Knefall? Det er vi som leder an i den grønne utviklingen

Direktør for NTNU Energi svarer på kritikken fra MDGs talsperson i forbindelse med konferansen Energy Transition. - NTNU løper olje- og gassnæringens ærender, skrev Ask Ibsen Lindal.
- Hovedpoenget med Energy Transition initiativet er å sette i gang forskning på hva som er nødvendige rammebetingelser for å endre energisystemene fra det det er i dag til hva det kan og må bli i fremtiden, skriver Johan Hustad.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Hovedpoenget med Energy Transition initiativet er å sette i gang forskning på hva som er nødvendige rammebetingelser for å endre energisystemene fra det det er i dag til hva det kan og må bli i fremtiden, skriver Johan Hustad. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Tilsvar til kronikk av Ask Ibsen Lindal.

Konferansen Energy Transition ble arrangert for andre året i 2018. Konferansen er en del av et strategisk samarbeid mellom NTNU og Statoil (nå EquiNor). Dette er et likeverdig samarbeid rent økonomisk hvor begge parter bevilger likt antall kroner til alle aktiviteter. Det er også et åpent initiativ der i inviterer med andre samfunnsaktører og industri på lik linje med Statoil.

Samarbeidet har et omfattende akademisk nettverk med solide universiteter og institutter som MIT, Cambridge, Oxford, Imperial College, TU Berlin, IIASA, The Joint Global Change Research Institute, DIW Berlin m.fl. Etter konferansen ønsker IEA å knytte sterkere samarbeid. Vi er stolte av å ha med ledende akademiske aktører og industri, og vet at det er nødvendig for å gjøre mer enn å spå om fremtiden – vi skal lede an i det grønne skiftet.

Hovedpoenget med Energy Transition initiativet er å sette i gang forskning på hva som er nødvendige rammebetingelser for å endre energisystemene fra det det er i dag til hva det kan og må bli i fremtiden. Slike endringer er avhengige av politiske føringer (insentiver, skatter osv.), industrien selv (investeringer, risikobetraktninger ++) og forsknings- og kunnskapsmiljøene (forskning, utdanning og innovasjon). Uten dette såkalte triple-helix samspillet, vil svært lite skje av faktisk endring.

Veien til grønn lønnsomhet

Eksempler på dette er fremvoksende solkraft, vindkraft og batterier som muliggjør utvikling og installasjon av fornybar energi og lagring. Denne dynamikken mellom disse initiativene er helt avgjørende og fører til lærekurver hvor kostnader på teknologi og systemer vil bli redusert med i gjennomsnitt 20% for hver dobling av investert kapital. Dette finnes det mye forskningsbasert kunnskap om, og dette brukes i utformingen av nye insentiver for industriell utvikling og forskningsprogrammer for Universiteter og Institutter.

Derfor samarbeid mellom både myndigheter, industri og FoU – miljøer. Derfor også samarbeid med Statoil som er en muliggjører for nye investeringer innen fornybar energi og hvor de bruker sin unike kompetanse fra olje/gass og maritim virksomhet. De har allerede blitt verdensledende innen flytende havvind med verdens første flytende havvindpark i Skottland.  Havvind er i ferd med å bli en lønnsom fornybarnæring, på linje med vannkraft.

Å involvere studenter i arrangementer er kjempeviktig! Ja, Statoil er selvsagt interessert i NTNU sine studenter, og har rekruttert herfra siden de startet – det er fordi vi har svært dyktige studenter, og en relevant utdanning.  

