdelingen torsdag sperret for bruk av epost på Mac.

Eksamenstabbe rammet medisinstudenter

En menneskelig feil førte til at tredjeårs medisinstudenter ved NTNU kunne lese seg fram til fasit på en del av eksamensoppgavene. Studenter og fakultetsledelse har sittet i møte torsdag formiddag for å finne løsning.

Partene enige - streiken avblåst

Partene i statsoppgjøret bekrefter at de er enige, og streiken er avverget.

UiO må spare 100 millioner

Universitetet i Oslo må antakelig kutte om lag 100 millioner kroner i rammen kommende år. Ved andre universiteter og høgskoler er underforbruk blitt årsak til bekymring for Kunnskapsdepartementet.