SU utfordrer NTNUs fakulteter:

Hvordan tar vi tak i FNs bærekraftsmål?

8.-9. februar arrangerte Universitetet i Bergen SDG-konferansen (Sustainable Development Goals) hvor fokuset var på FNs bærekraftsmål og hva som er universitetenes rolle i å bidra til å nå målene.
Studentene krever at bærekraftsmålene adresseres. De ønsker ikke at bærekraftig utvikling skal bli enkeltkurs eller -emner men det må integreres som et perspektiv i alle fag og studieprogram, skriver innsenderne. 
        
            (Foto: Istockphoto)

Studentene krever at bærekraftsmålene adresseres. De ønsker ikke at bærekraftig utvikling skal bli enkeltkurs eller -emner men det må integreres som et perspektiv i alle fag og studieprogram, skriver innsenderne.  Foto: Istockphoto

Konferansen var en stor mønstring av bidragsytere fra det globale nord og sør, politiske aktører, ledere for universitet, forskere og studenter.

Det var flere viktige beskjeder å ta med hjem til et NTNU som i sin nye strategi har gitt bærekraftsmålene er sentral plass:

Bærekraftsmålene henger sammen. Det er for enkelt å krysse av ‘checked’ for ett og ett – de er sammenvevd fordi utfordringene er sammenvevde.

Utfordringene er globale. Ja, noen regioner og land har utfordringer i mye større grad enn andre men også Norge har utfordringer. Både fordi problemene ikke kjenner landegrenser, eksempelvis plast i havet, og fordi det i vårt samfunn er politikker og offentlige ordninger som ikke spesifikt nok adresserer folks levestandard, helse og arbeidsmuligheter for å nevne noen eksempler.

Utfordringene krever løsninger og tydelige virkemidler men også en helhetlig vurdering av hva løsninger og tiltak innebærer. Det betyr at en trenger fagmiljø som ser på de samfunnsmessige og kulturelle dimensjonene av eksempelvis teknologiske løsninger eller endringer i virkemidler og regelverk.

Bærekraftsmålene utfordrer hvordan akademia tenker rundt kunnskap både innen forskning, undervisning og innovasjon. Konferansen adresserte spennet mellom å ha universitet med en kritisk stemme og med sterke disipliner samtidig som en må ut av silotenkning og jobbe tverrfaglig.

Studentene krever at bærekraftsmålene adresseres. Studenttingsrepresentanter kom med tydelige forventninger til fagmiljø og universitetsledere; de må gjøres i stand til å løse SDG-utfordringene i det arbeidslivet de skal inn i. Studentene ønsker ikke at bærekraftig utvikling skal bli enkeltkurs eller -emner men det må integreres som et perspektiv i alle fag og studieprogram.

Vi er dekanatet ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Hva er vårt fakultet sin rolle her? Hvordan kan vi adressere disse store og overgripende utfordringene? Med vår breie sammensetning av fagmiljø bør vi ha et godt utgangspunkt for å bidra på tvers av fag og profesjoner. Men vi må bli mer bevisst på hvordan vår faglige aktivitet spesifikt kan adressere de utfordringer som bærekraftsmålene gir.

I vår fakultetsstrategi har vi en visjon om at våre fag skal være uavhengige stemmer som kritisk utfordrer etablerte forestillinger om samfunnet, og som avdekker underliggende maktstrukturer. Samtidig skal vi fylle en konstruktiv rolle ved å utvikle kunnskap som grunnlag for en bærekraftig samfunnsutvikling. Dette er et oppdrag til våre fag med kunnskap om politiske og kulturelle rammebetingelser for samfunnsutviklingen. Samtidig er det også et oppdrag til fagmiljøer som utdanner lærere og profesjonsutøvere i velferdsstaten.

Utdanning anses som ett av de viktigste områdene for å skape et bedre og mer rettferdig samfunn lokalt og globalt. Opplæringen i skolen bygger på grunnleggende verdier som likeverd, solidaritet, åndsfrihet, demokrati, likestilling og kritisk tenkning. I en verden som blir mer global og teknologisert vil det å kunne omstille seg til nye oppgaver gjennom å tilegne seg nye kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, være av spesiell betydning. Våre fagmiljøer i samarbeid med andre fagmiljøer ved NTNU og arbeidslivet må i fellesskap bidra til utdanning og danning i et livslangt perspektiv for å møte morgendagens utfordringer.

Våre fagmiljøer har ansvar for å utdanne til ulike profesjoner som skal ivareta velferdsstatens målsettinger om inkludering. I en mer digitalisert verden er flere utfordringer og behov endret, som igjen krever ny forskning og endrede praksiser. Våre fagmiljø må samarbeide med ulike aktører for å bidra til å opprettholde velferd, rettferdighet og mangfold i et samfunn som skal ha plass til alle, og som også ivaretar perspektiver som er globale.

Vi vil herved utfordre andre fakultet til å tenke gjennom hvordan vi tar tak i FNs bærekraftsmål. Er vi nok ‘på’ i forhold til å se våre fagmiljø inn mot relevansen til bærekraftsmålene? Får vi til de gode og nødvendige koblinger mellom fagmiljø? Blir studentene skodd til det globale samfunnet de skal ut i? Tar vi vårt ansvar?

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.