Hva vil Husebekk med Ex.phil?

Staten og kapitalen ønsker større innflytelse over det som skjer på universitetene. Da er det universitetets oppgave å holde igjen, skriver Svein Anders Noer Lie.
Anne Husebekk er rektor ved UiT - Norges arktiske universitet. Svein Anders Noer Lie er kritisk til forslaget hennes om et felles første år for alle studenter.
(Foto: Lars Åke Andersen, UiT)

Anne Husebekk er rektor ved UiT - Norges arktiske universitet. Svein Anders Noer Lie er kritisk til forslaget hennes om et felles første år for alle studenter. Foto: Lars Åke Andersen, UiT

Universitetets rektor ved UiT, Anne Husebekk, ønsker å revidere exphil (Khrono 21.02). Husebekks utspill kommer ikke i form av argumentasjon, men foreligger mer «som et signal» (i forbindelse med OsloMet sitt forsøk på å erstatte exphil med tecfil).  Det er derfor vanskelig å tolke eller mene noe om hva hun ‘egentlig sier’. Mye av dagens politikk utformes i dag via en type ‘signalisering’, der selve beslutningsvedtaket bare er en ren formalitet. Man kan derfor fort havne i den situasjonen at en mer enn 200 år lang undervisningstradisjon forsvinner uten at et eneste reelt argument har kommet på bordet. Dette kan skje - selv på det sted hvor argumenter og begrunnelser står i høysetet. Derfor denne ytringen. 

Ikke noe å «slippe unna»

Filosofi har i en eller annen form vært en del av universitetsutdannelsen helt siden universitetene oppsto i Europa på 1200-tallet, og det vi dag kjenner som exphil har i en eller annen form fulgt den norske studenten helt siden opprettelsen av universitet i Oslo i 1813. Exphil gir studentene en inngangsport til å forstå og bedre tilegne seg det man driver med på et universitet. Enhver virksomhet, ethvert yrke trenger karakteregenskaper i tillegg til kunnskap. For å «produsere» kunnskap av høy kvalitet trenger man bl.a. å utvikle egenskaper som selvstendighet, kritisk sans, formidlingsevne, evne til å sette ting i sammenheng samt fordype seg, mm. Alle universitetsutdanninger krever dette. I Norge gis dette i form av exphil. I den anglosaksiske tradisjonen (som vi har hentet bachelor og mastersystemet fra) i form av liberal arts. Det exphil er ment å gi, er ikke noe hverken studenter eller universitetsledelse eller andre burde ønske «å slippe unna» med mindre de ikke egentlig ønsker å gå på eller drive et universitet. 

Sosiologene sier at vi har forlatt industrisamfunnet og er på full fart inn i kunnskapssamfunnet. For universitetet betyr det at verdien av det universitetet driver med er blitt langt viktigere for samfunnet forøvrig. «Kunnskap er den nye oljen» sies det. Den nye økonomiens grunnlag er og vil i stadig større grad bli avhengig av et høyt kunnskapsnivå i befolkningen. Erkjennelsen av denne situasjonen har ført til at staten og kapitalen har ønsket en langt større innflytelse over det som skjer på universitetene. Universitetene får økte budsjetter, men må også tåle økte krav om «gjenytelser» og en langt mer vertikal beslutningsstruktur der signaler fra og beslutninger i departementet forplanter seg følgeriktig nedover beslutningsnivåene. En lydig rektors fokus vil da være rettet mot universitetets samfunnsnytte. UiT skal være et «en drivkraft for næringslivet i nord» (jfr. UiTøs strategidokument) og score høyt på kvantitative mål forproduksjon av vitenskapelig arbeid.

Nytte må være underordnet

I denne situasjonen er det egentlig universitetets oppgave ‘å holde tilbake’. Man kan på mange måter ikke klandre myndigheter og næringsliv for å ønske å dra nytte av de fruktene et universitet skaper. Men på et universitet vet man at hvis kunnskap skal ha kvalitet må den være utvikla under vilkår der nytteverdien er fundamentalt underordna. God kunnskapsproduksjon utvikles ved at kunnskapen er et mål i seg selv. Kunnskap som utvikles med henblikk på et bestemt formål, enten ideologisk eller økonomisk, vil typisk gi kunnskap med lav kvalitet. (Jfr. dette universitetets mislykkede innsats for å utvikle torskeoppdrett, der nyttefokuset kom i veien for normal kritisk forskning).  

Etter min meninggir Husebekk her uttrykk for en utbredt misforståelse av situasjonen vi befinner oss i. I dagens situasjon, hvor kunnskapens samfunnsmessige betydning øker sterkt, bør man ikke svekke de prosessene som gir kunnskap kvalitet, men derimot forsterke dem.  Universitetets selvstendighet og autonomi bør ikke bygges ned, men tvert imot hegnes om sterkere enn noen gang. Rektors rolleforståelse bør være fokusert på å forsvare og representere de interne prosessene som gjør vitenskapelig kunnskap verdifull, ikke mot å tjene de som har kortsiktig nytte av å utnytte vitenskapens autoritet og status, og som for øvrig ikke har ofret «kunnskapens natur og vesen» en tanke.  I en tid med store endringer gjelder det å holde tunga rett i munnen. For det som undergraver kunnskapssamfunnet er ikke mangel på anvendbar kunnskap, men forvitring av kunnskapens kvalitet.

Dette innlegget ble først publisert i Nordlys


Universitetets selvstendighet og autonomi bør ikke bygges ned, men tvert imot hegnes om sterkere enn noen gang.

Svein Anders Noer Lie, førsteamanuensis
Relaterte artikler

Ytring:

Universitetene må være sentrale i ny kompetansereform

Jeg tror tiden inne for å diskutere et felles første år for alle studenter, i alle fall at en del av det første året brukes til generisk kunnskap, skriver Anne Husebekk i denne ytringen.

Ytring:

Faglighet for fremtidens utdanning

« I forhold til den utviklingen vi har sett innenfor studieprogramutvikling, vil det å innføre et generelt førsteår som er likt for alle være direkte ødeleggende for faglighet og sosialt miljø», skriver Anne Charlotte Torvatn i denne ytringen, hvor hun går i rette med synspunktene fremmet av UiT-rektor Anne Husebekk.

Exit ex.phil?

Statsråden er skeptisk til forslag om et felles førsteår for studenter

Bør dagens innføringsemner ex.phil og ex.fac erstattes av ett, felles første år? UiT-rektor Anne Husebekk foreslår dette. Statsråd Iselin Nybø er skeptisk avventende.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.

Ytring:

Et steg nærmere Nordens beste studieby?

Trondheim kommune lover å stille med 7,5 millioner kroner til å rassikre Nidelva, gitt at NTNU også bidrar med penger. De pengene må komme raskt, skriver inn- og utgående styreledere i StudbyTrondheim.