Khrono landet rundt?

«Vil legge ned På Høyden». Overskriften slo mot meg da jeg leste meg gjennom nyheter fra de uavhengige universitetsavisene tirsdag morgen. Umiddelbart var jeg overbevist om at det måtte være en sak som var blitt lagt ut allerede søndag, altså 1. april. Men nei. Det var hverken aprilspøk eller fake news.

Saken er likevel mindre dramatisk enn overskriften tyder på. Rektor Dag Rune Olsen ønsker å flytte På Høyden-redaksjonen til Oslo Met-baserte Khrono, som har ambisjoner om å bli et nasjonalt nyhets- og debattorgan for sektoren. Khrono sendte for en tid tilbake ut en føler til de andre universitetene om å bli medeiere i avisa, noe blant andre NTNU inntil videre har takket nei til. UiB har altså, uten den eksisterende redaksjonen i På Høydens vitende, gått i forhandlinger med Khrono om medeierskap.

På Høydens ansvarlige redaktør Dag Hellesund mener UiB gjennom å slå sammen redaksjonene fjerner en kritisk, lokal røst, som med begrensede ressurser har arbeidet iherdig med kritisk nyhetsstoff. Jo større nedslagsfelt en slik avis har, jo mindre relevant oppleves den for dem som først og fremst er interessert i stoff fra sin egen institusjon. Det er en kritikk som også tidvis framkommer mot Khrono.

Lurt å avvente

Samtidig har de fleste av disse nettavisene svært trange rammer, trolig også i forhold til de samme institusjonenes tradisjonelle informasjonsavdelinger, som tilrettelegger «nyhetsstoff» som først og fremst har som mål å styrke deres omdømme. Sannsynligvis får redaksjonene ved for eksempel UiB, NTNU og Høgskolen i Molde mye ut av små ressurser, men det kunne blitt enda bedre med større redaksjoner.

Det er derfor ikke til å undres over at det diskuteres hvorvidt én større, nasjonal redaksjon kan bidra til enda bedre uavhengig journalistikk om sektoren. Det er ikke unaturlig at initiativet kommer fra Khrono, som er den aktøren som så langt tydeligst har gått i bresjen for å se ut over sin egen institusjon i sin nyhetsdekning.

I en perfekt verden ville vi hatt én nasjonal nyhetsavis om sektoren, mens de ulike institusjonene hadde sin egen for lokalt stoff. Én mulighet i så måte kunne være å ruste opp forskning.no. Denne publikasjonen drives etter redaktørplakaten, men har i dag en klar dominans av tradisjonell forskningsformidling. Hvis dette kunne suppleres med en tydeligere vektlegging av kritisk journalistikk om sektoren, ville en slik aktør i prinsippet kunnet fylle det rommet som Khrono nå ønsker å legge beslag på. Da måtte det naturligvis handle ikke bare om forskning, men også om undervisning og om høyskole- og universitetspolitikk. 

Inntil det skjer, tror jeg de institusjonene som i dag har egne nettaviser, gjør lurt i å være avventende overfor Khronos initiativ. Selv om vi kunne ønske at alle avisene fikk mer muskler, fyller de også i dag viktige funksjoner som det er vanskelig å ivareta for en nasjonal publikasjon.

Men til tross for at jeg alt i alt ikke tror medeierskap er veien å gå, er Khronos mer nasjonale profil klart rosverdig. Det er nemlig en lang rekke universiteter og høgskoler som ikke har uavhengige nettaviser i det hele tatt, og som så vidt jeg vet heller ikke har planer om å skaffe seg en slik. Dette gjelder også flere av de større universitetene. De foretrekker vel å la informasjonsavdelingene presentere pyntede nyheter om sine institusjoner, uberørt av den uavhengige journalistikkens normer. Nylig har for eksempel en debatt ved Høgskolen i Sørøst-Norge om en fest for å markere (sannsynlig) universitetsstatus havnet i Khrono, fordi en del ansatte er misfornøyde med valget av lokale. Opprinnelig ble denne kritikken sendt på e-post til de ansatte. Høgskolen har nemlig ikke en uavhengig nettavis, som ville vært den naturlige arena for kritiske spørsmål.

For å ivareta en kritisk offentlighet om sektoren, er det derfor svært viktig at det finnes aviser som har en nasjonal horisont. Det er nemlig ikke alle institusjoner som vil bidra til en slik offentlighet om seg selv.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.