Studiebarometeret 2017:

Resultatene er stabile, men de er ikke gode nok

Terskelen for å ta kontakt med undervisere må senkes, skriver A. Thiren Sriskantharajah, som er fagpolitisk ansvarlig i Studenttinget ved NTNU.

Studentundersøkelsen Studiebarometeret tar for femte gang for seg studentens opplevde studiekvalitet. Studentene svarer på hvor godt de kjenner seg igjen i påstander på en skala 1-5. Tilbakemeldinger fra store deler av studentmassen gir en god pekepinn til landets teknologiske spydspiss om flere aspekter av læringsmiljø.

Resultatene viser at de fleste trives godt med studiene sine ved NTNU, men flere punkter skårer lavt flere år på rad. Fungerer ikke tiltakene eller gjøres det ikke tilstrekkelig tiltak? Studenttinget etterlyser blant annet bedre veiledning og større innslag av andre undervisningsformer enn forelesninger.

Felles møter for faglig diskusjon

Over halvparten av studentene rapporterer at antallet tilbakemeldinger og faglige ansattes evne til å gi konstruktive tilbakemeldinger oppleves som middels god. Tilfredsheten til den faglige veiledningen er heller ikke spesielt god. Studentene må integreres inn i det akademiske fellesskapet. Vi må legge til rette for godt samspill mellom faglige ansatte og studenter. Dette gjøres ved å senke terskelen for å ta kontakt med undervisere og ved å ha arenaer der faglig ansatte og studenter møtes for faglig diskusjon.

Det er 85 år siden kandidater utdannet ved NTH sa at «forelesningene bør innskrenkes til oversiktsforelesninger og undervisningen bør mest mulig foregå i kollokvier og i diskusjoner mellom professor og student». Forelesninger er den klart mest brukte undervisningsformen på NTNU til tross for at flere undersøkelser viser at både studenter og undervisere er enige i at studentsentrert læring gir større læringsutbytte. Bare rundt halvparten av studentene svarer at det forventes at de deltar aktivt i læringsaktiviteter.

Treghet i systemet

Studentene rapporterer at de er middels tilfreds med mulighet for faglig påvirkning. Gjennom studiehverdagen får de overblikk over eget studieprogram. Det er studentene som er nærmest sin egen læring, og deres synspunkter på oppbygning av studieprogrammet er en åpenbar ressurs for studieprogramlederne.

Det er en treghet i kvalitetssystemet, ettersom forbedringstiltak ofte blir foreslått etter emnets slutt. Dermed får ikke studentene nyte godt av endringene, og ser kanskje heller ikke hvordan deres medvirkning fører til bedre undervisningskvalitet. Det bør være en form for rapportering som gjør endringene synlig for studentene, selv etter at de har fullført emnet selv. Emneansvarlige og studieprogramleder må samarbeide om å vise studentene at det skjer en utvikling i gjennomføringen over tid.

NTNU og digitalisering

Både bruken av digitale arbeidsformer generelt og faglige ansattes bruk av digitale hjelpemidler for aktiv involvering av studenter i undervisningen skårer like under middels, og det er store forskjeller mellom studier. Studenttinget opplever at NTNU tar problemstillingen på alvor, og ønsker at digitale verktøy skal være en naturlig del av studiehverdagen.

Nye læringsarealer som bygges på campusene, legger opp til variert bruk. Digitale hjelpemidler blir flere steder en naturlig del av arealene. Studentene forventer at både innholdet i undervisningen, læringsmetoder som benyttes og læringsarealer er basert på forskning og beste praksis. Studenttinget vil fortsette å være involvert i NTNUs arbeid for hensiktsmessig bruk av digitale og andre alternative vurderings- og undervisningsformer.

NTNU må bli bedre på studentmobilitet

NTNU skriver i sin nylig reviderte strategi at NTNU legger godt til rette for utveksling av egne studenter og inkludering av internasjonale studenter. Over halvparten av studentene ved NTNU svarer at de ikke vet om det er god praktisk tilrettelegging for utvekslingsopphold. Utvekslingens faglige relevans for studieprogrammet får god skår av studentene; 3,7, dog svarer hver tredje student at de ikke vet om den er god eller dårlig. NTNU må legge bedre til rette for studentmobilitet om de vil oppnå målene i egen strategi.

Videre skårer NTNU lavt på både faglig og sosial integrering mellom nasjonale og internasjonale studenter; henholdsvis 2,5 og 2,3. Noe av grunnen for NTNU Trondheim kan ligge i at internasjonale studenter nesten utelukkende bor på Moholt Studentby. To av fem studenter rapporterer at de ikke vet noe om integreringssituasjonen. Man kan ikke være overrasket over resultatene. Inkludering og integrering av internasjonale studenter har vært bortimot fraværende. Likevel har vi ikke sett tydelige tiltak for å forbedre situasjonen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»