NTNU Gunnerusbiblioteket 250 år - et «nasjonalbibliotek» i Trondheim

Takket være initiativet til Gunnerus har biblioteket en stor del av vår felles nasjonale skriftkultur bevart i Trondheim med dokumenter gjennom mer enn 700 år, en del finnes sågår ikke andre steder
Gunnerusbiblioteket ligger litt bortgjemt på Kalvskinnet, men huser unike samlinger. I år er det 250 år. Samtidig er det 300 år siden dets første bibliotekar, Johan Ernst Gunnerus, ble født. (Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU)

Gunnerusbiblioteket ligger litt bortgjemt på Kalvskinnet, men huser unike samlinger. I år er det 250 år. Samtidig er det 300 år siden dets første bibliotekar, Johan Ernst Gunnerus, ble født. Foto: Nils Kristian Eikeland/NTNU

I Trondheim, utenfor bysentrum og litt bortgjemt, på Kalvskinnet ligger NTNUs Gunnerusbibliotek; ikke bare et forsknings- og studiebibliotek men også en kulturhistorisk skattkiste for byen, regionen og nasjonen. Dette er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.

Gunnerus ble den første bibliotekar

I år er det 250 år siden Gunnerusbiblioteket, eller mer korrekt Det Kongelige Norske Videnskapers Selskabs bibliotek fikk sin første fungerende bibliotekar i 1768. Amanuensis Johan Daniel Baade ble innsatt i stillingen i 1767 men rakk aldri å starte i bibliotekarjobben. Det var biskop Johan Ernst Gunnerus som i praksis ble den første bibliotekar på nyåret 1768, ved siden av sine mange plikter innen Kirken og i vitenskapene.

Den 26. februar i år var det også 300 år siden Johan Ernst Gunnerus ble født i Kristiania i 1718. Han vokste opp undre enkle kår, men gode venner og støttespillere besørget utdanningen for en svært begavet elev ved Kristiania Katedralskole og senere studier i København. For hans videre utvikling som teolog, forsker og institusjonsbygger ble tildelingen av et kongelige stipend i 1742 for studier i den tyske byen Halle avgjørende. Her var det allerede i 1694 etablert et universitetet, og Halle var et pedagogiske sentrum for pietismen gjennom Frankesche Stiftungen.

Enorm virketrang

Som student kom Gunnerus tett på opplysningstidens tanker ikke bare innen filosofi, teologi, pedagogikk men også innen  naturvitenskapene og deres anvendelse. Etter 2 år i Halle dro han til den tyske byen Jena, som også var et lærdomssenter i europeisk opplysningstid.  Her kunne Gunnerus benytte et universitetsbibliotek som allerede i 1750 hadde 590.000 bind og besøke museer eller naturaliekabinett. Jena er beskrevet som et tysk Toscana på grunn av sitt gode klima, og byen hadde kafeer, bokhandlere og et aktivt studentmiljø. Her fulgte han forelesningene til den svært populære rettsfilosof og økonom Joachim Georg Darjes.  Kameralvitenskapene, datidens statsvitenskap var i fokus hos Darjes med utnyttelse av naturressurser til fedrelandets nytte. Slike ideer ble viktig for Gunnerus som biskop og hans prosjekt med utforskning av naturressursene i Norge.

Fra tiden i Jena og København finnes flere karakteristikker av Gunnerus som person; språkmektig og kunnskapsrik, selvbevisst, rett på sak, raus og gavmild, med en kraftig stemme, til dels høyrøstet og tidvis kranglevoren og med en enorm virksomhetstrang.

Imponerte Linné

Etter tre, dels turbulente år i København som ekstraordinær professor ble han, i 1758 uten å ha søkt stillingen, utnevnt til biskop i Trondhjems Stift som den gang strekte seg fra Nordmøre til Russland. Fra lærdomsmiljøene i universitetsbyene København, Halle og Jena hadde Gunnerus de aller beste forutsetningene for sitt arbeid i Trondheim. Han hadde solid erfaring med livet ved et universitet, med vitenskapelige selskap og frimurervesen og han hadde fått gode ferdigheter i karriere- og nettverksbygging, inkludert finansiering av vitenskapelig aktiviteter. Han var velkjent med publiseringsprosessen i forskningen og betydningen av kunnskapsdeling og formidling.