Men det er ikke årsaken til at studentene inviteres til en lang dag med faglig påfyll! Som universitet vet vi at studentenes involvering og deltakelse er svært viktig, både som diskusjonspartnere, korrektiv, og som de som skal se fremover, og gå ut i industri og arbeidsliv og gjennomføre endringer. Studentene skal utvikle de løsningene som vi professorer på NTNU ikke aner hvordan vil se ut i fremtiden (som min gode kollega og prof emiritus Arne Bredesen alltid sier). Dette har vi sett i utviklingen av i mange ulike sammenhenger innen vannkraft, metallindustri og olje/gass, og dette vil også komme innen nye områder innen fornybar energi. Uten studenter – ikke noe Universitet! Og i hvert fall ikke noen rask utvikling i industrien. Studentenes engasjement er helt vitalt for et Universitet, slik er det også med ditt engasjement, Ask, veldig positivt og nyttig i diskusjonen av fremtiden vi skal bevege oss inn i. Som ingeniør innen fornybar energi kommer du til å bidra til den teknologiske utviklingen i grønn retning. Som politiker vil du jobber for at de offentlige insentivene legger til rette for en slik utvikling, slik du mener det er riktig å gjøre det. Det er nettopp dette samspillet mellom akademia, industri og politikk som er nøkkelen til det grønne skiftet. Så skal vi fortsette diskusjonen om detaljene.

Naturgass

Når det gjelder naturgass så tror de fleste at naturgass i hovedsak brukes til kraftproduksjon (elektrisitet). Virkeligheten er at over 50% av naturgassen i Europa (hvor Norge eksporterer i all hovedsak sin naturgass) brukes til oppvarming og matlaging - bare en fjerdedel går til kraftproduksjon. Resterende 25% går til industriell bruk i høytemperatur industrielle prosesser (produksjon av ulike produkter i industrien som krever høy temperatur). Når IEA og DNVGL, blant andre, lager prognoser for fremtiden for naturgass, er det basert på disse opplysningene samt hvordan og hvor hurtig kan dette endres til reelle alternativer (solvarme, varmepumper, endring av oppvarmingssystemer i husene, energiøkonomisering….). Derfor er naturgass i prognosene viet en fortsatt stor rolle fordi endringene vil ta lang tid. Dette handler ikke om holdninger eller motstand mot endringer. Det kan godt være IEA/DNVGL tar feil, og de ble utfordret på dette på konferansen, og at de har underestimert fremdriften for sol/vind og andre fornybare. Ingen har fasit på fremtiden, det er derfor vi forsker sammen for å både finne løsninger, og forbedre utviklingsanalysene

Så er det sol, vind og andre fornybare. Spesielt sol og vind er det vi kaller uregulert kraft som fører til store svingninger i kraftpriser. Og som ordbruken sier, den er uregulert. Hva betyr dette? Når det ikke er sol eller det blåser, produseres det ikke strøm. Når det både er sterk sol og vind har erfaringer så langt vist at man må kvitte seg med strøm til svært lave priser, endå betale for at noen vil ta imot strømmen for å si det litt enkelt. Vi må finne løsninger som motvirker denne ubalansen, og det er her naturgass sannsynligvis vil og må spille en rolle i lang tid fremover. Med mindre vi ønsker mer kullkraft eller kjernekraft.  Det finnes karbonfangstløsninger for gassen, som også vil bidra til å oppfylle 2 graders målet i Parisavtalen.

Universitetenes oppgave

I min innledning til konferansen sa jeg det må kommeendringer de nærmeste årene som vil fremstå nærmest som en revolusjon. Dette står jeg ved, og dette tror jeg på. NTNU har hatt en «mission oriented» tilnærming til samfunnsutviklingen, og har vært med på å utvikle både vannkraften over 100 år, verdens mest miljøvennlige lettmetallindustri over mer enn 50 år og senere olje/gass industrien over 50 år med et utgangspunkt som har vært begrenset (for å si det mildt). Det er ikke mindre enn imponerende! Vi skal lede an på samme måte i forskning og utdanning for behovene i et fremtidig klimavennlig energisystem. Og vi vet at det haster enda mer denne gangen.

Nei dette er ikke siste gang vi avholder en slik konferanse, tilbakemeldingene er veldig gode, foreløpig med ett unntak. Og ja, vi kommer til å invitere studentene neste år også!

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.