Ytring:

Faglighet for fremtidens utdanning

« I forhold til den utviklingen vi har sett innenfor studieprogramutvikling, vil det å innføre et generelt førsteår som er likt for alle være direkte ødeleggende for faglighet og sosialt miljø», skriver Anne Charlotte Torvatn i denne ytringen, hvor hun går i rette med synspunktene fremmet av UiT-rektor Anne Husebekk.
Førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn, Institutt for lærerutdanning
(Foto: Privat)

Førsteamanuensis Anne Charlotte Torvatn, Institutt for lærerutdanning Foto: Privat

Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, ønsker å lage utdanninger som «(…) gjør at studentene er klare for fremtidens arbeidsplasser og er nyttige i fremtidens arbeidsliv». Det er vel vanskelig å være uenige i et slik ønske. Hun mener imidlertid at dette betyr at vi må gi studentene bred kunnskap som kan brukes i mange situasjoner, og hun foreslår derfor et felles første studieår for studentene. Dette mener jeg er langt fra fremtidsrettet.

En nyutdannet person vil stå i arbeidslivet i ca. 40 år. La oss ta et skritt tilbake til 1978, som er 40 år siden. Hvor mange i 1978 klarte å se for seg hvordan arbeidslivet skulle være i 2018? Svaret er selvsagt ingen. Like umulig vil det være for oss å forutse hvordan samfunnet blir i 2058. Og her er vi ved kjernen av problemet: Det er umulig å spå om hva som er fremtidens behov. Personlig ser jeg heller ikke poenget. Ideen om å utdanne folk for et helt yrkesliv er utdatert. En person som er nyutdannet, er bare i starten av sin karriere. De lærer selvsagt mye av årene i yrkeslivet. Det man må gi kandidater ved universitetene, er derfor heller kunnskaper og ferdigheter som gjør dem i stand til å forholde seg til et yrkesliv i utvikling, og da trenger man mer fag, ikke mindre.

En god fagperson har kunnskaper om eget fagfelt som går ut over det faglige som vedkommende selv har spesialisert seg i. Personen må ha en forståelse av hva som er viktige debatter og viktige utviklingstrekk på dette fagfeltet. Vedkommende må også ha kunnskaper om hvilke fagmiljøer som forvalter de ulike tradisjonene og er sterke på de ulike delområdene innenfor fagfeltet. Det betyr at dersom samfunnsforhold gjør at fagfeltet må endre seg, vet en god kandidat hvilke miljøer man kan støtte seg til som jobber med akkurat de aspektene ved fagfeltet som man nå trenger. Kandidaten vet også hva som er gode journaler å lese, og hva som er seriøs forskning på fagfeltet.  Så må personen selv videreutvikle seg i arbeidslivet i samspill med kolleger, og det må etterutdanning til senere.

Universiteter og høyskoler er på rett spor for å oppnå dette når de nå prioriterer studieprogramnivået. Det er her at fagmiljøene på høyere læringsinstitusjoner kan sette sammen gode fagpakker for studentene som oppnår nettopp dette. Erfaring viser dessuten at studieprogrammene skaper et læringsmiljø og et sosialt miljø der studentene ønsker å lære. I forhold til den utviklingen vi har sett innenfor studieprogramutvikling, vil det å innføre et generelt førsteår som er likt for alle være direkte ødeleggende for faglighet og sosialt miljø.

Alle de kunnskapene som en god fagperson trenger å ha ved inngangen til arbeidslivet, tar det tid å tilegne seg. Den tiden må brukes på selve fagfeltet. Et generelt første studieår vil bare gjøre at man har enda kortere tid på å lære seg det man må kunne innenfor eget fagfelt. Forslaget er derfor svært problematisk. Jeg minner dessuten om at man allerede har videregående skole, der man har tre studieforberedende år. Hvis man mener det er grunn til å gi studenter et felles grunnlag, er det i videregående skole det må inn. For å få en fremtidsrettet utdanning bør man derfor prioritere mer faglighet, slik at de nyutdannede kandidatene opplever trygghet i møte med andre profesjoner, og slik at de sammen med dem kan utrede hvordan endringer i samfunnet konkret får betydning for nettopp deres fagområde.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.

Ytring:

Et steg nærmere Nordens beste studieby?

Trondheim kommune lover å stille med 7,5 millioner kroner til å rassikre Nidelva, gitt at NTNU også bidrar med penger. De pengene må komme raskt, skriver inn- og utgående styreledere i StudbyTrondheim.