Gjesteskribenten:

Studenter bør lære hvordan Kina styres før de reiser dit

Jeg håper NTNUs rektor og andre rektorer kommer hjem fra Kina med god kunnskap om landet. Men jeg er redd for at de har lært lite om kommunistpartiets avgjørende rolle i kinesisk samfunnsliv.
Mens studenter i 1989 forlangte demokrati på den Himmelske Freds plass, står dagens studenter i kø for å bli partimedlemmer.
(Foto: Chinese Embassy)

Mens studenter i 1989 forlangte demokrati på den Himmelske Freds plass, står dagens studenter i kø for å bli partimedlemmer. Foto: Chinese Embassy

I vinter krevde kinesiske myndigheter at samtlige utenlandske utdanningsinstitusjoner i Kina må ha et partimedlem som viserektor. I tillegg skal en egen partienhet ha innsyn i og innflytelse over driften. BI er blant de som har operert i Kina i mange år, men studiesjef Sissel Hammerstrøm for BIs Kinaprogram er i Aftenposten lite kritisk til presset mot akademisk frihet. 10. april er hun referert på at BIs kinesiske ansatte visstnok har «anledning til å melde seg inn i kommunistpartiet, slik alle kinesiske borgere har». Dersom dette er riktig referert, må vi spørre hva BIs studenter i Kina egentlig lærer. Uttalelsen viser at man har misforstått hva kommunistpartiet i Kina er, og hvem som kan bli medlem.

Kinas kommunistparti er nemlig en eksklusiv eliteklubb, og ikke noe «vanlige» kinesere kan bli medlem av. Forstår man ikke dette, forstår man ikke Kina.

Studenter i kø for å bli partimedlem

Kommunistpartiet er, som Xi Jinping sier, både nord, sør, øst og vest. Partiet er overordnet alt. Men partiet er ikke et politisk parti slik vi forstår det i vår vestlige betydning av ordet. Da jeg studerte kinesisk politikk ved Fudan i begynnelsen av 2000-tallet, var en av de kinesiske medstudentene særdeles opptatt av å bli best i klassen. Han arbeidet dag og natt, fordi han var på vei til å bli tatt opp som medlem i det kinesiske kommunistpartiet. For å lykkes med dette, var det avgjørende med fremragende resultater.

Bare de beste elevene fra videregående skole får gå videre på universitetet i Kina. Blant denne allerede svært selekterte gruppen, er det noen ytterst få prosent som får adgang til partiet. For å bli medlem, må man for det første være blant de beste studentene med strålende resultater. Deretter må man overbevise inntakskomiteen om at man er rettroende i henhold til kommunistisk ideologi. Så trengs det anbefalingsbrev fra to andre partimedlemmer. Man må også gjøre rede for sine foreldres politiske bakgrunn. Etter grundig intervju med inntakskomiteen, får man først ett års prøvemedlemsskap. Dersom man til slutt får adgang, må man i en følelsesmessig seremoni sverge ed på partiets flagg på at man skal være lojal til partiets formål.

Til tross for de vanskelige kravene, er det svært attraktivt å bli medlem. Mens studenter i 1989 forlangte demokrati på den Himmelske Freds plass, står dagens studenter i kø for å bli partimedlemmer. I 2011 søkte 22 millioner kinesere om å bli medlem. Bare 3 millioner slapp inn. Xi ønsker å redusere veksten i partimedlemmer, for å holde medlemsbasen som en eksklusiv eliteklubb. I dag anslås medlemstallet å være mellom 90 og 100 millioner personer. Det er blant disse medlemmene ledere på ulike nivåer plukkes fra. Uten medlemsskap er det svært vanskelig å få gode jobber i landets offentlige system. Akademisk frihet er underordnet partiets hensyn, noe som gjør at kravet om kinesisk ledelse ved vestlige institusjoner er svært kontroversielt.

«Politisk sekt»

Det viktigste for det kinesiske lederskapet er å sørge for at partimedlemmene holdes fornøyde. Siden dette er de smarteste og mest ressurssterke innbyggerne i Kina, demper det sjansen for opprør når denne gruppen holdes fornøyd. Derfor er det liten opprørstrang blant kinesiske studenter i dag. Som ettpartistat og diktatur har ikke Kina noe fungerende sivilsamfunn. Det finnes ingen demokratiske organisasjoner som kan påvirke statsmakten utenfor partiet, slik vi har i vestlige land. Kinesiske studentorganisasjoner er underlagt partiet, slik hele sivilsamfunnet er. Tilløp til egenorganisert aktivitet slås raskt ned, fordi organisasjoner utenfor partiets kontroll kan utvikle seg til opposisjonelle bevegelser.

Hvis man opererer i Kina, og tror at partiet er til forveksling likt et stort og sterkt vestlig demokratisk parti, har man misforstått noe helt grunnleggende. Det er alvorlig hvis Norge sender studenter til Kina, og studentene ikke lærer denne helt grunnleggende egenskapen ved det kinesiske samfunnet. For hvilken hensikt er man da i Kina? Er vi i Kina for å lære å rope «ganbei» sammen med kinesiske partimedlemmer? (ganbei=tømme glasset) Selv om det kan være legitimt å handle og samarbeide med Kina, skylder man å vite hvem, og hva, man har med å gjøre.

Egentlig er ikke begrepet «parti» godt for å forstå de som styrer Kina. Parti er noe som i våre ører har en demokratisk klang, der alle kan bli medlemmer og drive legitim påvirkning av samfunnet. Kanskje kan begrepet «politisk sekt» bedre illustrere kommunistpartiet i Kina. De som er på innsiden, regulerer hvem som får slippe til, og har et autoritært lederskap som styrer hvordan medlemmene skal tenke.

Uansett hvem norske representanter møter i Kina, vil de etter alt å dømme være medlemmer av et kommunistparti de har sverget en ed for. De er ideologisk renset i Maos, Dengs og Xis ideologi, som setter partiets hensyn foran akademisk frihet.

Jeg vet altså ikke hva rektorene som har vært i Kina, tar med seg hjem. Men fra meg får de iallfall ett tips: Sørg for at studenter vi sender dit, ikke bare lærer å lete etter eksport-muligheter. Studentene bør også læres opp i landets politiske system.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ny rapport: 9 av 10 masterstudenter får relevant jobb

Langt de fleste som tar masterutdanning har etter få år en jobb som krever kompetansen deres. Andelen som ikke hadde trengt master varierer mellom faggruppene. 

Studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNU-nett

En tabbe førte til at studenters helsedata lå åpent tilgjengelig på NTNUs intranett i to år før man oppdaget hva som hadde skjedd.

Stort engasjement for nybygget ved Studentersamfundet

Nybyggkomiteen ved Studentersamfundet har fått inn over 1500 forslag fra medlemmer og frivillige på hvordan det nye bygget skal se ut. Torsdag kveld blir tre ferdige forslag avduket på huset.

Ytring:

Campus… men hva så?

«Også vi tapere må avslutte Campus-saken, f.eks. ved å gråte noen tårer over forsømte muligheter», skriver professor emeritus Arne b. Johansen i denne ytringen.