UA mener:

Hva skal universitetene med egne aviser?

Rektor Dag Rune Olsen vil ha eget styre med på å flytte den redigerende myndighet bort fra eget universitet. Det bør han ikke få lov til.

Publisert Sist oppdatert
Redaktør i Universitetsavisa, Tore Oksholen.

Ledelsen ved UiB har åpenbart vært misfornøyd med sin egen avis På Høyden over lengre tid. Denne misnøyen har nå kulminert i at man går inn for å legge den ned i sin nåværende form. Som en fugl Fønix skal avisa gjenoppstå med fjær lånt fra konkurrenten på andre siden av Langfjellene. Khrono, etablert og eid av Oslomet, som selv ble etablert som universitet for kort tid siden, skal overta det journalistiske ansvaret for dekning av gjøren og laden ved UiB.

Basert på publisistisk sedvane – et redaksjonelt uavhengig medium kan bare ha én ansvarlig redaktør – blir redaksjonelle myndigheten med dette flyttet bort fra eget universitet. Den blir dermed lagt hos en redaktør som i dag lønnes av en institusjon med strategiske interesser som ikke nødvendigvis er de samme som UiBs.

Det fins måter å komme rundt denne utfordringen på. Man kan skrive en ny formålsparagraf for en nasjonal universitetsavis, og man kan fordele eierinteressene på nytt, slik at UiB og Oslomet blir likestilte eiere. Det er et forhandlingsspørsmål.

Men om det er slik at man gir fra seg den redigerende myndighet til en avis som eies av en konkurrent, er etter undertegnedes oppfatning strategisk uklokt. Fordi:

På kort sikt kan antakelig rektor Olsen cashe inn økt oppmerksomhet. UiB-ledelsens utspill om dette og hint får ventelig mer spalteplass i ei avis som ledende aktører i UH-sektoren følger med på. Samtidig risikerer man at hva som foregår lenger nede i organisasjonen blir mørklagt.

Den potensielt mest skadelige bivirkningen er likevel denne: Om hendelser ved UiB som man lokalt opplever som viktig, ikke når opp i den redaksjonelle prioriteringen fordi hendelser andre steder oppfattes som viktigere – da har både ledere og ansatte ved UiB et problem.

Satt på spissen: Det viktigste er ikke hvor positivt man skriver om hva som foregår ved UiB – men at man overhodet skriver om det.

Selve ideen om én, nasjonal avis for en bestemt sektor framstår for øvrig som gammelmodig. Det var en gang i tida sånn at bøndene hadde sin avis, arbeiderne sin, næringslivsfolket sin. Dagens virkelighet er sånn at ulike sektorer griper inn i hverandre, forskergrupper har samkvem på kryss og tvers over hele kloden. Universitetsledere samarbeider og konkurrerer, nasjonalt som globalt.

Man kan ha sympati for behovet universitetsrektorer og andre ledere i UH-sektoren har for en nasjonal talerstol. Det viktige må likevel være å synliggjøre mylderet av aktiviteter på alle plan ved de ulike institusjonene.

Det virker ikke som om rektor og direktør ved universitetet i Bergen har helt klart for seg hva man skal ha en universitetsavis til. Hadde de visst det, kunne man tenke seg at de forsøkte å gå i dialog med redaktør/styreleder for å trekke den i ønsket retning. Dette kan godt gjøres uten å komme i konflikt med Redaktørplakaten. I stedet innstiller man altså på å overlate journalistikken av hva som hender ved UiB til en annen avis ved en konkurrerende institusjon.

Forslaget om nedlegging skal opp til behandling i UiBs styre den 31. mai. Vi ser fram til å lese begrunnelsen.