Sammen med rektor ved Trondheim Katedralskole Gerhard Schøning og etatsråd Peter Fredrik Suhm ble det Trondhjemske Selskab etablert i 1760. Da selskapets «Skrifter» ble startet i 1761 var valget strategisk; det skulle publiseres på dansk som var folkemålet og ikke latin og korrekte naturtro illustrasjoner var sentralt. Selv Carl von Linné var imponert. Vitenskapsselskapet fikk kongelig godkjenning i 1767 og DKNVS Skrifter er i dag en av de eldste vitenskapelige tidsskrifter i verden som fremdeles utgis. Gjennom mer enn 200 år var serien en viktig byttekapital for å øke biblioteksamlingene ved DKNVS biblioteket.

Har bevart nasjonal skriftkultur

Gunnerus døde på en visitasreise til Kristiansund i 1773, men hans ideer og selskapet, museet og biblioteket ble livskraftige institusjoner. Biblioteket fikk plass sammen med museum og vitenskapsselskap i Trondheim Katedralskole nye bygning i 1787, men i 1866 ble det flyttet ut av bysentrum til nåværende nybygg på Kalvskinnet. Fra en beskjeden begynnelsen vokste biblioteket gjennom testamentariske gaver og donasjoner fra medlemmer og venner. Gerhard Schønings boksamling ankom biblioteket i 1781 og økte biblioteksamlingene fra 3000 til 15000 bind. Dette var starten på en lang rekke store og små gaver av bøker, manuskripter, kart og musikktrykk.

Takket være Gunnerus' initiativ har biblioteket en stor del av vår felles nasjonale skriftkultur bevart i Trondheim med dokumenter gjennom mer enn 700 år, en del finnes sågår ikke andre steder. Biblioteket var allerede fra starten fritt tilgjengelig og gratis. Gjennom 250 år har ambisjonene og mulighetene skiftet; fra ideen om et universalbibliotek, til museumsbibliotek for Trøndelag, til sentralbibliotek for faglitteratur for det nordenfjeldske Norge, før biblioteket gikk inn i Universitet i Trondheim, senere ble AVH og deretter NTNU. DKNVS-biblioteket ble overført til Staten i 1984.

Nye muligheter med digitalisering

Informasjon om alle bøker, manuskripter og andre objekter i samlingene er i dag tilgjengelig for hele verden via Oria-systemet, og i overkant av 100.000 manuskripter og fotografier finnes fulltekst digitale. Gunnerusbiblioteket har i dag en attraktiv lesesal og økende besøkstall, mens bruken av de digitale samlingene har steget langt mer. Med digital tilgjengelighet for hele verden viser det seg at de gamle historiske biblioteksamlingene er langt mer allsidige, unike og etterspurte enn opprinnelig antatt. Flere dokumenter og arkiver er også på Norsk dokumentarvs liste.

Økt digitalisering vil føre til flere muligheter for utforskning av samlingene og brukermedvirkning. En viktig målsetting er også å kunne utveksle metadata med andre relevante digitale kilder og lenke Gunnerusbibliotekets digitale objekter med tilsvarende ved andre bibliotek, museer og arkiv. Parallelt med den digitale utviklingen oppleves også en fornyet interesse for de genuine, fysiske objektene i samlingene med sin kontekst og stemning. Gunnerusbiblioteket er blitt beskrevet som et opplysningstidslaboratorium med sine mangfoldige og godt bevarte 1700-talls samlinger. I dette laboratoriet tilbyr digital humaniora teknologier og metoder for tekstanalyse og visualisering av nye sider av samlingene og forskere og studenter kan inviteres inn i tidsmaskinen. Med oss på reisene inn i de historiske samlingene tar vi også med Gunnerus og NTNU sin visjon om søken etter kunnskap for en bedre verden.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»